I hvilken grad kan venner styrke?

[Gjest]

Det å ha venner styrker en mot motgang i livet og en får motivasjon og pågangsmot. I hvilken grad er helt individuelt.

Hvor viktig er dette for meg?

[Gjest hitmaker]

Min mening er at venner er mest til fun & pleasure. En kan ikke bruke venner til å løse problemer. Ei kan en heller stole på at det er vennene som skal holde en oppe. En kan gjerne prate litt med venner, men blir det for mye så bakker de unna. Venner er for meg noen jeg deler interesser med og prater om løst og fast. Samt finner på ting med. Noen ytterst få kan jeg prate om det meste med, men vi bruker mer tid på å kose oss.

Så blir heller ikke psykologene arbeidsløse :-P

[Gjest ZMAEginen]

Jeg tror en må ha det ok med seg selv før en kan ha gode og funksjonelle vennskap. Så er det også helt individuelt. Jeg liker det å være alene.Samtidig er jeg ikke helt eremitt og har behov for venner og et sosialt liv.

Men samtidig så synes jeg det er ganske så skummelt. Derfoer velger jeg en mer defensiv holdning. Venner og bekjente for meg er mer lysbetont og mennesker en gjør ting med, eller prater om overfladiske ting. Jeg har aldri turt å vise noen hele meg føler jeg. Det er noe som jo er litt sårt. Men vi har jo alle roller og vi viser ulike sider av oss selv i ulike settinger. Det å lære seg ta avgjørelser helt på egen hånd.Lære seg å være alene. Jeg vet om mange som går fra forhold til forhold fordi de rett og slett ikke klarer å være aleine. Min alene tilværelse har også gjort at jeg har hatt endel morsomme opplevelser.Feks såpass utpreget selvstendig og (rotløs) at jeg kunne bryte opp fra det kjente og ukjente og studere i et annet land. "Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe". Hehe. Samtidig så har jeg aldri klart å ha særlig langvarige og mer intime relasjoner så det er alltid baksider ved noe dessverre. Samt at når det har røynet på og jeg har hatt det tøft og vanskelig har jeg alltid måttet takle det alene.Det å ha venner eller venninner som oppbacker og sier "at dette klarer" du kan være så uvurderlig. Det er IKKE alltid lett å fikse og ordne alt selv og alene. Der har en jo det profesjonelle hjelpeapparatet en kan søke støtte oss da.Som sagt har jeg en fastlege som har vært der mange ganger for meg når det røyner på-

Jeg har vel vært heldig med at jeg føler jeg har både en familie samt at jeg har en fastlege etc som jeg oppfatter er med på å styrke meg og har betydd enormt for at jeg er der hvor jeg er i dag.

Samtidig er det også en god ting å lære å meste livets utfordringer alene.Svært mange må gjøre det dessverre. Takle livskriser og komme seg igjennom ting. Og når en vet at en har mestret dette engang så vil en kunne leve på den mestringsopplevelsen også senere. Tenker at det er en god ting.

[Gjest hitmaker]

"Fun & pleasure" sier du ja, men syns du ikke dét er styrkende?

Jo det er styrkende på en annen måte. Men en må være på et visst nivå for å kunne kose seg også, tror jeg.