Bli valgt til å starte familie med

[Gjest fortsatt ulveklær]

Ref. tråd fra 12.10: 'Velge en mann å starte familie med'.

Hvilke egenskaper bør en kvinne ha for å tiltrekke seg bra menn og holde på dem?

For oss som har problemer med grenser og tidligere har blitt utnyttet: Hvor mye, og hva, er det vanlig å gi i et forhold mellom to voksne, modne mennesker? Hvor stor grad av 'selvbekreftelse' (riktig norsk?) bør partene ha for at forholdet skal ha best mulig forutsetning?

Er et 'modent forhold' noe man kan forvente fra begynnelsen av selv om man bare er 30 år, eller må man gjennom en sammensmeltingsfase? Må forelskelsesfasen nødvendigvis medføre dette?

Hvor går grensene mellom å være voksne folk som støtter hverandre, og å være den andres, eller hverandres krykker, psykolog og surrogatforeldre?

Hvordan balanserer man dette uten å bli for selvstendig, for uavhengig, og dumpet til fordel for et sammensmeltingsforhold?

[Gjest Wita]

Svarene bør bli de samme som du fikk i ditt forrige innlegg.

[PieLill]

''Hvilke egenskaper bør en kvinne ha for å tiltrekke seg bra menn og holde på dem?''

Omtrent det samme som hos en mann. Ryddig økonomi, fornuftig bruk av tiden, ryddige relasjoner, ingen rusproblemer, evne til å gi andre frihet, ikke sjalu, evne til å både kunne gi og ta imot. Ha orden på livet, rett og slett.

''For oss som har problemer med grenser og tidligere har blitt utnyttet: Hvor mye, og hva, er det vanlig å gi i et forhold mellom to voksne, modne mennesker? Hvor stor grad av 'selvbekreftelse' (riktig norsk?) bør partene ha for at forholdet skal ha best mulig forutsetning?''

Aller først bør det være en gradvis opptrapping av hva og hvor mye man gir. Det er ikke sunt og spille ut alt allerede første uken.

Den beste vektskålen er kanskje jevnbyrdighet og gjensidighet. En annen pekepinne er kost-nyttevurderingen, dvs. kostnaden for giveren kontra verdien for mottageren.

Et tredje viktig moment er evnen til å gi ut fra mottagerens behov for å få, ikke eget behov for å gi. Kvelende martyromsorg, får de fleste til å flykte. En bør være obs på om man gir ut av angst for å miste, skyld- eller mindreverdighetsfølelse, en slags avlat, for å skaffe seg possisjon, for å få noe bestemt tilbake eller fordi man har noe å dele som den andre vil ha glede av og ønsker.

''Er et 'modent forhold' noe man kan forvente fra begynnelsen av selv om man bare er 30 år, eller må man gjennom en sammensmeltingsfase? Må forelskelsesfasen nødvendigvis medføre dette?''

I alle forhold må man jobbe hardt med å tilpasse seg hverandre. Mange forhold sprekker fordi man ikke er villig til å gjøre denne jobben.

''Hvor går grensene mellom å være voksne folk som støtter hverandre, og å være den andres, eller hverandres krykker, psykolog og surrogatforeldre?''

Det handler vel igjen om gjensidighet og jevnbyrdighet pluss hvem man ser som den endelige ansvarlige i eget liv. Man har vel passert den usunne grensen når man f.eks. forventer at partneren skal få en til å føle seg lykkelig, med ditto bebreidelser om han ikke lykkes.

''Hvordan balanserer man dette uten å bli for selvstendig, for uavhengig, og dumpet til fordel for et sammensmeltingsforhold?''

Det handler igjen om gjensidighet og jevnbyrdighet. Ulike par vil ha ulike grenser på forskjellige områder. Noen par gjør seg mer avhengige av hverandre enn andre. Noen har felles økonomi, andre har delt. Sunnheten bevares med et fokus på likevekt i ansvar, prioriteringer, hva man gir/får og makt. Det er også viktig at man både hver for seg og sammen gjør samlivet større enn bare de to.

mvh

[Gjest BipolarII...jeg visst]

- ikke være overanalyserende

- være stabil

- moden

- kommunisere åpent

- ikke sjalu

- bidra til fellesskapet

[Gjest Gulla Wiltersen]

En venninne av meg fikk et spørsmål på hva det var som gjorde at hun var sikker på at hun hadde funnet den helt riktige mannen. Hun svarte "Fordi han får meg til å få så utrolig lyst til å være snill". Også fikk hun den samme godheten tilbake også. Det samme ønsket om å gi og den same naturligheten til å ta imot.

Jeg tror at kvinner som tar vare på seg selv - trenger ikke se ut som en modell, men man kan jo børste håret og kle seg pent uansett - stiller sterkest når det gjelder å ha et utvalg menn å plukke fra.

Jeg tror også de fleste menn liker kvinner som ikke er selvhøytidelige, som klarer å le av ting og som ikke er langsinte.

Men jeg tror kanskje den viktigste egenskapen er at man klarer å ta ansvar for seg selv. At man ikke ser på det som automatisk mannens oppgave å ivareta alt for en bestandig og å bekrefte en selv.

Selvtillit er kanskje det rette ordet - hvis man har nok selvtillit så er man sammen med en mann fordi man har lyst til å bruke tiden sin sammen med ham rett og slett. Ikke fordi man er avhengig av ham for noe som helst. men bare fordi man setter pris på samværet.

[Gjest i_infidel]

Kritikk forann andre, sjalusi og stahet er egenskaper som ikke fenger.