Skyldfølelse og anger for fortiden (dagbokaktig)

[Gjest fake_nick_igjen]

Jeg jobber så utrolig med dette å klare å tilgi meg selv for det jeg har gjort i fortiden min.Jeg føler også utrolig skyldfølelse overfor endel andre og jeg har utsatt de for med min selvdestruktivitet. For å gjøre en lang historie kort var jeg svært psykisk syk for flere år siden hvor overdoser og selvskading og akuttinnleggelser var vanlig.Nå har jeg så ekstremt skyldfølelse for det jeg gjorde i den perioden.Og har først i ettertid forstått hvor forferdelig og grusomt det var for familien min og se meg slik.Og den erkjennelsen er så vond og vanskelig å leve med.Hvor mye jeg har såret de se om jeg aldri ønsket det.

Det gjør og at jeg føler jeg "må" bli frisk nå for å på en måte betale tilbake eller rettferdigjøre det som skjedde den gangen.Men så klarer jeg ikke helt det heller.

Måten jeg har taklet det på har vært og skyve det bort og forsøke å glemme det. Jeg har bedt om unnskyldning.Og de vet jeg ikke gjorde det for å såre de,men jeg var så oppslukt av min egen smerte da og det jeg strevde med at jeg ikke så hva det gjorde mot andre.

Men det ligger der bak enda.Når jeg feks til og med berettighet føler jeg kan være sint og si ifra får jeg en enorm skyldfølelse og dårlig samvittighet.Jeg har også skylfølelse for at jeg ikke har klart å bli helt frisk enda og skjerpet meg.Det er veldig mye press ved å føle at jeg ikke bare må bli frisk for min egen skyld. Men at jeg føler jeg må bli det for andre også.Fra å være en svært egoistisk og uansvarlig person på mitt psykeste har jeg nå problemer med å si nei og vil gjøre særlig de jeg er glad i tillags og unngå å skuffe de.Jeg går i behandling og jobber med dette men jeg følte vel bare for å skrive litt utfra meg og få ned noen tanker konkret.