Hvorfor er det feil å være A4?

[Anonym 82]

''Åhh neida:-) Her kan det absolutt være overflaterot! Det er helt andre ting jeg har system på. Bøkene våre er alfabetisk sortert i hyllene, og jeg har en database med oversikt over alle bøkene og hvilke jeg har lest. Jeg har sirlig orden på alle papirer. Alle sedler ligger samme vei i lommeboka. Jeg kunne fortelle deg på øret hvor mye penger jeg har på hvilken konto, og hvor mye som skal ut hvilken dato, til hvilken mottaker. Osv...''

Hellebedussen! Har dere virkelig kontroll på alt det der?

Jepp, og mye mye mer;-)

[Anonym 82]

Så lenge dere trives med dette, så er det jo overhodet ikke noe galt i å leve slik.

Problemene når man lever såpass etter rutiner som du tydeligvis gjør, er at når noe skjærer seg, blir det kjempeproblemer! Det slipper en familie som er litt løsere på rutinene enn dere. Jeg tenker da spesielt på hvor vanskelig du syntes julaften kom til å bli, når ting ikke gikk slik at det passet inn i dine rammer...

Ja jeg ser den! Men de situasjonene oppstår i vår rutinemessige liv så sjelden, at det er ikke verdt å forandre på rutinene av den grunn! Min datter - og min stedatter på 11 - sovner idet de legger hodet på puta. Mine mindre rutinemessige venninner har barn som styrer og sutrer i en time før de sovner. Dette har selvfølgelig også med personlighet å gjøre, men jeg har stor tro på faste rutiner ja!

[Gjest Gulla Wiltersen]

"Det handler om at for mange så er hushold noe som går på autopilot"

Men dette handler da om mye mer enn hushold. Jeg liker også å ha system og rutiner hjemme. Jeg hater kaos og sørger for å unngå det, men dette handler ikke bare om det.

Jeg tror forskjellen er at for mange der ute så er hvordan man har ting i kjøkkenskapene for eksempel en helt rutinemessig greie. De har lært et system hjemme som funker og trenger ikke tenke mer på det.

For noen av oss er det ikke montert inn slike grunnsett med systemer og koder - vi må finne ut av det underveis. Og da er det ikke like innlysende at det er greit å ha alle bakebollene stablet oppi hverandre i ett skap, mens det ikke er naturlig å forsyne seg av glassene i skapet i en bestemt rekkefølge et annet sted.

Man blir litt annerledes når man ikke har grunnkurset inne. Men hvis jeg skal snakke ut fra min egen del så finner jeg det veldig avstressende og beroligende å se at jeg klarer å lage systemer som gjør at det blir trivelig både for meg og familien min.

Men det er altså ikke noe som går på autopilot - jeg - og jeg tror kanskje at også Anonym82 - må finne ut av systemene selv.

Dermed blir sokkene hengende samme vei fordi det ble et ekstra system der som mange andre ikke har. Eller som hos meg hvor veden stables pent i vedkorga.

Det er ikke tvangstanker - det er bare litt annerledes systemer enn andre har. Vi kan godt finne på å ha helt andre vaskeintervaller på voksiposen for eksempel også enn alle andre - fordi vi fant et annet system der.

Anonym82 har jo overflaterot hun også - men noen ting er i et annet system enn det som er vanlig. Hos henne drikkes det fra glassene i rekkefølge, hos meg kan det ikke stå ting fremme på benken. Men vi har det sikkert ikke rent i bilen noen av oss

[Anonym 82]

"Men jeg skjønner ikke hvorfor mitt liv blir sett på som noe dårligere av den grunn...!"

Det er jo bare å drite i. Det viktigste er jo at du ikke gjør det selv, så får andre tenke hva de vil.

For meg ville ditt liv vært dårligere, men jeg ville aldri ha fortalt det til deg om du ikke spurte.

For deg vil sannsynligvis mitt liv vært dårligere.

Det er da ikke noe å bry seg om hva andre synes.

At mitt liv ville vært grusomt kjedelig for mange andre har jeg god forståelse for:-) Men at det er noe dårligere enn andres liv, så lenge jeg lever det selv, det forstår jeg ikke! At jeg blir sett ned på fordi jeg lever slik jeg gjør...

Jeg bryr meg ikke om det på den måten at det plager meg. Men det forundrer meg litt... Derfor spør jeg:-)

[Anonym 82]

''Bøkene våre er alfabetisk sortert i hyllene, og jeg har en database med oversikt over alle bøkene og hvilke jeg har lest.''

HA! Det har jeg også:-) I tillegg til liste over bøker jeg _skal_ lese:-) Men det er fordi jeg er bibliofil:-)

Nå leste jeg først BIFIL, og slet leeeeenge med å se sammenhengen mellom bøker/lesing og legning;-)

[Anonym 82]

Oi, dæven!!

Jeg trodde _jeg_ var en systematiker, men blir så til de grader slått ned i støvlene av deg!! ;-)

Jeg vinner stort sett de konkurransene ja! Kun slått av min samboer;-)

[adelie]

''Og for all del - reist en tur, alene uten mann (da kan han passa katta). Kvinne seg opp, og ta en dagstur, eller en overnatting. Du lever trygt, og det er kansekj en måte å beskytte seg på, som gjør at du unngår å bruke deg selv.''

Hvorfor må hun på død og liv gjøre noe, så lenge hun selv har det godt, slik hun har det? Tror du hun muligens lider av litt angst eller noe...?

Nei det tror jeg ikke. Med så mye kontroll slipper ikke følelsene frem. Men jeg vet ingenting, og det er ikke bra å leke hobbypsykolog. Man burde kanskej ikke svare på slike spørsmål i det hele tatt

[Anonym 82]

Ingenting er galt med å være A4.

Dette er imidlertid ikke A4. Ikke at dette er noe galt heller da.. Bare kjedelig og nevrotisk. Men noen liker det jo sånn så. -)

Det er faktisk hverken kjedelig eller nevrotisk:-) Kjedelig er det ikke for meg som har valgt det sånn, da ville jeg jo gjort noe annet! Og nevrotisk er det heller ikke, bare meget systematisk! Hadde det vært nevrotisk, ville jeg gått og rettet på glassrekken etter stedatteren min, eller tatt ut glass til henne... Jeg bare forundrer meg over det!

[Shova]

De aller fleste ville nok kjedet seg dersom de levde mitt liv;-) Det jeg lurer på er hvorfor det ikke er regnet som bra nok å leve slik dersom man selv ønsker det...

Jeg synes overhodet ikke at det er negativt i det hele tatt;) Du lever ditt liv slik du føler er best, og ingen kan si noe på det egentlig.

[Gjest Melbilla]

Ingen problemer med å se at vennene synes hun er kjedelig for tiden :-)

Men for henne er det spennende som bare det den reisen hun er på nå. Etterhvert får hun sikkert trang til mer utforskning og finner flere interesser som jeg har en liten mistanke om at hun vil gå inn for med lidenskap på samme måte som familielivet er en stor lidenskap nå :-)

Hm, jeg skjønner ikke tankegangen din her.

Jeg har alltid vært et familiemenneske jeg også. Familien er det aller viktigste for meg.

Helt fra ungene var babyer har vi tatt dem med på reiser, cafeer og vennebesøk.

[Anonym 82]

Det du beskriver er ikke et A4-liv. Et A4-liv er det livet Hvermansen lever, altså den store massen. Det du beskriver er ekstremt, på kanten til tvangshandlinger, og det er veldig langt fra slik de fleste av oss lever.

At det ikke er slik hvermann lever lenger - og dermed ikke A4, det har jeg vel forstått! Men dette har altså ingenting med tvangshandlinger eller noe nevrotisk å gjøre! Det er bare en systematisk måte å gjøre ting på... Ellers ville det nok plaget meg at andre gjorde ting på annen måte i mitt hjem, og antagelig ville jeg ha forandret på det etterpå. Men det gjør jeg altså ikke! Jeg bare forundrer meg over at ting blir gjort på en så veldig usystematisk måte:-)

[Anonym 82]

Jeg synes overhodet ikke at det er negativt i det hele tatt;) Du lever ditt liv slik du føler er best, og ingen kan si noe på det egentlig.

Egentlig nei - men de gjør det likevel;-) Merkelig...

[Shova]

Jepp, og mye mye mer;-)

Kan du pleassse komme hjem til meg....?!!!

[Anonym 82]

Som mange sier, så er du ingen typisk A4 person. :-)

Og jeg hadde nok ikke trivdes innenfor de rammene du lever innenfor. Da hadde nok jeg kjedet meg. Men så lever nok jeg på den andre siden av A4 livet av det du gjør.

Og så lenge både du og din mann er fornøyde med å leve på den måten der, så er det jo ypperlig. :-)

Faren er vel om bare den ene ønsker å leve på den måten, mens den andre har lyst til å oppleve litt mer.

Ellers så synes jeg at man av og til burde være litt impulsive, eller gjøre noe som er litt utenfor det man vanligvis gjør. Gjør man noe artig utenfor sine vanlige rammer, kan man lettere takle en krise som sender oss ut over grensene våre.

Slik som katten som ikke kan passes av andre. Hva om det skjer ei ulykke og dere må være borte over lengre tid?

Her vil nok noen si at det er jo bare en katt. Men hva med dattera deres? Et planlagt avbrekk fra det vanlige livet, kan være bra i forhold til et avbrekk på grunn av noe mer alvorlig.

Ellers... selv om vi lever på hver vår side av A4 standaren, har vi hvertfall en ting felles.... nesten to. :-)

Du har helt rett i forhold til glassene. :-) De skal stå på rekke og sortert etter slag i skapet, og man forsyner seg fra høyre kant. :-)

Og jeg nesten på linje med deg når det gjelder sokkene. :-)

Ikke sant! Godt å høre om flere systematiske sjeler;-)

Samboeren min er egentlig bittelitt mer rutinemenneske enn meg, så her blir det ikke noe stress:-)

Ellers er jeg ikke helt enig i det at man skal bryte barnet ut av rutiner nå, i tilfelle det skulle bli nødvendig en annen gang. Hvorfor ikke ta det når det etv. kommer da? Og katten hadde jo bare måttet finne seg i å bli passet av noen dersom det blei absolutt nødvendig, men jeg ser ikke poenget med å plage hverken henne eller den som skal passe henne mer enn jeg må! Ikke at det er så mange som ville tatt imot henne heller;-)

[Shova]

Egentlig nei - men de gjør det likevel;-) Merkelig...

Og så utrolig mange meninger de har også)

Livet er til for å nytes, og du nyter tydeligvis ditt liv, det kan vi vel alle misunne deg litt for...

[mrxx]

Jo, jeg kan forstå hva du mener, selv om jeg selvsagt ikke er enig. Men jeg forstår ikke hvorfor andre ser på mitt liv som noe dårligere enn sitt eget!

Det kan du si, men jeg tror det har noe med at de mener du aldri er med på noe moro og dette blir jo litt ekstremt da, det tror jeg du ser selv. Det blir jo kjedelig å ha noe med deg/dere å gjøre i og med at det blir så voldsomt strømlinjeformet.

Men hvordan dere velger å leve må jo bli opp til dere, det viktigste er jo at dere trives selv.

[Anonym 82]

Kan du pleassse komme hjem til meg....?!!!

Hvis du også bor her i indre gokk, så kommer jeg med traktoren med en gang;-) (Nei, jeg eier ingen traktor nei...)

[Gjest Gulla Wiltersen]

Hm, jeg skjønner ikke tankegangen din her.

Jeg har alltid vært et familiemenneske jeg også. Familien er det aller viktigste for meg.

Helt fra ungene var babyer har vi tatt dem med på reiser, cafeer og vennebesøk.

Det er mange måter å være familiemenneske på.

For Anonym82 akkurat nå så er dagene fylt med små mirakler ettersom vi ser av innleggene hennes her inne. Hun utforsker mammarollen, husmorrollen (kommer aldri til å komme over lengden på trådene om julaften og boxerne), og er hundre prosent opptatt med å sjekke ut dette universet som for henne er nytt og spennende. Etterhvert blir det mer rutine og man utvider litt. Men kanskje ikke i samme retning som andre ville gjort.

Når man har vokst opp litt vd siden av de vanlige sosiale konvensjonene så går en gjerne litt uvanlige stier gjennom livet.

Slik jeg synes jeg kjenner denne damen etter ganske mange innlegg her, så er hun absolutt ett menneske som utvikler seg og er engasjert og tilstede med stor nysgjerrighet. Jeg tror neppe hun vil stagnere med det første.

Men - akkurat nå er hun veldig opptatt i et univers som mange ikke synes er spennende - men for henne er det det.

[Shova]

Hvis du også bor her i indre gokk, så kommer jeg med traktoren med en gang;-) (Nei, jeg eier ingen traktor nei...)

Flott, har et helt hus som desperat trenger hjelp...

Traktor eller buss, samma det, vet du;))

[Anonym 82]

Det kan du si, men jeg tror det har noe med at de mener du aldri er med på noe moro og dette blir jo litt ekstremt da, det tror jeg du ser selv. Det blir jo kjedelig å ha noe med deg/dere å gjøre i og med at det blir så voldsomt strømlinjeformet.

Men hvordan dere velger å leve må jo bli opp til dere, det viktigste er jo at dere trives selv.

Selvsagt er det viktigst at vi trives selv, og det gjør vi:-)

Men jeg må ærlig talt si at jeg aldri har møtt det mennesket som har blitt noe mer morsomt og interressant av å drikke seg dritings og gå på byen...! Å reise gir en kanskje litt mer men!

Og det er altså ikke slik at vi bare sitter her og glor i veggen! Jeg har venner som jeg treffer rett som det er. Jeg er i byen og titter, i parken om sommeren, en bitteliten tur på kafe... Og før vi fikk baby var vi faktisk på kino et par ganger i mnd, og vi spiste til og med på restaurant;-)