Mer om Body Dysmorphic Disorder og positiv psyk.

[Dmitri]

Jeg fikk endelig bekreftelse på at tankene mine ikke bare er tull og tøys idag. Jeg spurte noen som er veldig analytisk og observerende hvordan utseende mitt var.

Jeg ser ikke så veldig bra ut, og den andre personen var enig.

Det er egentlig bra.

Jeg kan nå slutte å si til meg at jeg ser vanlig ut. Heller fokusere på at jeg må takle at jeg ser litt "stygg" ut. Det endrer hele innfallsvinkelen.

Positiv psykologi har sine fordeler, men det er umulig å lure hjernen hvis det ikke finnes det minste sannhet i det positive budskapet.

Det er viktig i positiv psykologi og få en veiledning av og til. Ikke bare gå rundt i en villfarelse.

Eller? Hva mener du?

[Gjest Gulla Wiltersen]

For noen dager siden var det bilde av en mann i avisen som hadde en eller anne skikkelig ekkel sykdom. Han var full av vorter eller utstående føflekker eller noe sånt - titusenvis - overalt.

Jeg leste ikke saken, så jeg vet ikke hva som feilte ham. Men jeg la merke til bildet fordi de som sto rundt ham helt tydelig ikke syntes utseendet hans var frastøtende. Det er nemlig slik når vi er glad i noen at vi liker utseendet deres fordi dette utseendet ikke vurderes ut fra billedskjønt eller ikke, men fordi akkurat dette visuelle inntrykket for oss representerer noe vi er glade i.

Slik er det for de rundt deg også.

Ok - du ser ikke ut som Brad Pitt da. Men de fleste gjør jo faktisk ikke det. De fleste ser ut som seg selv. Noen veldig få av oss har blitt utstyrt med et utseende som alle mennesker finner vakkert, resten av oss må rett og slett være pene på innsiden for at det skal smitte over på inntrykket vi gir andre av oss selv.

Så ok - du er ikke pen - akkurat som de aller aller fleste andre. Gjør det noe da? Du har vel ikke to neser eller det ene øyet plassert på haken?