Er det aldri greit å straffe barn?

[Bookworm]

''Når straffen er avhengig mer av forelderes sinnsteming akkurat i øyeblikket enn av forseelsen, mister barent kontrollen over om det blir streffet eller ikke. Denne formen for straff er den mest skadelige''.

En far og hans to sønner i barnehage-/småskole alder sitter rundt middagsbordet. Den ene sønnen raper og far følger etter og det utvikler seg til en rapekonkurranse mellom far og sønnene. Sønnene er i en alder der kroppslyder er hysterisk morsomt og det er en god stemning rundt bordet.

Noen dager senere sitter far og guttene rundt middagsbordet igjen. Sønnene har den morsomme fine stemningen fra tidligere friskt i minnet, så den e ne sønnen "inviterer" til ny konkurranse ved å rape. Da slår far så hardt i bordet at tallerknene hopper og brøler "slikt skal jeg ikke ha noe av i mitt hus".

---------

Dette er en filleting i forhold til fysisk avstraffelse, likevel synes jeg den illustrerer litt om hvor vanskelig det er for barn og vite hvordan det skal oppføre seg når reaksjonen blir så uforusigbar.

Når reaksjonen blir uforutsigbar, kan ikke barnet verne seg mot det ved å unngå å gjøre de tinga som fører til straff.

Kjempeflott eksempel, Lilje30. Straff og regler skal ikke følge foreldrenes sinnstemning akkurat _den_ dagen, men være fastsatt på forhånd slik at barna vet hva de har å forholde seg til.

Når det er sagt, denne straffen skal aldri være fysisk vold mot barna!!

[Gjest Valnøtt]

Det er da virkelig ikke vold mot barn det snakkes om her, men en dask. Det er forskjell på bank og en knips på fingrene. Likevel er jeg enig i at det er mange andre og bedre måter å få barnet til å adlyde på.

Jeg mener at hvis man ikke mener at det kan praktiseres på voksne fordi det ville være krenkende og et stort overtramp - selvom det bare er en dask - så kan det selvsagt ikke praktiseres på barn heller.

Bare fordi voksne er bedre i stand til å ta igjen så betyr ikke det at barn er fritt vilt. Dessuten har jeg enda ikke møtt et barn som ikke kan oppdras uten voldsbruk.

[Gjest Lilje30]

Jeg mener at hvis man ikke mener at det kan praktiseres på voksne fordi det ville være krenkende og et stort overtramp - selvom det bare er en dask - så kan det selvsagt ikke praktiseres på barn heller.

Bare fordi voksne er bedre i stand til å ta igjen så betyr ikke det at barn er fritt vilt. Dessuten har jeg enda ikke møtt et barn som ikke kan oppdras uten voldsbruk.

Jeg er ikke enig i å kalle en dask for vold, men da er det en løs dask og ikke så barnet ser stjernehimmelen, da er det vold. Jeg har ikke barn selv, men lever fortsatt i troen på at fysisk avstraffelse løser ingen problemer, snarere tvert i mot.

Jeg har to små tanteunger, og den ene gutten snart 3 kan være veldig hardhent med lillebror som snart er 1år. Uansett hvor fortvila vi blir når storebror, klorer, slår og klyper lillebror, så er det ingen som vil gjøre det samme med han. Hvordan folk kan gjøre barna sine vondt er for meg en gåte, de skulle være enda mer glad i barna sine enn jeg som bare er tante. Noen vil si at dette ikke handler om å ikke være glad i barna sine, men jeg kan ikke se en eneste situasjon er fysisk avstraffelse av barn skal kunne forvares.

[Gjest Valnøtt]

Jeg er ikke enig i å kalle en dask for vold, men da er det en løs dask og ikke så barnet ser stjernehimmelen, da er det vold. Jeg har ikke barn selv, men lever fortsatt i troen på at fysisk avstraffelse løser ingen problemer, snarere tvert i mot.

Jeg har to små tanteunger, og den ene gutten snart 3 kan være veldig hardhent med lillebror som snart er 1år. Uansett hvor fortvila vi blir når storebror, klorer, slår og klyper lillebror, så er det ingen som vil gjøre det samme med han. Hvordan folk kan gjøre barna sine vondt er for meg en gåte, de skulle være enda mer glad i barna sine enn jeg som bare er tante. Noen vil si at dette ikke handler om å ikke være glad i barna sine, men jeg kan ikke se en eneste situasjon er fysisk avstraffelse av barn skal kunne forvares.

Jeg tenker at for at denne uskyldige lille dasken (som man kan kalle et slag for å få det til å høres ut som noe annet enn et slag), skal ha noen effekt på barnet så må det oppleves som en straff som er såpass ubehagelig at barnet ønsker å endre sin adferd. Med andre ord noe som ikke kjennes ut som et kjærtegn, men noe som er ubehagelig i en viss styrkegrad.

All den tid jeg som voksen ikke vil godta den slags tilbakemeldinger av NOEN så skjønner jeg ikke hvorfor det skal være annerledes for barn. Hadde noen kløpet meg, dasket meg eller andre ting man gjør mot barn, så ville jeg jammen blitt passe rasende. Og da synes jeg det ikke kan forsvares mot barn heller.

Men jeg kan godt la være å bruke uttrykket "vold" hvis det er det du reagerer på. Det viktige for meg er at kroppslig straff er fobudt i norge - også i forhold til barn. Og det skal respekteres.

[Gjest Ulvinnen]

Hovedspørsmålet var vel:

''Er det aldri greit å straffe barn?''

Det var kun overskriften. Man kan ikke nøye seg med å lese den før man svarer, spesielt ikke som fagperson.

[Gjest Ulvinnen]

Tingene begynner å bli tatt skikkelig frem i lyset nå. Jeg har snakket med foreldrene om det hele. Prosessen er nå i gang. Helt nøyaktig hvilke konsekvenser det får er foreløpig usikkert, men i første omgang skal barnet ikke være alene med bestemoren.

Så flott! Det var virkelig godt å høre!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men med vold???

Jeg savner VIRKELIG at du tar klart ansvar fra vold mot barn i denne tråden. Du som psykiater må kunne gi en forklaring på hva som kan være greit av straff og på hva som ikke er greit - som vold. Vi tillater ikke at det brukes vold mot mordere og voldtekstforbrytere i norske fengsler engang. Når noen spør om det er greit å straffe barn med vold må man kunne svare ganske klart at det ikke er greit? Det er ikke om det er ok med en time-out det spørres om i denne tråden, men straff av barn i form av vold.

Du mener vel ikke at det er greit å voldsstraffe barn bare man gjør det på samme måten hver gang og er forutsigbar?

Indignert nå...

Det er ikke lurt og dessuten straffbart å slå barn. Det anbefales absolutt ikke.

Det jeg ville med innlegget, var å fokusere på proporsjonene i dette.

Problemene i dag er ikke de få som gir barna en smekk på fingrene.Problemet er den grove mishandling uten fysisk vold av barn og som utføres av psykisk ustabile foreldre med eller uten rusproblemer.

[Gjest hitmaker]

Det var kun overskriften. Man kan ikke nøye seg med å lese den før man svarer, spesielt ikke som fagperson.

Jeg har ingen agende om å forsvare NHD her altså - men hvordan vet du at han ikke leste innlegget? Det var snakk om klyping, ikke grov vold og han skrev noe om hva han mener er mest skadelig. Hva skulle han skrevet i stedet da?

Kanskje Nhd selv kan kommentere dette?

[Gjest hitmaker]

''Denne ustabiliteten i reaksjoner/konsekvenser, vil få Per til å aldri vite hva som er det riktige''

Signeres.

Barna mine opplevde å få kjeft for den minste ting de gjorde; være seg om de var uheldige og bikke et glass på bordet eller forstyrret under en fotballkamp.

Og når de _virkelig_ hadde gjort noe galt, så forsto de heller ikke forskjellen.. De var jo vant til å få kjeft for alt.. De ble totalt forvirret og visste ikke hva som var rett eller galt.

Og konsekvensene av dette sliter jeg med i dag. Det er også litt av en jobb å rette opp i alt dette her, prøve å få dem på rett kurs. Ingen lett oppgave, men med bup og barnevernet sin hjelp, så håper jeg at det er mulig i den grad det lar seg gjøre.

Ja jeg kan også underskrive den at det mest skadelige for barn er ustabilitet. Da får en ikke noe bilde av hva som er rett og galt, hvordan oppføre seg akseptabelt og følelseslivet med varierende grenser blir et salig rot..og det oppstår psykiske problemer.

Men du tar jo ansvar for dette nå - og det er bra.

[Gjest Valnøtt]

Det er ikke lurt og dessuten straffbart å slå barn. Det anbefales absolutt ikke.

Det jeg ville med innlegget, var å fokusere på proporsjonene i dette.

Problemene i dag er ikke de få som gir barna en smekk på fingrene.Problemet er den grove mishandling uten fysisk vold av barn og som utføres av psykisk ustabile foreldre med eller uten rusproblemer.

Takk for presisjonen. Da er vi enige i at det hverken er greit å slå eller psykisk mishandle barn :-)

[Gjest Karldsa]

Jeg vil anbefale deg familepsykologen Jesper Juuls bøker om du ikke allerede har lest de. Han er den dyktigste når det gjelder barneoppdragelse mener jeg. Psykologer og psykiatere er ofte uenige på området.

Jesper Juul skriver at vold er vold og det gjelder også en dask eller smekk. Det er ødeleggende for begge parters selvfølelse og mennsekelighet. Volden skaper også angst, mistillit og skyldfølelse på kort sikt og på lang sikt skaper den lav selvfølelse, sinne og vold. Disse følgene av vold står ikke nødvendigvis i forhold til hvor ofte et barn blir slått. Juul hevder også at han har møtt mennesker som ble behandlet voldelig en gang i løpet av oppveksten og som aldri kom over smerten. Det som er mest avgjørende for om volden vil gi varige spor eller ikke er om foreldrene tar ansvar for volden eller gir barna skylden.

Jeg synes du skal be om en samtale med desse besteforeldrene. Skal ditt barn reddes fra en varig smerte er det viktig at de angrer på volden de har gjort og ber barnet om tilgivelse. Om ikke kan ditt barn ta alvorlige skader av det.

[Gjest karldsa]

Jeg vil anbefale deg familepsykologen Jesper Juuls bøker om du ikke allerede har lest de. Han er den dyktigste når det gjelder barneoppdragelse mener jeg. Psykologer og psykiatere er ofte uenige på området.

Jesper Juul skriver at vold er vold og det gjelder også en dask eller smekk. Det er ødeleggende for begge parters selvfølelse og mennsekelighet. Volden skaper også angst, mistillit og skyldfølelse på kort sikt og på lang sikt skaper den lav selvfølelse, sinne og vold. Disse følgene av vold står ikke nødvendigvis i forhold til hvor ofte et barn blir slått. Juul hevder også at han har møtt mennesker som ble behandlet voldelig en gang i løpet av oppveksten og som aldri kom over smerten. Det som er mest avgjørende for om volden vil gi varige spor eller ikke er om foreldrene tar ansvar for volden eller gir barna skylden.

Jeg synes du skal be om en samtale med desse besteforeldrene. Skal ditt barn reddes fra en varig smerte er det viktig at de angrer på volden de har gjort og ber barnet om tilgivelse. Om ikke kan ditt barn ta alvorlige skader av det.

Jeg skrev litt feil i siste avsnitt. De skal ikke be om tigivelse akkuratt men de skal si hva de har gjort galt, altså at de angrer på at de slo barnet. Å be om tilgivelse blir på en måte feil da det kan gi barnet en byrde.

[bibben]

Så flott! Det var virkelig godt å høre!

Tusne takk for positiv respons. Det kjennes liksom ekstra riktig ut når jeg mottar slik støtte )

[bibben]

Kjempebra. Det er tøft, men du har bare gjort det eneste riktige. Ville bare si det til deg ;o)

Takk til deg også. Det er, som du vet bedre enn de fleste, godt med mye støtte her inne på dol )

[Gjest Jente31]

Det er ikke lurt og dessuten straffbart å slå barn. Det anbefales absolutt ikke.

Det jeg ville med innlegget, var å fokusere på proporsjonene i dette.

Problemene i dag er ikke de få som gir barna en smekk på fingrene.Problemet er den grove mishandling uten fysisk vold av barn og som utføres av psykisk ustabile foreldre med eller uten rusproblemer.

Litt på siden:

Hvordan kan andre (særlig de utsatte barna) tilgi en forelder som utsetter sine barn for slik grov mishandling/ustabilitet utført av den andre forelderen?

Burde ikke det også være straffbart? Eller er det straff nok - den skyldfølelsen som trolig vil følge en resten av livet?

Fortid er fortid, den kan ikke endres, men likevel...?

Skulle veldig gjerne hatt noen synspunkter/svar på akkurat dette...

[Gjest Jente31]

Takk til deg også. Det er, som du vet bedre enn de fleste, godt med mye støtte her inne på dol )

Det er det, og den er verdifull ;o)

[Gjest Jente31]

Ja jeg kan også underskrive den at det mest skadelige for barn er ustabilitet. Da får en ikke noe bilde av hva som er rett og galt, hvordan oppføre seg akseptabelt og følelseslivet med varierende grenser blir et salig rot..og det oppstår psykiske problemer.

Men du tar jo ansvar for dette nå - og det er bra.

Ansvar har jeg tatt, og jeg tar konsekvensene av det også. Men om jeg noengang klarer å tilgi meg selv, vel, det vet jeg ikke.

[bibben]

Jeg vil anbefale deg familepsykologen Jesper Juuls bøker om du ikke allerede har lest de. Han er den dyktigste når det gjelder barneoppdragelse mener jeg. Psykologer og psykiatere er ofte uenige på området.

Jesper Juul skriver at vold er vold og det gjelder også en dask eller smekk. Det er ødeleggende for begge parters selvfølelse og mennsekelighet. Volden skaper også angst, mistillit og skyldfølelse på kort sikt og på lang sikt skaper den lav selvfølelse, sinne og vold. Disse følgene av vold står ikke nødvendigvis i forhold til hvor ofte et barn blir slått. Juul hevder også at han har møtt mennesker som ble behandlet voldelig en gang i løpet av oppveksten og som aldri kom over smerten. Det som er mest avgjørende for om volden vil gi varige spor eller ikke er om foreldrene tar ansvar for volden eller gir barna skylden.

Jeg synes du skal be om en samtale med desse besteforeldrene. Skal ditt barn reddes fra en varig smerte er det viktig at de angrer på volden de har gjort og ber barnet om tilgivelse. Om ikke kan ditt barn ta alvorlige skader av det.

Paradokset her er at denne bestemoren er en ivrig fan av både Jesper Juul og Simon. Jeg blir dårlig hver gang hun siterer Juul eller Simon med vidløftigheter om hvordan man fremmer barnets beste.

De skumleste menneskene er de som utad ytrer stor og varm innsikt, men som innen hjemmets fire vegger utøver psykisk og fyskisk vold ovenfor barna. Det er så enormt uangripelig. For barn som ikke klarer å ta opp argumentasjonen er de virkelig bakbundet. Også ovenfor omverdenen er muligheten for barnets troverdig ødelagt da alle rundt en slik liten familie vil tro at denne Juul/Simon-frelste moren må være en varm og beskyttende mor.

Jeg blir kvalm!

[Gjest anonym for anledningen_]

Paradokset her er at denne bestemoren er en ivrig fan av både Jesper Juul og Simon. Jeg blir dårlig hver gang hun siterer Juul eller Simon med vidløftigheter om hvordan man fremmer barnets beste.

De skumleste menneskene er de som utad ytrer stor og varm innsikt, men som innen hjemmets fire vegger utøver psykisk og fyskisk vold ovenfor barna. Det er så enormt uangripelig. For barn som ikke klarer å ta opp argumentasjonen er de virkelig bakbundet. Også ovenfor omverdenen er muligheten for barnets troverdig ødelagt da alle rundt en slik liten familie vil tro at denne Juul/Simon-frelste moren må være en varm og beskyttende mor.

Jeg blir kvalm!

kjenner meg igjen i noe av det du er innpå her,på en annen måte

når jeg var liten ble jeg seksuelt misbrukt av både min far og min farmor.ingen hadde problemer på å tro meg ang min far,for han var utad voldelig og aggresiv,men når det kom til farmor var det ingen som trodde meg,siden hun var så blid og hyggelig.det var sårende!jeg ble jo ikke trodd ang farmor!

[Gjest hitmaker]

Ansvar har jeg tatt, og jeg tar konsekvensene av det også. Men om jeg noengang klarer å tilgi meg selv, vel, det vet jeg ikke.

Det tror jeg du klarer. Husk at alle kan gjøre feil, og du visste ikke at dette skulle bli SÅ vanskelig på forhånd. Tror det er viktig å tilgi seg selv for å kunne gå videre. Som det er viktig å kunne tilgi andre også for å komme seg et skritt frem. Det er i allefall det jeg tenker om det. En terapeut sa til meg en gang at alle foreldre gjør feil som vil prege barna på et eller annet vis. Ingen foreldre er perfekte. Jeg synes du viser at du når du tar ansvar og konsekvensene av dette, så er du tross alt en god mor som står skikkelig på for barna sine. Det kunne vært langt, langt verre.