Angst eller hypokonder?

30. juli 2008

Hva kan gjøres? Hei! Jeg har skrevet inn til dere før, og fått både gode svar og svar som jeg egentlig ikke har kunnet bruke til noe som helst. Jeg er nok en hypokonder, eller kanskje en som lider av angst, eller kanskje begge deler? Jeg føler meg ikke psykisk syk, snarere tvert om. Jeg er nyforelsket, har et bra sosialt liv og grei økonomi. Jeg har det i utgangspunktet bra, men har fysiske symptomer som plager meg. I fjor ble jeg utredet for MS. Fikk en reaksjon, men har utover denne våren og sommeren vært i bra form. Mange av de fysiske symptomene fra i fjor har fortsatt vært der, men nå som et bakteppe. Jeg fungerte bra i hverdagen. At det kriblet litt i en fot og skalv litt i fingrene var ikke verdens undergang. Etter ny kontroll hos nevrolog i juni fikk jeg utskrevet ”Neurontin” i håp om at det skulle bedre på mitt fremste fysiske symptom, brennende følelse i lår og bein, samt lett tremor i fingrene. Jeg var nå i bra form i toppeasjen, men slet altså litt – men levelig – med kroppslige ting. Jeg tok medisinen og sluttet med johannesurt. Neurontinen virket imidlertid ikke. Jeg fikk ikke bedring, snarere merket jeg at jeg begynte å glemme ting. Klarte ikke huske navn etc. Dette skremte meg, ikke minst ettersom jeg har en krevende jobb hvor god husk er viktig. Så jeg konkluderte med at dette virker ikke, og sluttet med medisinen. Dette var for vel fjorten dager siden. Det var kanskje ikke lurt? Du skal vel helst trappe ned på slike sterke medisiner. Samme helgen som jeg sluttet var jeg to dager på fylla, søndagen var jeg helt jævlig fyllesjuk samt at jeg hadde skikkelig angstsymptomer med svetting, skjelving og hodepine med susing i ørene. Etter et par dager kom en knallhard sommerforkjølelse, som gjorde at allmenntilstanden ble skral. Nå i helgen dro jeg i bryllup. Jeg følte meg jævlig. Parestesiene, den brennende og numme følelsen i føttene, svettingen, skjelvingen og ikke minst svetting kombinert med ordinære forkjølelsessymptomer slo inn for fullt. Og med kroppslig forverring kom de negative tankene som jeg i månedsvis hadde holdt i sjakk tilbake for fullt. ”Har jeg GAD? Er det noe nevrologisk? Nei, nei, det er jo angst! Jeg er psykisk syk! Folk ser det sikkert på meg! Ser de at jeg skjelver! Ser de at jeg svetter unormalt mye? Hvorfor har jeg det ikke bra nå som jeg skal ha det bra?” Kort oppsummering av mine symptomer: Som klart kan tilskrives noe ”oppe i hodet”: Tilknyting i brystet, magesmerter, løs mage, kortpustethet, svetting, skjelvinger, hodepine og det faktum av at symptomer kommer når jeg leser om dem eller tenker på dem. Har også hatt noen seksuelle problemer, får ereksjon men har vanskelig for å få utløsning når jeg har sex med kjæresten. Onanerer jeg går det enklere. Er det bekymringer som styrer dette også? Problemene forsvinner som regel hvis jeg drikker meg full (har nornmalt alkoholforbruk for en 29-årig mann) Symptomer som jeg har vanskelig for å plassere i ”oppe i hodet”-båsen: Parestesier, brennende følelse i armer og bein, tunghetsfølelse i kroppen, trøtthet, melkesyrefølelse i lårene selv ved den minste anledning, diffust syn i skumringen, det dunker og pulserer i musklene – over alt, leamus. * Ut fra mine beskrivelser, tror du jeg er hypokonder, eller har jeg angst, eller har jeg begge deler? * Mange av symptomene mine er lett å kjenne igjen når jeg leser om angst (jada, å lese seg i hjel på Lommelegen og andre lignende sider er vel ikke bra for meg, men i april i fjor, i desember i fjor og nå i helgen har jeg ikke klart å holde meg unna) – men parestesier og nevrologiske utfall, kan det forklares med angst og eventuelt depresjon?? Eller må det være noe annet polynevropatisk bak? Er det virkelig mulig at psyken skaper slike somatiske plager? Er det psykosomatisk det jeg utsettes for? Et eksempel: Jeg kjenner øyesmerter i mai, går til øyelege og tar VER-undersøkelse, kjenner ingenting i øyet resten av året, desemberdagen jeg får beskjed om at ”Hei, du hadde visst synsnervebetennelse i mai” så kommer øyesmertene tilbake! * Hva i helsike kan gjøres? Neurontin var en bommert, johannesurten hjalp jo litt på toppetasjen, men fjernet ikke de fysiske plagene. Hva skal jeg gjøre? * Er betablokkere en løsning? Jeg er 110 prosent overbevist om at forsvinner/dempes de fysiske symptomene, så vil alt gå mye lettere. Betablokkere tar jo svetting, skjelving og hjerteklapp, gjør de ikke? Jeg har en medfødt hjertefeil med hull i en skillevegg. En hjertefeil jeg aldri har merket noe til, problematiserer det bruk av denne og andre typer medisin? * Hva med antidepresiva, hvordan hjelper det mot angst? Jeg føler meg jo noenlunde OK i toppetasjen, kan SSRI-preparater fjerne de kroppslige plagene mine? Kan angsten min, om det nå er GAD eller helseangst, behandles med medikamenter. Lyrica? Hva med bivirkninger? Alkohol? Bilkjøring? Sex? * Jeg tror vel det er en slags hypokonder jeg er, eller: Jeg er vel en som er livredd for å ha fått hypokondri og angst, fordi jeg har hørt det er umulig å bli frisk av dette. Men jeg må understreke at parestesiene og de fysiske symptomene kom før jeg fikk angst og bekymringer. Dette er jo litt ”høna eller egget, hva kom først”-problematikk. Jeg mener jo selv jeg er redd fordi kroppen har somatiske symptomer jeg ikke vet hva er. Det brenner, skjelver, rykker og dunker i armer og bein, det er vondt i øye og hode. Så lenge de problemene er det er det ikke lett å slappe av. Når jeg tenker på en hypokonder tenker jeg på en som syter over innbilte ting, som er redd for å dø, og som ikke tror på legen. Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg reagerer på ekte ting, ekte kroppslige plager. Jeg tror på legen når han sier at du ikke har MS, svulst etc. Jeg har aldri vært redd for å dø eller noe slikt. Jeg vil bare bli frisk! Men så lenge plagene er der, klarer jeg ikke slappe av. Hele dette bunner jo i at jeg søker svar på hvorfor kroppen min ikke føles slik den en gang gjorde! * Prognose. Jeg var jo først redd for MS, men la fra meg det når jeg ble bra utredet. Så fikk jeg for meg at det var GAD og angst jeg led/lider av. Jeg leser om at det er kronisk, og at hypokondri er det samme. Mye av min utrettelige jakt med time på time foran PC-skjermen bunner i jakten på leten etter folk med lignende historier, som har kommet ut av det og har blitt friske. Finnes de, eller må jeg bare prøve å leve med dette resten av livet mitt? Er jeg dømt til et liv med parestesier, hodepine, skjelvinger til jeg dør, med svingninger mellom gode og vonde perioder? * Har lest at trim og avspenningsteknikker hjelper. Hva er avspenningsteknikker? Finner lite håndfast på nettet. Tidligere henvendelser: http://www.doktoronline.no/qa/forum/3/qa3597557.html http://www.doktoronline.no/qa/forum/3/qa3617374.html http://www.doktoronline.no/qa/forum/3/qa3766535.html Hilsen mann på 29 år, med som du ser, mye på hjertet!

30. juli 2008

Hei

Her var det mye og kjenne seg igjen i og jeg vet at du har tøffe dager.

Angst og angstsymtomer er en stor del av å ha lidelsen hypokondria. Selvsagt har du somatiske plager - det er sikkert ikke noe som betviles av noen. Det har jo hypokondere også, problemet er at de somatiske symtomene gjøres om til noe som er forbundet med "krise". Man krisemaksimerer den minste ting som pågår i kroppen.

Så vil du kanskje si at jammen det gjør ikke jeg, dette er reeelt, jeg er ikke redd for alvorlige sykdommer som kreft, hjertelidelser og døden. Men ikke alle hypokondere er redd for døden, noen av de oppsøker ikke en gang lege. De blir engstelige ved kroppslige symptomer. Og de er raskt ute med med å sluke alt de finner på nettet som kan gi de fysiske plagene. Og snøballen ruller, i ditt tillfelle fallt valget på MS, i mitt tilfelle var det flere andre tilstander som var aktuelle når jeg holdt på med dette.

Angst og angstsymptomer er en stor del av denne lidelsen. Man kan jo ikke gå rundt i hverdagen og hele tiden lete etter løsningen/årsaker til sine plager uten at dette også gir plager. Og hoppsasa - det tar av

Du stiller mange spørsmål: Kan jeg bli bra? JA det kan du. Bør jeg prøve betablokkere? JA, det kan du prøve - det roer pulsen og kan fjerne noe av urofølelsen din. Kan SSRI preparater hjelpe? JA, de kan dempe symptomene. FELLES FOR DE BEGGE - ingen av de kan fjerne den underliggende "sykdommen" om det er hypokondria eller GAD. MEN DET KAN DU

Så vil du sikkert ønske løsningen på hvordan kvitte deg med dette? Og her kan jeg med en gang si at dette krever nitidig arbeid. Dette krever blod, svette og tårer. Eller omsatt til lettfattelig, men akk så vanskelig - hard jobbing: Endret tankemønster (kognitiv terapi for å lære deg at kroppslige symptomer er vanlig og i de fleste tilfeller ufarlig og noe vi ALLE opplever), ligge unna alle sykdomsforum på nettet (erstatt med alt som ikke har med sykdom å gjøre), eksponeringstrening, nok søvn, sunt kosthold, sosialisering (driv med alt du liker å holde på med) og trening/aktivitet.

Ingvard Wilhelmsen har skrevet et par gode bøker du sikkert kan ha nytte av å lese: Sjef i eget liv og Kongen befaler er 2 av de jeg kommer på i farten. Men søk på nettet så finner du sikkert flere.

Jeg føler med deg - jeg har vært der. I dag er jeg FRI - så fri man kan bli, fordi dette nok er en del av min og din personlighet.Vi bekymrer oss "litt mer" enn vanlige Det kan være vanskelig å akseptere. Men det viktigste her er hvordan kan du leve med denne siden av deg selv uten at den er altoppslukende, slik tilfellet ser ut til å være nå.

Her inne kan ingen hjelpe deg - det må gjøres i det virkelige liv. Dette er en kamp som er vanskelig å vinne alene, for det har satt seg fast i deg. Jeg anbefaler derfor en god prat med din lege og fortsette derfra. Jo før jo heller - livet ditt venter på deg