Livets små gleder

[tjohei]

Det er lett å miste håpet og gnisten når man har en psykisk lidelse. Hvordan skal man bevare livsgnisten og selvverdet? Jeg føler nå at jeg har funnet oppskriften etter å ha lest en del selvhjelpsbøker. Det handler om å sette pris på det en har og jobbe mot det en ønsker seg, men være realistisk hvis ikke vil en bare bli skuffet. Det man ikke kan forandre på, må man bare akseptere.

Eks. Legge merke til de fine høstfargene, den friske luften, tenne levende lys når man kommer hjem, se noen tvprorgram man liker, se en film man har lyst til å se, lage seg noe godt f.eks. en varm kakao med krem eller unne seg litt sjokolade. Kjøpe seg en bok man har lyst til å lese eller noen klær. Gjøre det koselig der hvor man bor. Pusse opp om nødvendig. Spise sunt og trene noe en liker. Stelle seg og rydde opp i garderoben. Finne seg en hobby. Melde seg på et kurs. Finne ut om mulighetene man har til å finne en jobb man kan trives med.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Et veldig godt innlegg :-)

Jeg lever med et prinsipp om at jeg skal legge merke til og ta skikkelig inn over meg det som er fint, så er huden tykkere når det som ikke er så fint skal prelle av mot den.

Og det er virkelig så vakkert ute nå at en får lyst til å løpe seg anpusten bare fordi lufta er så frisk :-)

[tjohei]

Det kan være lurt å vindusshoppe på nettet etter noe jeg ønsker seg. F.eks. på nettbokhandler, eller nettsider til butikker hvor man kan få kjøpt det man ønsker seg. Det kan gi en glede å ønske seg noe og kunne kjøpe seg det.

[Gjest]

Sant. Slik tenker jeg også. Må være glad for det en tross alt får til og de man har rundt seg, selv om man er psykisk syk. Men samtidig skal man ikke gi opp håpet om å bli bedre. Jeg streber hele tiden etter å bli så bra som mulig .

Lise

[tjohei]

Sant. Slik tenker jeg også. Må være glad for det en tross alt får til og de man har rundt seg, selv om man er psykisk syk. Men samtidig skal man ikke gi opp håpet om å bli bedre. Jeg streber hele tiden etter å bli så bra som mulig .

Lise

Ja, det kunne være verre. Det har skjedd jeg har gått tur med tungsinnet mitt og møtt en som sitter i rullestol. Da har jeg tenkt at jeg kunne hatt det verre. Jeg har isåfall en kropp som fungerer. Med alderen kan man jo få tilleggsbelastninger som overvekt, diabetes, leddproblemer etc. Man må hele tiden jobbe for helsen sin og utseende sitt for den sags skyld.

[Gjest J31!]

Et velskrevet og viktig innlegg :-)

[Gjest profile]

Sant. Slik tenker jeg også. Må være glad for det en tross alt får til og de man har rundt seg, selv om man er psykisk syk. Men samtidig skal man ikke gi opp håpet om å bli bedre. Jeg streber hele tiden etter å bli så bra som mulig .

Lise

Jeg synes det høres litt skummelt ut å strebe etter å bli så bra som mulig uten å ha klart definert for seg hva "bra" er. Tenker at det kan bli et evig jag for å bli bedre og bedre og at en aldri blir fornøyd med segselv. Men det gjelder kansje ikke deg.

[Gjest profile]

Det var det å finne ut hva en kan gjøre noe med og hva en ikke kan gjøre noe med da...

[Gjest]

Jeg synes det høres litt skummelt ut å strebe etter å bli så bra som mulig uten å ha klart definert for seg hva "bra" er. Tenker at det kan bli et evig jag for å bli bedre og bedre og at en aldri blir fornøyd med segselv. Men det gjelder kansje ikke deg.

Jeg streber etter å bli så bra som mulig av min angst. Har vært helt ødelagt av angst, men er på vei oppover. Jeg blir bedre og bedre og jeg vil tilslutt bli så bra at jeg kan dra på et kjøpesenter uten å være redd og takle det helt fint og mange andre ting...slik jeg gjorde før. Kunne ha en jobb jeg kan være i.... og jeg tror jeg skal klare det ....med tiden;o)

Lisa

[tjohei]

Det var det å finne ut hva en kan gjøre noe med og hva en ikke kan gjøre noe med da...

Da må du kjenne på grensene dine. Jeg regner med at hvis du har en psykisk lidelser har du gjort dette. Da blir man kjent med sine grenser.

[tjohei]

Jeg synes det høres litt skummelt ut å strebe etter å bli så bra som mulig uten å ha klart definert for seg hva "bra" er. Tenker at det kan bli et evig jag for å bli bedre og bedre og at en aldri blir fornøyd med segselv. Men det gjelder kansje ikke deg.

Man må selv velge hvor høyt man vil legge lista. Men det sier seg vel selv at man ikke er fornøyd med å leve isolert for det om man har en psykisk lidelse.

[avidi]

Et veldig godt innlegg :-)

Jeg lever med et prinsipp om at jeg skal legge merke til og ta skikkelig inn over meg det som er fint, så er huden tykkere når det som ikke er så fint skal prelle av mot den.

Og det er virkelig så vakkert ute nå at en får lyst til å løpe seg anpusten bare fordi lufta er så frisk :-)

Det er vel og bra å glede seg over de små ting som f.eks høstfarger. Men når man er både fysisk og psykisk langt nede er det ikke enkelt å se lyspunktene.

Jeg gleder meg selvfølgelig over at jeg har to flotte ressursterke unger som klarer seg godt. Men så kommen tankene, hva om 10-åringen finner på flippe helt ut, hva om han får en skikkelig identiteskrise når han kommer i tenårene.

Masse slike tanker kverner rundt i hodet mitt. I tillegg står både jeg og mannen min i fare for å miste jobbene våre, jeg på grunn av høyt sykefravær, han på grunn av innsparinger.Disse tingene letter ikke akkurat min depresjon om dagen.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det er vel og bra å glede seg over de små ting som f.eks høstfarger. Men når man er både fysisk og psykisk langt nede er det ikke enkelt å se lyspunktene.

Jeg gleder meg selvfølgelig over at jeg har to flotte ressursterke unger som klarer seg godt. Men så kommen tankene, hva om 10-åringen finner på flippe helt ut, hva om han får en skikkelig identiteskrise når han kommer i tenårene.

Masse slike tanker kverner rundt i hodet mitt. I tillegg står både jeg og mannen min i fare for å miste jobbene våre, jeg på grunn av høyt sykefravær, han på grunn av innsparinger.Disse tingene letter ikke akkurat min depresjon om dagen.

Det er ikke sikkert at det er nok til at man blir frisk av å legge merke til de små tingene.

Men det kan gi et lite lyspunkt likevel - og de kan være verdt å ta med seg på veien.

Jeg håper det går bra med dere.

[avidi]

Det er ikke sikkert at det er nok til at man blir frisk av å legge merke til de små tingene.

Men det kan gi et lite lyspunkt likevel - og de kan være verdt å ta med seg på veien.

Jeg håper det går bra med dere.

Takk for det, jeg skal prøve å tenke positivt.

[tjohei]

Det er vel og bra å glede seg over de små ting som f.eks høstfarger. Men når man er både fysisk og psykisk langt nede er det ikke enkelt å se lyspunktene.

Jeg gleder meg selvfølgelig over at jeg har to flotte ressursterke unger som klarer seg godt. Men så kommen tankene, hva om 10-åringen finner på flippe helt ut, hva om han får en skikkelig identiteskrise når han kommer i tenårene.

Masse slike tanker kverner rundt i hodet mitt. I tillegg står både jeg og mannen min i fare for å miste jobbene våre, jeg på grunn av høyt sykefravær, han på grunn av innsparinger.Disse tingene letter ikke akkurat min depresjon om dagen.

Det gjelder vel å holde hodet kalt. Å beskymre seg for ting som man ikke vet kommer til å skje, høres jo slitsomt og deprimerende ut. Her kan kognitiv terapi eller kognitive selvhjelpsbøker hjelpe. Det med jobben, får man bare gjøre sitt beste evt. finne en annen jobb som ikke er så krevende.

[tjohei]

Det er ikke sikkert at det er nok til at man blir frisk av å legge merke til de små tingene.

Men det kan gi et lite lyspunkt likevel - og de kan være verdt å ta med seg på veien.

Jeg håper det går bra med dere.

Det er nå bedre å bygge seg opp via lysglimt enn å ikke se dem i det hele tatt. Jeg vet det kan høres banalt ut, men jeg har tro på å bygge seg opp fra bunnen av via små lysglimt som kan bli større og større med tiden:-) Det er mange som må holde ut livet til tross for at de ikke er fornøyde med sin situasjon. Hvordan man takler kriser i livet, har nok mye å si for hvrodan fremtid man får.