Psykomotorisk fysioterapi, NHD.

[Gjest Det lurer jeg på i dag.]

Har du erfaring med pasienter som (evt. ved siden av samtaleterapi) også går til psykomotorisk fysioterapi? Kan du i så fall si noe om eventuelle psykiske virkninger av dette?

Jeg har et avklart forhold til min barndom med overgrep og har brukt mye tid på å gjennomarbeide dette. Det følger meg selvsagt bestandig til en viss grad, men hemmer meg ikke lenger i hverdagen.

I forbindelse med behandling av en fysisk skade har jeg fått kraftige reaksjoner med angst og rare sanseopplevelser.

Jeg forstår med fornuften at hjernen sender ut faresignaler som er unødvendige, men jeg klarer ikke å få overtak på reaksjonen.

Jeg ble anbefalt å i tillegg gå til psykomotorisk fysioterapi og har vært hos terapeuten én gang. Det var kun en samtale, ingen fysisk undersøkelse foreløpig, men med ganske intense spørsmål.

Jeg er usikker på hvordan jeg vil reagere på denne behandlingen og er redd for å miste kontroll. Jeg opplever at det rører ved nerver som jeg ikke har kontroll over og jeg opplevelser allerede lukter og bilder når den vanlige behandlingen trigger på en eller annen måte.

Jeg går ikke til samtaleterapi lenger og har ikke gjort det på 5-6 år.

Tror du det er klokt å sette i gang disse prosessene eller kan det være bedre å la det ligge?

Min behandler mener at disse blokkeringene står i veien for mitt bedringspotensiale for den fysiske skaden. Selv om skaden er fysisk så forverres den (og muligens vedlikeholdes) av psykiske spenninger i kroppen.

Dette ble litt usammenhengende, men jeg håper du tar tiden til å svare for meg.

[florista]

Håper NHD svarer deg på dette:-)

[frosken]

Håper du får svar fra nhd. Har bare lyst å si at det er stor forskjell på hvilken tilnærming psykomotoriske fysioterapeuter bruker. Noen er forsiktige, mens andre liker å trigge reaksjoner hos pasienten. Kanskje et stort poeng at det vurderes nøye om vedkommende er kompetent nok til å ha oversikt over din problematikk?

[Gjest hannah m]

Håper du får svar fra nhd. Har bare lyst å si at det er stor forskjell på hvilken tilnærming psykomotoriske fysioterapeuter bruker. Noen er forsiktige, mens andre liker å trigge reaksjoner hos pasienten. Kanskje et stort poeng at det vurderes nøye om vedkommende er kompetent nok til å ha oversikt over din problematikk?

Det der har jeg også tenkt på, frosken. Går hos psykomotorisk behandler som liker å trigge, men jeg føler ikke det er noe for meg. Jeg takler det ikke. Når jeg sier i fra om det, så vil han ikke si seg enig med meg. Hva gjør man da?

[frosken]

Det der har jeg også tenkt på, frosken. Går hos psykomotorisk behandler som liker å trigge, men jeg føler ikke det er noe for meg. Jeg takler det ikke. Når jeg sier i fra om det, så vil han ikke si seg enig med meg. Hva gjør man da?

Hvis du går i annen behandling ved siden av, så ville jeg tatt opp temaet der. Ikke all behandling bidrar konstruktivt dessverre, og det kan være vanskelig alene å vite om noe som oppleves vanskelig bidrar til fremgang eller ikke.

[Gjest Det lurer jeg på i dag.]

Håper du får svar fra nhd. Har bare lyst å si at det er stor forskjell på hvilken tilnærming psykomotoriske fysioterapeuter bruker. Noen er forsiktige, mens andre liker å trigge reaksjoner hos pasienten. Kanskje et stort poeng at det vurderes nøye om vedkommende er kompetent nok til å ha oversikt over din problematikk?

Takk for svar.

Jeg vet at det praktiseres noe ulikt, både fra terapeut til terapeut og fra pasient til pasient.

Mitt førsteinntrykk er at hun er ivaretakende, oppmerksom og forsiktig. Hun var opptatt av at jeg måtte melde ifra om ubehageligheter og at jeg ikke skal reagere mer enn jeg har ben til å stå på, som hun sa.

Men jeg har som sagt ikke hatt noen fysisk behandling enda.

[Gjest hannah m]

Hvis du går i annen behandling ved siden av, så ville jeg tatt opp temaet der. Ikke all behandling bidrar konstruktivt dessverre, og det kan være vanskelig alene å vite om noe som oppleves vanskelig bidrar til fremgang eller ikke.

Ja jeg skal ta det opp hos behandler. Jeg stusset litt på at han så brått avfeidde meg i mine opplevelser av dette. Jeg synes også det er så lett å bli oppløst når en prater med flere. Og enig i at det er vanskelig å vite hva som er bra. Noen ganger har jeg vært så oppløst at jeg har freaket helt ut etterpå der. Jeg føler med magefølelsen min at det ikke er lurt å prate for mye om detaljene der.

[Gjest surikatt]

Ja jeg skal ta det opp hos behandler. Jeg stusset litt på at han så brått avfeidde meg i mine opplevelser av dette. Jeg synes også det er så lett å bli oppløst når en prater med flere. Og enig i at det er vanskelig å vite hva som er bra. Noen ganger har jeg vært så oppløst at jeg har freaket helt ut etterpå der. Jeg føler med magefølelsen min at det ikke er lurt å prate for mye om detaljene der.

Håper du vil få bedre utbytte av slik behandling enn det jeg hadde.

Jeg fikk slik behandling på sykhus i tillegg til samtaler. Ble fryktelig psyk, så de måtte avslutte den psykomotoriske fysioterapien.

[Gjest eaz]

Ja jeg skal ta det opp hos behandler. Jeg stusset litt på at han så brått avfeidde meg i mine opplevelser av dette. Jeg synes også det er så lett å bli oppløst når en prater med flere. Og enig i at det er vanskelig å vite hva som er bra. Noen ganger har jeg vært så oppløst at jeg har freaket helt ut etterpå der. Jeg føler med magefølelsen min at det ikke er lurt å prate for mye om detaljene der.

Jeg kjenner til personer som har hatt veldig god effekt av psykomotorisk fysioterapi. Vedkommende jeg kjenner sier hun har 10x mer utbytte av psykomotorisk fysioterapi enn samtale med psykolog.

Det er sikkert utrolig store forskjeller, men jeg tror noen av fysioterapautene er flinke til å se sammenhengen mellom det somatiske og det psykologiske.

Det er det jeg har problemer med psykologer, jeg synes de har veldig liten kunnskap om somatikk og har en tendens til å "psykologisere" alt fra A til Å. Der synes jeg psykiatere enn psykologer er flinkere, men det er bare min erfaring. Det er ikke slik at psykiatere bare propper deg full av medisiner. Psykiatere bruker kun en brøk av tiden på medisinering og resten på samtaleterapi. + At de følger også opp den genrelle helsen din og ser alt i sammnheng.

MEN, jeg har også møtt freudianske psykiatere som bare sitter og holder kjeft, mens de stiller fjerne spørsmål og psykoanalyserer deg. Uff, de er nesten verre en psykologer.

[Gjest hannah m]

Jeg kjenner til personer som har hatt veldig god effekt av psykomotorisk fysioterapi. Vedkommende jeg kjenner sier hun har 10x mer utbytte av psykomotorisk fysioterapi enn samtale med psykolog.

Det er sikkert utrolig store forskjeller, men jeg tror noen av fysioterapautene er flinke til å se sammenhengen mellom det somatiske og det psykologiske.

Det er det jeg har problemer med psykologer, jeg synes de har veldig liten kunnskap om somatikk og har en tendens til å "psykologisere" alt fra A til Å. Der synes jeg psykiatere enn psykologer er flinkere, men det er bare min erfaring. Det er ikke slik at psykiatere bare propper deg full av medisiner. Psykiatere bruker kun en brøk av tiden på medisinering og resten på samtaleterapi. + At de følger også opp den genrelle helsen din og ser alt i sammnheng.

MEN, jeg har også møtt freudianske psykiatere som bare sitter og holder kjeft, mens de stiller fjerne spørsmål og psykoanalyserer deg. Uff, de er nesten verre en psykologer.

Jeg har også mest tro på psykiatere, av de grunner du nevner.

[skal]

Jeg er og veldig spent på hva nhd sier om dette, håper han svarer. Ellers kan jeg bare understreke det frosken sier - har gått til begge type terapauter. Tror det er viktig at du går hos en som jobber på en måte du er komfortabel med.

Om du har hatt en behandler som kjenner deg godt kan du kanskje få en time eller to til å drøfte det med vedkommende?

Jeg har og hatt en del fysisk problematikk som ikke har latt seg løse uten (sterke) psykiske reaksjoner. Men det er forskjell på å bli presset inn i stadige panikkanfall og psykosens forsteder og å ta det i et tempo man tåler.

[Melba1365380968]

Hei,

jeg går til ukentlig parallel behandling hos psykomotorisk fysioterapi og psykolog i to og et halvt år, og de to behandlingene går hånd i hånd selv om de to terapeutene aldri har snakket sammen. Dette er nok fordi begge er opptatt av at kroppen så til de grader kan reagere på psykiske tilstander. For meg er dette uvurderlig til hjelp, da jeg har en ptsd-lidelse som sitter spikra fast i kroppen min.

Jeg ville nok vurdert å ta opp igjen samtale med psykolog når du merker så tydelig at psykomotorikeren kan komme til å spille på strenger som gir deg masse angst og tar deg tilbake i tid. Men det kan også hende at psykomotorikeren er flink til å snakke om dette underveis, og å vurdere når man skal si at det er nok for den dagen (det er min). Da går man jo ikke ut derfra som et åpent sår.

Kanskje du må prøve noen timer hos psykomotorikeren og se hvordan dere kan samarbeide.

Uansett, lykke til!

[Gjest Det lurer jeg på i dag.]

Jeg er og veldig spent på hva nhd sier om dette, håper han svarer. Ellers kan jeg bare understreke det frosken sier - har gått til begge type terapauter. Tror det er viktig at du går hos en som jobber på en måte du er komfortabel med.

Om du har hatt en behandler som kjenner deg godt kan du kanskje få en time eller to til å drøfte det med vedkommende?

Jeg har og hatt en del fysisk problematikk som ikke har latt seg løse uten (sterke) psykiske reaksjoner. Men det er forskjell på å bli presset inn i stadige panikkanfall og psykosens forsteder og å ta det i et tempo man tåler.

Ja, det var dumt at nhd ikke hadde erfaringer å dele...

Jeg kommer vel uansett til å prøve noen ganger og se hvor det leder. Hun virker forsiktig, men vi er jo egentlig ikke i gang. Håper jeg får positive erfaringer :-)

Jeg er vel bare litt engstelig for å sette i gang prosesser som ikke lar seg stoppe bare ved å slutte behandlingen.

Jeg har hus og hjem og mann og barn og alt skal helst fungere.

[Gjest Det lurer jeg på i dag.]

Selv om nhd ikke har erfaring å skrive om så vil jeg veldig gjerne høre fra andre som har erfaring med psykomotorisk fysioterapi :-)

Det var kanskje litt dumt å henvende meg til NHD i tittelen - jeg vil gjerne ha erfaringer fra alle som har noe!

[bibben]

Selv om nhd ikke har erfaring å skrive om så vil jeg veldig gjerne høre fra andre som har erfaring med psykomotorisk fysioterapi :-)

Det var kanskje litt dumt å henvende meg til NHD i tittelen - jeg vil gjerne ha erfaringer fra alle som har noe!

Jeg har god erfaring med denne formen for behandling. Jeg har vært hos noen forskjellige behandlere og har opplevd at behandlingsformen har variert veldig.

Mitt utgangspunkt har vært at jeg har manglet kroppsfølelse og at jeg har vært i alarmberedskap hele tiden, med andre ord en utrolig dårlig bruk av krefter både kroppslige og mentale.

Det viktigste for meg har vært å få mere kontakt med kroppen. Jeg opplevde for "første gang" at jeg hadde ben som var en del av meg.

Jeg opplevde også å slappe så godt av at jeg nesten sovnet selvom det altså var et annet menneske i rommet (terapeuten).

Etter timene har jeg ofte følt meg oppløftet og lett i kroppen. Samtidig har jeg hatt et stort behov for å hvile meg rett etterpå for på den måten å la virkningen rotfeste seg i hele kroppen.

Jeg har ikke snakket så mye i timen da denne formen for behandling er blitt ivaretatt på annet hold.

Jeg håper du blir fornøyd med behandleren din!