nienna Skrevet 9. august 2008 Skrevet 9. august 2008 Jeg har diagnosen bipolar 1. Sliter i hovedsak med alvorlige psykotiske depresjoner, men det hender jeg blir manisk. Jeg har nå kommet frem til at jeg vil klare meg uten ap og stemningsstabiliserende og ønsker kun å bruke sovemedisiner for å ha en jevn døgnrytme. Hvor realistisk er dette? Det må da gå an å regulere sykdommen på andre måten enn bare med medisiner? Kan feks et sunt kosthold og regelmessig trening hjelpe? 0 Siter
Gjest owje Skrevet 10. august 2008 Skrevet 10. august 2008 Kan diabetes kureres uten medisiner. Du vet, håper jeg, at bipolare sykdommer stort sett ikke blir bra uten medisiner? Jeg også fabler om å slutte med disse pillene. Har jo klart meg uten i mange år. Men hvordan har disse årene vært? 0 Siter
serenity777 Skrevet 10. august 2008 Skrevet 10. august 2008 Psyk pasienter som dropper medisinene sine er det største problemet psykiatrien har. Dette er noe mange gjør. Og de aller aller fleste får tilbakefall. Og husk da på før du slutter, at for hver psykose så blir funskjonsnivået dårligere enn før psykosen, selv når psykosen er ferdig. Han under sier det korrekt, skulle en diabetiker klare seg uten insulin? 0 Siter
Gjest bipolar 1 jeg også Skrevet 10. august 2008 Skrevet 10. august 2008 Det er anbefalt å alltid bruke stemningsstabiliserende ved bipolar lidelse og det er vel ikke uten grunn.. Tror likevel at behandlingen i enkelte tilfeller kan gjøres på andre måter, men det avhenger veldig av personens sykdom, sykdomsinnsikt og livssituasjon. Jeg har bipolar1 og bruker medisiner bare i perioder. Jeg har svært sjeldne episoder og har bra sykdomsinnsikt og helt symptomfrie perioder mellom episodene. Periodene mellom sykdomsepisodene varer flere år. Sist gang en hypomani/mani var på vei så startet jeg med antipsyotika og sovemedisin med en gang og forebygget en mani med det. Det fungerte veldig bra. Hadde tenkt å bruke stemningsstabiliserende resten av livet etter dette, men sluttet etter et halvt år. Jeg vet at om noe tid, sannsynligvis om noen år så kommer en ny episode. Jeg MÅ da være rask med medisineringen og ta det med en gang - ellers går det galt. Jeg risikerer mye ved å bli syk ettersom jeg har et barn så det er egentlig litt vilt at jeg øker risikoen ved sykdom for meg selv. Sykdomsepisoder vil også være ødeleggende for familien og for livet mitt så det er egentlig et dilemma her. Grunnen til at jeg unngår medisinering har mye med tidligere erfaring med vektøkning på medisiner. Jeg har brukt Litium før, men planen var nå å bruke Lamictal. Jeg har litt lite tro på Lamictal som forebyggende på mani og mani er nok dit jeg helst tipper om jeg blir syk. Er ikke så redd for depresjon, men det er nok fordi det er 13 år siden sist jeg var deprimert og jeg husker nesten ikke hvordan det var. Konklusjonen min er at hver og en må vurdere kostnadene og nytten ved å bruke medisiner. En får regne litt på risiko for sykdom og hva det vil si om en blir dårlig. Hadde jeg hatt plagsomme symptomer flere ganger i året eller hatt sykdomsepisoder oftere enn annethvert år så hadde jeg nok valgt forebyggende medisiner. Tror jeg. Tror ikke du får noen profesjonell til å foreslå å ikke bruke forebyggende medisin ved denne lidelsen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.