Problemer med mor

[Gjest leiavsinmor!]

Jeg hadde bursdagsselskap for 14 dager siden. Moren min oppfører seg alltid så barnslig. Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre alle fornøyde, men hun blir aldri fornøyd.

mine foreldre har vært skilt i 18 år, men jeg må allltid ha to bursdager da mamma ikke klarer å se pappa.

Jeg valgte å ikke ha bursdag i år siden det blir så mye mas, men familen kom innom på forskjellige dager likevel.

Mamma så gaven jeg fikk av pappa og kona hans og spurte om de hadde vært hos meg. Jeg sa da at de hadde ringt og spurt om de kunne ta seg en tur.

Etter dette forandret hun seg til det enda verre. hun snurpet munnen sammen og var dritsur. Det endte med at hun dro i sinne (slik er det nesten alltid).

Hun fikk sagt før hun dro at det var forskjell på folk, at pappa og kona hans var bedt i bursdag men ikke henne. Da sa jeg at hun hadde missforstått hva jeg hadde sagt og at jeg var lei av den barnslige oppførselen hennes.

Ungene måtte høre og se på dette. De er 8 og 2.

Nå har jeg ikke hørt fra henne på 14 dager, men fikk mld i går at hun lurte på om jeg var hjemme i dag så hun kunne gi ungene penger på til 17 mai.

Jeg har ikke svart henne. Det samme skjer hver gang. Det skal gå en tid så er liksom alt glemt. Slik er det ikke for meg.

hun bor like ved, men har aldri sett ungene på 17 mai. De vet ikke hvem mormor er, sier bare hun er mora mi.

Så har jeg en alt for stor samvittighet, slik at jeg føler meg den slemme for at hun ikke får gitt ungene penger til 17 mai. Alt blir jo ikke bra med penger!

Dette har pågått i årevis og jeg er nå dritt lei av at hun sårer meg.

Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

[Jølsen]

Be gamla drite og dra.

[Gjest leiavsinmor]

Be gamla drite og dra.

Er ikke så lett når det er sin egen mor. Jeg håper hele tiden at hun skal forandre seg. Skjønner ikke at noen kan være så vemmelige mot sitt eget barn og ikke være glad i barnebarna sine.

[Lillemus]

Jeg tror jeg hadde sprukket totalt og sagt i rene ord at jeg ikke hadde giddet å ha noen bursdag fordi hun ikke orket å se faren min som jeg tross alt er glad i, på lik linje med at jeg er glad i henne, og at jeg ikke hadde overskudd og/eller råd til å ha to selskaper.

Og at om hun skal komme til deg så har hun å oppføre seg som folk ellers kan hun bare holde seg unna og det å kjøpe seg god samvittighet kan hun bare glemme, for det nytter ikke.

[laban]

Voksne mennesker kan selv velge hva de vil delta på. Inviter til selskap eller "åpent hus", ikke ta spesielle hensyn til andre enn deg selv og de du bor sammen med - og fortell hvordan opplegget er hvis hun spør.

Velger hun da å holde seg borte, får det bli hennes sak. Du har en far selv om det ikke er mannen hennes.

Forsøk så godt du kan å ikke la det gå ut over neste generasjon. Jeg hadde nok prøvd å holde hennes forhold til barnebarnas 17.mai-feiring separat fra min egen bursdag. Men jeg forstår godt at du blir frustrert. Min søsters svigerfamilie har noen som oppfører seg like barnslig, og det har vært en slitsom balansegang i alle år (inntil "hatobjektet" avgikk ved døden).

[Gjest leisinmor]

Jeg tror jeg hadde sprukket totalt og sagt i rene ord at jeg ikke hadde giddet å ha noen bursdag fordi hun ikke orket å se faren min som jeg tross alt er glad i, på lik linje med at jeg er glad i henne, og at jeg ikke hadde overskudd og/eller råd til å ha to selskaper.

Og at om hun skal komme til deg så har hun å oppføre seg som folk ellers kan hun bare holde seg unna og det å kjøpe seg god samvittighet kan hun bare glemme, for det nytter ikke.

Det er ingen som kan forstå hvordan hun oppfører seg uten å ha sett henne.

Siden jeg ikke skulle ha bursdagsselskap ringte hun og sa at hun, mormor og søsteren min skulle komme innom med gave.

Greit nok det. De skulle komme i 17 tiden, så jeg lagde litt mat til dem. Hun har nettopp fått konstantert cøliaki, men har ikke brydd seg så mye om å følge dietten. Jeg lagde lasagne og tenkte hun helle fikk ta vekk lasagneplatene.

HUn ble sur da hun så jeg hadde laget lasagne, sa at hun var sulten og fikk dra å kjøpe seg mat. (jeg hadde jo ikke sagt jeg skulle lage mat til dem, de skulle bare komme innom).

Jeg sa da at hun fikk heller dra. Så sa hun spydig at hun fikk spise bare salaten da.

Jeg var så sint inni meg at jeg skalv. Forbanna kjerring.

Så klaget hun på at frsøren hennes var død nå, bare 29 år gammel og akkurat hadde født et barn. Også nå som endelig hun hadde funnet en frisør hun likte. Det var synd!

Jeg ble da enda mere sint!

Da hun til slutt gikk og furtet for at hun trodde pappa var bedt hit en annen dag, men ikke henne sa jeg hun kunne dra. Maken til oppførsel skal man lete lenge etter.

Nå får jeg dårlig samvittighet for at hun ikke får komme hit og gi ungene penger. Dumme meg.

Huin ber ikke om å få se ungene. Har passet han eldste på 8 år 1 gang, og aldri minstemann.

Hun bor 10min ifra, men kjenner ikke barnebarna sine.

Alltid skal hun lage bråk hver j...bursdag.

Jeg har alltid to selskaper så hun slipper å treffe pappa, men lager bråk likevel. Hva gjør jeg da?

Det er bare så trist, det går utover resten av familien også at den kjerringa knekker meg psykisk!

Takk for at derre orket lese dette. Måtte bare få ut litt frustrasjon i dag og har ingen å prate med nå.

[Gjest leiavsinmor]

Voksne mennesker kan selv velge hva de vil delta på. Inviter til selskap eller "åpent hus", ikke ta spesielle hensyn til andre enn deg selv og de du bor sammen med - og fortell hvordan opplegget er hvis hun spør.

Velger hun da å holde seg borte, får det bli hennes sak. Du har en far selv om det ikke er mannen hennes.

Forsøk så godt du kan å ikke la det gå ut over neste generasjon. Jeg hadde nok prøvd å holde hennes forhold til barnebarnas 17.mai-feiring separat fra min egen bursdag. Men jeg forstår godt at du blir frustrert. Min søsters svigerfamilie har noen som oppfører seg like barnslig, og det har vært en slitsom balansegang i alle år (inntil "hatobjektet" avgikk ved døden).

Hun har ingen ønsker om å se barna på 17 mai. Har aldri sett eldstemann gå i toget.

Hun ville bare komme innom med penger. Om hun ser ungene eller ikke da, driter hun i.

[Gjest ChiengMai]

Det er ingen som kan forstå hvordan hun oppfører seg uten å ha sett henne.

Siden jeg ikke skulle ha bursdagsselskap ringte hun og sa at hun, mormor og søsteren min skulle komme innom med gave.

Greit nok det. De skulle komme i 17 tiden, så jeg lagde litt mat til dem. Hun har nettopp fått konstantert cøliaki, men har ikke brydd seg så mye om å følge dietten. Jeg lagde lasagne og tenkte hun helle fikk ta vekk lasagneplatene.

HUn ble sur da hun så jeg hadde laget lasagne, sa at hun var sulten og fikk dra å kjøpe seg mat. (jeg hadde jo ikke sagt jeg skulle lage mat til dem, de skulle bare komme innom).

Jeg sa da at hun fikk heller dra. Så sa hun spydig at hun fikk spise bare salaten da.

Jeg var så sint inni meg at jeg skalv. Forbanna kjerring.

Så klaget hun på at frsøren hennes var død nå, bare 29 år gammel og akkurat hadde født et barn. Også nå som endelig hun hadde funnet en frisør hun likte. Det var synd!

Jeg ble da enda mere sint!

Da hun til slutt gikk og furtet for at hun trodde pappa var bedt hit en annen dag, men ikke henne sa jeg hun kunne dra. Maken til oppførsel skal man lete lenge etter.

Nå får jeg dårlig samvittighet for at hun ikke får komme hit og gi ungene penger. Dumme meg.

Huin ber ikke om å få se ungene. Har passet han eldste på 8 år 1 gang, og aldri minstemann.

Hun bor 10min ifra, men kjenner ikke barnebarna sine.

Alltid skal hun lage bråk hver j...bursdag.

Jeg har alltid to selskaper så hun slipper å treffe pappa, men lager bråk likevel. Hva gjør jeg da?

Det er bare så trist, det går utover resten av familien også at den kjerringa knekker meg psykisk!

Takk for at derre orket lese dette. Måtte bare få ut litt frustrasjon i dag og har ingen å prate med nå.

Det finnes sikkert massevis flere eksempler, og dama er sikkert ikke grei... Men det er et par ting ved din oppførsel også som er noe merkelig.

1) At du lager mat med gluten i er jo lite hensynsfullt når du vet mora di har cøliaki. Jeg har en venninne som sier ho spiser gluten- og melkefritt, og da lager jeg gluten- og melkefri mat når ho kommer på besøk selv om jeg vet ho ikke alltid tar hensyn til denne dietten når ho lager mat hjemme. Men siden denne venninna ikke er så veldig ofte på besøk, så tar jeg altså såpass hensyn likevel. Og ho blir alltid veldig glad fordi jeg husker på det og faktisk har tatt meg bryet.

2) Hvorfor i alle dager blir du sint fordi mora di snakker om at frisøren hennes er død? Det er jo ikke akkurat koseprat i en bursdag, men min erfaring er at den eldre generasjonen er opptatt av andres død på en annen måte enn vi er og dermed gjerne snakker om det litt vel ofte. Men det er da ikke noe å bli _sint_ for?

Ellers så er jeg enig med dem som sier at du kan begynne å invitere til en bursdag, så kan de som ikke vil komme på grunn av andre holde seg hjemme.

[Gjest leiavsinmor]

Det finnes sikkert massevis flere eksempler, og dama er sikkert ikke grei... Men det er et par ting ved din oppførsel også som er noe merkelig.

1) At du lager mat med gluten i er jo lite hensynsfullt når du vet mora di har cøliaki. Jeg har en venninne som sier ho spiser gluten- og melkefritt, og da lager jeg gluten- og melkefri mat når ho kommer på besøk selv om jeg vet ho ikke alltid tar hensyn til denne dietten når ho lager mat hjemme. Men siden denne venninna ikke er så veldig ofte på besøk, så tar jeg altså såpass hensyn likevel. Og ho blir alltid veldig glad fordi jeg husker på det og faktisk har tatt meg bryet.

2) Hvorfor i alle dager blir du sint fordi mora di snakker om at frisøren hennes er død? Det er jo ikke akkurat koseprat i en bursdag, men min erfaring er at den eldre generasjonen er opptatt av andres død på en annen måte enn vi er og dermed gjerne snakker om det litt vel ofte. Men det er da ikke noe å bli _sint_ for?

Ellers så er jeg enig med dem som sier at du kan begynne å invitere til en bursdag, så kan de som ikke vil komme på grunn av andre holde seg hjemme.

Må bare begynne med å svare på nr 2.

At jeg ble sint da hun klaget over at frisøren var død er vel ikke så rart. Hun synes ikke det var leit ovenfor familien at en så ung jente er død, men at hun nå måtte finne en ny frisør!

Nr1

Hun har tidligere aldri brydd seg om å spise glutenfri mat. Hvorfor skulle hun plutselig begynne nå! Ikke var det meningen de skulle få mat når de kom heller. Skulle jo bare komme innom med en gave. Er vel dumt å dra på besøk kjempesulten når man ikke vet om man får mat.

Nå ble jeg nesten provosert at du kan missforstå så meg så mye, men det var sikkert meningen.

[Gjest ChiengMai]

Må bare begynne med å svare på nr 2.

At jeg ble sint da hun klaget over at frisøren var død er vel ikke så rart. Hun synes ikke det var leit ovenfor familien at en så ung jente er død, men at hun nå måtte finne en ny frisør!

Nr1

Hun har tidligere aldri brydd seg om å spise glutenfri mat. Hvorfor skulle hun plutselig begynne nå! Ikke var det meningen de skulle få mat når de kom heller. Skulle jo bare komme innom med en gave. Er vel dumt å dra på besøk kjempesulten når man ikke vet om man får mat.

Nå ble jeg nesten provosert at du kan missforstå så meg så mye, men det var sikkert meningen.

''Nå ble jeg nesten provosert at du kan missforstå så meg så mye, men det var sikkert meningen.''

Jeg ser hva du skriver, og jeg reagerer på det. Ikke syns jeg forklaringen din nå er særlig bedre, er du sikker på at du ikke misforstår mora di med vilje?

Hvorfor provoserer det deg at jeg stiller spørsmål ved det du skriver?

[Gjest ChiengMai]

Må bare begynne med å svare på nr 2.

At jeg ble sint da hun klaget over at frisøren var død er vel ikke så rart. Hun synes ikke det var leit ovenfor familien at en så ung jente er død, men at hun nå måtte finne en ny frisør!

Nr1

Hun har tidligere aldri brydd seg om å spise glutenfri mat. Hvorfor skulle hun plutselig begynne nå! Ikke var det meningen de skulle få mat når de kom heller. Skulle jo bare komme innom med en gave. Er vel dumt å dra på besøk kjempesulten når man ikke vet om man får mat.

Nå ble jeg nesten provosert at du kan missforstå så meg så mye, men det var sikkert meningen.

''Nr1 Hun har tidligere aldri brydd seg om å spise glutenfri mat. Hvorfor skulle hun plutselig begynne nå!''

Du skrev da at ho nettopp har fått konstatert cøliaki, så hva er grunnen til at du mener ho burde spist glutenfri mat før? Folk med cøliaki fikk i alle fall tidligere beskjed om å ikke endre kostholdet før de hadde fått diagnose fordi nytt kosthold for tidlig gjorde det umulig å konstatere sykdommen.

Og... hvorfor skal ikke du hjelpe henne til å holde dietten uavhengig av hva ho selv gjør hjemme hos seg selv? For de med cøliaki som jeg kjenner kan selv gluten å små mengder gjøre dem veldig syke og gi smerter. Men jeg vet også at mange nydiagnostiserte strever veldig med å komme inn i dietten og tenke nytt. Og da bør i det minste familien hjelpe dem, eller hva?

Om de forventet mat eller ikke når de kom er da uvesentlig i denne sammenhengen. Du lagde mat, og du lagde mat der du valgte ikke å ta hensyn til at mora di har cøliaki. Og det syns du tydeligvis er i orden ettersom du ikke hadde sagt på forhånd at de skulle få mat og de "bare skulle innom med pakker"?

Dette du skriver kan like mye handle om hva du _velger_ å se som de faktiske forhold slik de egentlig er.

[Gjest Blikkboks]

Må bare begynne med å svare på nr 2.

At jeg ble sint da hun klaget over at frisøren var død er vel ikke så rart. Hun synes ikke det var leit ovenfor familien at en så ung jente er død, men at hun nå måtte finne en ny frisør!

Nr1

Hun har tidligere aldri brydd seg om å spise glutenfri mat. Hvorfor skulle hun plutselig begynne nå! Ikke var det meningen de skulle få mat når de kom heller. Skulle jo bare komme innom med en gave. Er vel dumt å dra på besøk kjempesulten når man ikke vet om man får mat.

Nå ble jeg nesten provosert at du kan missforstå så meg så mye, men det var sikkert meningen.

Hei leiavsinmor!

Jeg må nok provosere deg jeg også da, for jeg tenkte nettopp det samme som ChiengMai ;-D

Vi har noen i familien min som ALDRI tar hensyn til at min sønn ikke kan ha kosthold med melk. Jeg skal både bake kake og lage mat som han kan spise. Jeg må innrømme at etter som tiden går, så sier jeg sjeldnere og sjeldnere ja takk, vi kommer på besøk... De får heller komme hit, jeg må jo allikevel stå for alt uansett, om vi skal bort eller får gjester.

Elllers så skjønner jeg at dama sikkert er en furie, men du viser jo ikke akuratt perfekt oppførsel her selv heller da.

[Gjest Høres litt spesielt ut]

''hun bor like ved, men har aldri sett ungene på 17 mai. De vet ikke hvem mormor er, sier bare hun er mora mi.''

Ehh, hæ?? Ungene er 8 og 11 år, hun bruker å være hos dere, men de vet at hun er moren din, men ikke at hun er mormoren deres?

[Bookworm]

''hun bor like ved, men har aldri sett ungene på 17 mai. De vet ikke hvem mormor er, sier bare hun er mora mi.''

Du har vel tråkket litt i baret du også da eller, hvis ikke barna dine i den alderen vet at hun er mormoren deres??

Tror temmelig sikkert at det er to siden av denne saken her, og det skulle faktisk ha vært litt interessant å hørt fra din mor...

[fyrlykt]

Jeg ville invitert både mor og far på selve dagen, ikke noe ekstraselskap. Så fikk de voksne selv velge om de ville komme. Da kan ingen klage fordi du overlater valget til dem.

[Gjest ChiengMai]

''hun bor like ved, men har aldri sett ungene på 17 mai. De vet ikke hvem mormor er, sier bare hun er mora mi.''

Du har vel tråkket litt i baret du også da eller, hvis ikke barna dine i den alderen vet at hun er mormoren deres??

Tror temmelig sikkert at det er to siden av denne saken her, og det skulle faktisk ha vært litt interessant å hørt fra din mor...

''Tror temmelig sikkert at det er to siden av denne saken her, og det skulle faktisk ha vært litt interessant å hørt fra din mor...''

Det tror temmelig sikkert jeg også. Man blir gjerne "sine foreldres barn" på godt og ondt.

[Gjest ChiengMai]

Hun har ingen ønsker om å se barna på 17 mai. Har aldri sett eldstemann gå i toget.

Hun ville bare komme innom med penger. Om hun ser ungene eller ikke da, driter hun i.

Men vil ho gi ungene penger er da det en måte å vise at ho bryr seg om dem på, om enn en litt spesiell måte? Ho kunne gitt jamt f*** og ikke brydd seg med de pengene heller. Det spørs jo om du vil overføre ditt dårlige forhold til din mor til barna, og da er det faktisk et valg _du_ gjør.

[pekkaline]

Din mor lever i sin egen verden kan det høres ut som. Jeg forstår at du er lei. Jeg har lest alle innleggene og sitter igjen med dette:

Du er din egen sjef, du er malen for dine barn. Vil du at dine barn skal være slik overfor deg når de vokser til? Altså, når de får barn så er du bare mora til dine barnebarns mor. Jeg tror nok ikke det kan bli så galt, men barn (vi) tar etter foreldrene. Jeg ser selv jeg har noe etter min egen mor som jeg alltid i oppveksten har sagt jeg ikke vil gjøre.

Mitt råd blir å ta kontakt med din mor, hjemme hos henne. Så snakker dere sammen slik at dere får brutt denne sirkelen i denne generasjonen. Fikk inntrykk av at din mor kanskje (bare) snakker om seg og sitt og glemmer å spørre hvordan du-dere har det. Stemmer det? Og kanskje hun savner noe annet fra deg? Prøv å snakke om hvordan du har lyst til å ha det, det kan ligge mange misforståelser mellom dere. Bryr du deg om din mor? Kan det være dere er "like gode"?

Dette med bursdagen din. Snakk med begge foreldrene dine om at du ikke vil ha det slik som det har vært, at enten så skjerper alle seg, eller så vil du ikke feire.

Dette med din mors allergi kan være springbrettet fra din side. Det du starter samtalen med. Du vil kanskje at dere skal bry dere mere om hverandre og at hun viser seg mere som mor til deg og som en mormor overfor dine barn. Dere kan sammen lage en rett som hun tåler og noen ganger så kan dere invitere (en gang i fremtiden) din far til måltidet. Begrave stridsøksen..... Lag et mål med din mor. Dere har begge noe å jobbe med slik som jeg ser det, selv om du ikke er så voldsomt skyld i alt det selv.

Kommunikasjon er svaret på hva du skal gjøre med dette.

Anbefaler en bok som heter the secret, den kan gjøre både deg og din mor godt. I allefall et springbrett til en lysere fremtid. For din mors del så kan hun kanskje kvitte seg med bitterheten overfor din far?

Du må også snakke med barna, den eldste kanskje mest, om mormor. Når du vet etter samtalen hvilken mormor hun vil/kan være så kan du begynne å få igang en god kontakt mellom dem. Gosj..dette ble jo langt....

Med vennlig hilsen

[Gjest leiavsinmor]

Din mor lever i sin egen verden kan det høres ut som. Jeg forstår at du er lei. Jeg har lest alle innleggene og sitter igjen med dette:

Du er din egen sjef, du er malen for dine barn. Vil du at dine barn skal være slik overfor deg når de vokser til? Altså, når de får barn så er du bare mora til dine barnebarns mor. Jeg tror nok ikke det kan bli så galt, men barn (vi) tar etter foreldrene. Jeg ser selv jeg har noe etter min egen mor som jeg alltid i oppveksten har sagt jeg ikke vil gjøre.

Mitt råd blir å ta kontakt med din mor, hjemme hos henne. Så snakker dere sammen slik at dere får brutt denne sirkelen i denne generasjonen. Fikk inntrykk av at din mor kanskje (bare) snakker om seg og sitt og glemmer å spørre hvordan du-dere har det. Stemmer det? Og kanskje hun savner noe annet fra deg? Prøv å snakke om hvordan du har lyst til å ha det, det kan ligge mange misforståelser mellom dere. Bryr du deg om din mor? Kan det være dere er "like gode"?

Dette med bursdagen din. Snakk med begge foreldrene dine om at du ikke vil ha det slik som det har vært, at enten så skjerper alle seg, eller så vil du ikke feire.

Dette med din mors allergi kan være springbrettet fra din side. Det du starter samtalen med. Du vil kanskje at dere skal bry dere mere om hverandre og at hun viser seg mere som mor til deg og som en mormor overfor dine barn. Dere kan sammen lage en rett som hun tåler og noen ganger så kan dere invitere (en gang i fremtiden) din far til måltidet. Begrave stridsøksen..... Lag et mål med din mor. Dere har begge noe å jobbe med slik som jeg ser det, selv om du ikke er så voldsomt skyld i alt det selv.

Kommunikasjon er svaret på hva du skal gjøre med dette.

Anbefaler en bok som heter the secret, den kan gjøre både deg og din mor godt. I allefall et springbrett til en lysere fremtid. For din mors del så kan hun kanskje kvitte seg med bitterheten overfor din far?

Du må også snakke med barna, den eldste kanskje mest, om mormor. Når du vet etter samtalen hvilken mormor hun vil/kan være så kan du begynne å få igang en god kontakt mellom dem. Gosj..dette ble jo langt....

Med vennlig hilsen

Takk for langt svar.

Har prøvd å snakke med min mor, men det hjelper dessverre ikke. Hun sier bare :jeg har gjort så godt jeg har kunnet i alle år.

Det når bare ikke inn. Jeg skrev et brev til henne en gang, men fikk et brev tilbake hvor det ikke var svar på noen ting.

Hvis vi snakker på tlf og jeg sier jeg er sliten, svarer hun bare: jeg har vært mye sliten i mitt liv...

Nei, det er lett å si at vi må prate sammen, men hva gjør man når det ikke går?

Har også prøvd å be alle sammen i en bursdag, men med den dårlige stemningen som ble da orker jeg ikke oppleve det igjen.

Takk for svar i alle fall, de nærmeste i min famile vet at jeg har prøvd hardt for å få det til å funke med henne. Er lei av at hun sårer meg og er slem.

[pekkaline]

Takk for langt svar.

Har prøvd å snakke med min mor, men det hjelper dessverre ikke. Hun sier bare :jeg har gjort så godt jeg har kunnet i alle år.

Det når bare ikke inn. Jeg skrev et brev til henne en gang, men fikk et brev tilbake hvor det ikke var svar på noen ting.

Hvis vi snakker på tlf og jeg sier jeg er sliten, svarer hun bare: jeg har vært mye sliten i mitt liv...

Nei, det er lett å si at vi må prate sammen, men hva gjør man når det ikke går?

Har også prøvd å be alle sammen i en bursdag, men med den dårlige stemningen som ble da orker jeg ikke oppleve det igjen.

Takk for svar i alle fall, de nærmeste i min famile vet at jeg har prøvd hardt for å få det til å funke med henne. Er lei av at hun sårer meg og er slem.

Det er ikke lett når hun bare ser seg selv i alt det blir snakket om. Og det er ikke enkelt å forandre et menneske.

Jeg synes du bare skal si til henne at du setter mer pris på om hun snakker med barna dine enn at hun gir dem penger, på en fin måte. Kan hun klare det så er jo det et stort skritt. Hun har sikkert opplevd mye som barn også. eks lært å sykle osv. Barn har jo morro av å høre om det. Så får resten skure å gå, men dropp feiring med foreldrene dine da, for din skyld.

Hev hodet og nyt å være mor for dine barn