Hvorfor er det feil å være A4?

[Shova]

Jeg tror forskjellen er at for mange der ute så er hvordan man har ting i kjøkkenskapene for eksempel en helt rutinemessig greie. De har lært et system hjemme som funker og trenger ikke tenke mer på det.

For noen av oss er det ikke montert inn slike grunnsett med systemer og koder - vi må finne ut av det underveis. Og da er det ikke like innlysende at det er greit å ha alle bakebollene stablet oppi hverandre i ett skap, mens det ikke er naturlig å forsyne seg av glassene i skapet i en bestemt rekkefølge et annet sted.

Man blir litt annerledes når man ikke har grunnkurset inne. Men hvis jeg skal snakke ut fra min egen del så finner jeg det veldig avstressende og beroligende å se at jeg klarer å lage systemer som gjør at det blir trivelig både for meg og familien min.

Men det er altså ikke noe som går på autopilot - jeg - og jeg tror kanskje at også Anonym82 - må finne ut av systemene selv.

Dermed blir sokkene hengende samme vei fordi det ble et ekstra system der som mange andre ikke har. Eller som hos meg hvor veden stables pent i vedkorga.

Det er ikke tvangstanker - det er bare litt annerledes systemer enn andre har. Vi kan godt finne på å ha helt andre vaskeintervaller på voksiposen for eksempel også enn alle andre - fordi vi fant et annet system der.

Anonym82 har jo overflaterot hun også - men noen ting er i et annet system enn det som er vanlig. Hos henne drikkes det fra glassene i rekkefølge, hos meg kan det ikke stå ting fremme på benken. Men vi har det sikkert ikke rent i bilen noen av oss

Helt enig med deg!

Jeg har fått skryt av hvordan jeg henger klær på snora, mens det for meg _bare_ er slik;)

[Anonym 82]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver jeg. ) Og jeg synes ikke jeg har et kjedelig liv!

Men så har jeg heller aldri skjønt hva som er så ustyrtelig moro med å kaste bort tusenvis av kroner med å gå på byen i bråk og ståk og store folkemengder og drikke seg fra sans og samling... Jada, det finnes en mellomting, men de tingene der har aldri tiltalt meg. )

Ikke meg heller, etter at jeg blei 18! Men det går visst aldri av moten, og folk slutter aldri å stikke inn små spydige kommentarer for det... Merkelig!

[bustebeisa]

Ikke sant! Godt å høre om flere systematiske sjeler;-)

Samboeren min er egentlig bittelitt mer rutinemenneske enn meg, så her blir det ikke noe stress:-)

Ellers er jeg ikke helt enig i det at man skal bryte barnet ut av rutiner nå, i tilfelle det skulle bli nødvendig en annen gang. Hvorfor ikke ta det når det etv. kommer da? Og katten hadde jo bare måttet finne seg i å bli passet av noen dersom det blei absolutt nødvendig, men jeg ser ikke poenget med å plage hverken henne eller den som skal passe henne mer enn jeg må! Ikke at det er så mange som ville tatt imot henne heller;-)

Har hatt tid til å følge litt med i tråden. :-)

Blir jo nesten forundret over hvor mange som bare tar glass i "hytt og pine". :-) Spesielt siden døtrene mine også alltid tar glassene på samme måte som deg og meg. :-) Og jeg har aldri fortalt dem at de skal gjøre det slik. :-)

Katten var nok ikke verdens beste eksempel. Den overlever fint om den må være et annet sted ei uke, og det gjør dem som passer på den også. :-)

Men som sagt, jeg lever nok på den andre siden av A4 i forhold til deg. Setter utrolig stor pris på frihet. Reiser mye, men sjelden til syden da. For meg er det motorsyklen som jeg reiser mye med. Både alene og sammen med andre. Innland og utland.

Og siden jeg setter pris på denne friheten, har jentene også vært ute og opplevd mye. Har hele tiden prøvd å ha noen faste rammer, men det har gått på hvordan de legges. Gjerne dratt på tur, men hatt med dyna og sang de samme sange for dem på tur som hjemme. Vi har hatt mange artige opplevelser sammen. Men jeg vet at mange ser på meg som ekstrem motsatt vei av deg. :-)

Og om jeg hadde kjedet meg om jeg skulle leve som deg, så betyr det ikke at jeg mener du lever et dårligere liv.

[Shova]

Det kan du si, men jeg tror det har noe med at de mener du aldri er med på noe moro og dette blir jo litt ekstremt da, det tror jeg du ser selv. Det blir jo kjedelig å ha noe med deg/dere å gjøre i og med at det blir så voldsomt strømlinjeformet.

Men hvordan dere velger å leve må jo bli opp til dere, det viktigste er jo at dere trives selv.

''Det blir jo kjedelig å ha noe med deg/dere å gjøre i og med at det blir så voldsomt strømlinjeformet.''

Hvordan kan du vite det? Hun kan jo være verdens vittigste person eller svært kunnskapsrik innenfor mange emner. Hvordan kan det være kjedelig å omgås henne?

[Shova]

Det er mange måter å være familiemenneske på.

For Anonym82 akkurat nå så er dagene fylt med små mirakler ettersom vi ser av innleggene hennes her inne. Hun utforsker mammarollen, husmorrollen (kommer aldri til å komme over lengden på trådene om julaften og boxerne), og er hundre prosent opptatt med å sjekke ut dette universet som for henne er nytt og spennende. Etterhvert blir det mer rutine og man utvider litt. Men kanskje ikke i samme retning som andre ville gjort.

Når man har vokst opp litt vd siden av de vanlige sosiale konvensjonene så går en gjerne litt uvanlige stier gjennom livet.

Slik jeg synes jeg kjenner denne damen etter ganske mange innlegg her, så er hun absolutt ett menneske som utvikler seg og er engasjert og tilstede med stor nysgjerrighet. Jeg tror neppe hun vil stagnere med det første.

Men - akkurat nå er hun veldig opptatt i et univers som mange ikke synes er spennende - men for henne er det det.

Du høres ut som en svært klok person. Flotte innlegg fra deg!

[Gjest Gulla Wiltersen]

Helt enig med deg!

Jeg har fått skryt av hvordan jeg henger klær på snora, mens det for meg _bare_ er slik;)

Jeg fikk kjeft av en venninn en gang fordi jeg bruker sånt tørkestativ som kan slås sammen og ikke sånt stort som sto i hagen.

Og på et slikt stort så lærte jeg også forundret at det var regler for hvordan tøy skulle henges opp.

Ble ultrafascinert jeg.

Jeg har nemlig aldri lært dette, så jeg pleier å tørke det doble dynetrekkene over kanten på terrassen - lurer på hva naboene sier om det.... Men tørt blir det og godt lukter det når man legger seg i det så jeg gir beng. Mitt hus - mine kles-tørke-regler :-)

[Gjest Gulla Wiltersen]

Du høres ut som en svært klok person. Flotte innlegg fra deg!

Det er fordi du ikke kjenner meg - egentlig er jeg helt håpløs :-)

Takk :-)

[Anonym 82]

Jeg har ikke lest tråden, bare innlegget ditt og et par svar.

Min reaksjon er at det du stusser på om er 'feil', det er ikke kjedlig osv.

Imidltertid kan det høres som du unngår en del utfordringer, fordi det er tryggest slik. Du og sambo lever kansekj uten å møte hverandre helt.. Det ligger et hav av muligheter for å bli mer kjent med seg selv hvis man tør. Hvis man ikke vil ha konflikter i et samliv, unngår man kanskej både seg selv og den andre. Og muligheten til å vokse som menneske.

Dette var ikke så godt skrevet, ejg har litt bommul i hodet akkurat nå. Men jeg tror jeg ville tatt et glass midt på rekka i skapet, eller noe annet uvanlig. For moro skyld. Og se hvordan slike brudd på relgene ville kjennes.

Og for all del - reist en tur, alene uten mann (da kan han passa katta). Kvinne seg opp, og ta en dagstur, eller en overnatting. Du lever trygt, og det er kansekj en måte å beskytte seg på, som gjør at du unngår å bruke deg selv.

Jeg tror faktisk det er helt anderledes! Jeg hadde en oppvekst fylt av det motsatte av hva jeg har nå. Derfor finner jeg stor ro og trygghet i å ha det rolig nå. Jeg har måttet finne meg selv og takle store utfordringer i hverdagen før, nå vil jeg helst få gå gjennom dagen uten dette!

Samboeren og jeg kan som sagt ha konflikter, men vi trenger ikke å skrike skjellsord etter hverandre! Vi trenger ikke å lage intriger ut av ting som heller kan snakkes om. Vi er faktisk mye nærere hverandre på denne måten! Begge trenger trygghet, og det velger vi å gi hverandre! Vi har ikke alltid funnet løsningen på verdensproblemene før vi legger oss, men kan se viktigheten av å gi hverandre et kyss og fortelle hverandre at vi elsker hverandre likevel - for det gjør vi jo!

[Shova]

Jeg fikk kjeft av en venninn en gang fordi jeg bruker sånt tørkestativ som kan slås sammen og ikke sånt stort som sto i hagen.

Og på et slikt stort så lærte jeg også forundret at det var regler for hvordan tøy skulle henges opp.

Ble ultrafascinert jeg.

Jeg har nemlig aldri lært dette, så jeg pleier å tørke det doble dynetrekkene over kanten på terrassen - lurer på hva naboene sier om det.... Men tørt blir det og godt lukter det når man legger seg i det så jeg gir beng. Mitt hus - mine kles-tørke-regler :-)

Ikke sant? )

Mine "klesopphengsvaner" ligner litt på min mors, så de har vel sneket seg inn derfra, he, he. Når jeg tenker etter, har jeg mange slike rutiner ala anonym 82. Hmm

[AneM1365380603]

Jeg kan ikke se for meg når vi skulle gå tom for ting å prate om! Men det KAN jo skje, og da melder vel også behovet seg for å finne på noen nye ting! Men jeg kan ikke se at man må drikke seg full på byen eller reise på sydenferie for å finne noe å prate om! Vi er faktisk utenfor døra og treffer andre mennesker i hverdagen vi også altså:-)

Ut på byen for å drikke seg full..? Det ble ikke nevnt, og ikke tenkte jeg på det heller. Jeg er ikke den som sees så ofte på byen selv, men er ute og spiser med familien nå og da.

Jeg tenkte mer på kino, restaurant, hyttetur, skogstur, fjelltur, lengre ferieturer osv. Det er det vi gjør sammen som gjør at vi knyter bånd. Det å ha sosial omgang med andre er også viktig, men dere har nettverk skriver du

Jeg nevner disse punktene fordi jeg selv savner det. Vi har hatt oppussingsprosjekter så lenge at det har gått ut over familieaktivitetene.

[Anonym 82]

Har hatt tid til å følge litt med i tråden. :-)

Blir jo nesten forundret over hvor mange som bare tar glass i "hytt og pine". :-) Spesielt siden døtrene mine også alltid tar glassene på samme måte som deg og meg. :-) Og jeg har aldri fortalt dem at de skal gjøre det slik. :-)

Katten var nok ikke verdens beste eksempel. Den overlever fint om den må være et annet sted ei uke, og det gjør dem som passer på den også. :-)

Men som sagt, jeg lever nok på den andre siden av A4 i forhold til deg. Setter utrolig stor pris på frihet. Reiser mye, men sjelden til syden da. For meg er det motorsyklen som jeg reiser mye med. Både alene og sammen med andre. Innland og utland.

Og siden jeg setter pris på denne friheten, har jentene også vært ute og opplevd mye. Har hele tiden prøvd å ha noen faste rammer, men det har gått på hvordan de legges. Gjerne dratt på tur, men hatt med dyna og sang de samme sange for dem på tur som hjemme. Vi har hatt mange artige opplevelser sammen. Men jeg vet at mange ser på meg som ekstrem motsatt vei av deg. :-)

Og om jeg hadde kjedet meg om jeg skulle leve som deg, så betyr det ikke at jeg mener du lever et dårligere liv.

Men så må jeg si at jeg alltid har hatt en hemmelig drøm om å kjøre sykkel da:-) Det høres befriende og deilig ut, på akkurat den måten jeg ville like...! Jeg elsker veien:-)

[Katt-ja]

Jeg fikk kjeft av en venninn en gang fordi jeg bruker sånt tørkestativ som kan slås sammen og ikke sånt stort som sto i hagen.

Og på et slikt stort så lærte jeg også forundret at det var regler for hvordan tøy skulle henges opp.

Ble ultrafascinert jeg.

Jeg har nemlig aldri lært dette, så jeg pleier å tørke det doble dynetrekkene over kanten på terrassen - lurer på hva naboene sier om det.... Men tørt blir det og godt lukter det når man legger seg i det så jeg gir beng. Mitt hus - mine kles-tørke-regler :-)

''Og på et slikt stort så lærte jeg også forundret at det var regler for hvordan tøy skulle henges opp.''

Ah,- nå er jeg helt sikker på at jeg ikke skal ha tørkestativ ute ;-) Mine klær tørkes på badet, i kroker i taket et par strategiske steder i huset, over stoler - for ikke å snakke om over treningsapparatene...

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg tror faktisk det er helt anderledes! Jeg hadde en oppvekst fylt av det motsatte av hva jeg har nå. Derfor finner jeg stor ro og trygghet i å ha det rolig nå. Jeg har måttet finne meg selv og takle store utfordringer i hverdagen før, nå vil jeg helst få gå gjennom dagen uten dette!

Samboeren og jeg kan som sagt ha konflikter, men vi trenger ikke å skrike skjellsord etter hverandre! Vi trenger ikke å lage intriger ut av ting som heller kan snakkes om. Vi er faktisk mye nærere hverandre på denne måten! Begge trenger trygghet, og det velger vi å gi hverandre! Vi har ikke alltid funnet løsningen på verdensproblemene før vi legger oss, men kan se viktigheten av å gi hverandre et kyss og fortelle hverandre at vi elsker hverandre likevel - for det gjør vi jo!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Sorry at jeg har gått ut fra at vi er like her og der i tråden din forøvrig :-)

Men jeg kan ikke ha et forhold uten trygghet - og trygghet som varer. Den dagen noen slenger til meg i en krangel at hvis jeg ikke gir meg så er det slutt... Da er det nok slutt.

Man trenger ikke alltid være enig, men man kan vise respekt likevel. Og for meg er også rutinene mine veldig viktige. Jeg trenger dem for å fungere. Jeg er ikke kjedelig eller teit, jeg har venner og jeg kan slå ut håret, men jeg har stort sett mer behov for å tenne peisen og se en tv-serie.

Etter en oppvekst og deler av et voksenliv med tilstrekkelig baluba så er det godt å kunne nyte sånne små ting med stor kraft :-)

[Shova]

Det er fordi du ikke kjenner meg - egentlig er jeg helt håpløs :-)

Takk :-)

''egentlig er jeg helt håpløs :-)''

Vet ikke helt hva du legger i det, men rådene og kommentarene dine er jo så flotte, så helt håpløs er du ihvertfall ikke!

))

[Gjest Melbilla]

Jeg tror forskjellen er at for mange der ute så er hvordan man har ting i kjøkkenskapene for eksempel en helt rutinemessig greie. De har lært et system hjemme som funker og trenger ikke tenke mer på det.

For noen av oss er det ikke montert inn slike grunnsett med systemer og koder - vi må finne ut av det underveis. Og da er det ikke like innlysende at det er greit å ha alle bakebollene stablet oppi hverandre i ett skap, mens det ikke er naturlig å forsyne seg av glassene i skapet i en bestemt rekkefølge et annet sted.

Man blir litt annerledes når man ikke har grunnkurset inne. Men hvis jeg skal snakke ut fra min egen del så finner jeg det veldig avstressende og beroligende å se at jeg klarer å lage systemer som gjør at det blir trivelig både for meg og familien min.

Men det er altså ikke noe som går på autopilot - jeg - og jeg tror kanskje at også Anonym82 - må finne ut av systemene selv.

Dermed blir sokkene hengende samme vei fordi det ble et ekstra system der som mange andre ikke har. Eller som hos meg hvor veden stables pent i vedkorga.

Det er ikke tvangstanker - det er bare litt annerledes systemer enn andre har. Vi kan godt finne på å ha helt andre vaskeintervaller på voksiposen for eksempel også enn alle andre - fordi vi fant et annet system der.

Anonym82 har jo overflaterot hun også - men noen ting er i et annet system enn det som er vanlig. Hos henne drikkes det fra glassene i rekkefølge, hos meg kan det ikke stå ting fremme på benken. Men vi har det sikkert ikke rent i bilen noen av oss

Vi har også veden stablet fint bak garasjen og bøkene må stå riktig i bokhylla. Jeg liker f.eks ikke at en bok dyttes lenger inn i bokhylla enn de andre. Det ser rotete ut og da er jeg rask til å rette på det. Jeg liker orden i skapene, selv om det sklir ut. Da tar jeg et skippertak og vasker og rydder i skapene innimellom.

Og jeg er slik at jeg stadig tenker ut nye måter å få et bedre system og en enklere hverdag. Jeg liker å finne tingene mine der de skal være.

Jeg liker det ikke slik jeg kan se hos noen at ryggsekker og bagger stues inn i en krok når det skal ryddes.Det kaller jeg ikke rydding. Jeg må ha et skap til alt. Alt må ha sin faste plass.

Og jeg liker ikke overfyllte ytterganger med sko og klær. Yttergangen er førsteinntryket som møter folk.

Jeg kan riktignok ikke skjønne hvorfor det skal være så viktig og henge alle sokkene med tåen opp. For meg høres det meningsløst ut å bry seg om slikt. Det er jo tørt neste dag og klart for å legges sammen.

Vi har vel alle våre ting, men jeg synes dette hørtes ekstremt ut i kombinasjon med at de aldri gjør noe annet heller.

Da blir det muligens til at mye av livet vil dreie seg om tanker rundt sokker og boxere. (Tenker på et annet innlegg tilbake i tid)

Men som sagt. Jeg synes ikke det er noe galt i å leve slik, hvis man trives med det.

[bustebeisa]

Men så må jeg si at jeg alltid har hatt en hemmelig drøm om å kjøre sykkel da:-) Det høres befriende og deilig ut, på akkurat den måten jeg ville like...! Jeg elsker veien:-)

Veien er flott ja. :-)

De aller fleste reisene vi har vært på som familie, har vært med bil. Kjørt mange mil i Norge og de nærmeste nabolandene sammen med ungene.

Og det å kjøre sykkel er bare helt utrolig. Trenger ikke lange turen heller. :-)

[Anonym 82]

Ut på byen for å drikke seg full..? Det ble ikke nevnt, og ikke tenkte jeg på det heller. Jeg er ikke den som sees så ofte på byen selv, men er ute og spiser med familien nå og da.

Jeg tenkte mer på kino, restaurant, hyttetur, skogstur, fjelltur, lengre ferieturer osv. Det er det vi gjør sammen som gjør at vi knyter bånd. Det å ha sosial omgang med andre er også viktig, men dere har nettverk skriver du

Jeg nevner disse punktene fordi jeg selv savner det. Vi har hatt oppussingsprosjekter så lenge at det har gått ut over familieaktivitetene.

Slike ting gjorde vi faktisk en del av før vi fikk baby! Nå er det litt vanskelig i den alderen hun er i nå, for jeg vil ikke ha barnevakt enda. Men det er godt å tenke på at vi kommer dit igjen, akkurat som dere når dere er ferdige med oppussing!

Byen nevnte jeg vel fordi det har blitt så mye prat om det ellers i tråden tror jeg... Men det å gå på kino, spise ute, ta en dagstur til Sverige, gå i skogen (går jo nå også, men ikke i tykkskogen liksom), det er slike ting vi har pleid å gjøre, og som vi nok kommer til å gjøre igjen om ikke så alt for lenge:-)

[Gjest Gulla Wiltersen]

Ikke sant? )

Mine "klesopphengsvaner" ligner litt på min mors, så de har vel sneket seg inn derfra, he, he. Når jeg tenker etter, har jeg mange slike rutiner ala anonym 82. Hmm

Nettopp - men de er ikke tvangstanker hos deg heller :-)

Det er bare at du har disse rutinene med hjemmefra og dermed er de automatisert for deg. For meg var det ikke med noe sånt så jeg måtte tenke dem ut selv og oppdage hva som trengs av behov selv. Dermed blir man nok mer bevisst på hvilke rutiner man har :-)

[adelie]

Jeg tror faktisk det er helt anderledes! Jeg hadde en oppvekst fylt av det motsatte av hva jeg har nå. Derfor finner jeg stor ro og trygghet i å ha det rolig nå. Jeg har måttet finne meg selv og takle store utfordringer i hverdagen før, nå vil jeg helst få gå gjennom dagen uten dette!

Samboeren og jeg kan som sagt ha konflikter, men vi trenger ikke å skrike skjellsord etter hverandre! Vi trenger ikke å lage intriger ut av ting som heller kan snakkes om. Vi er faktisk mye nærere hverandre på denne måten! Begge trenger trygghet, og det velger vi å gi hverandre! Vi har ikke alltid funnet løsningen på verdensproblemene før vi legger oss, men kan se viktigheten av å gi hverandre et kyss og fortelle hverandre at vi elsker hverandre likevel - for det gjør vi jo!

Da forstår jeg. Det høres fint!

[Anonym 82]

Så lenge både du og din samboer er fornøyde med å ha det slik, spiller det jo ingen rolle hva andre mener. Flott at du og samboer er like, ellers kunne dere vel blitt sprø av hverandre.

Selv er jeg vel på mange måter litt motsatt, selv om jeg har system på en del ting hvor jeg syens det har betydning. Jeg føler meg imidlertid avhengig av en viss form for variasjon og impulsivitet i hverdagen, og det gjør heldigvis min kjære også. Blir alt for likt og forutsigbart føler jeg meg som en maskin eller at jeg smuldrer bort.

Skulle imidlertid gjerne vært hakket mer systematisk på hjemmefronten, kan jeg låne litt av deg, kanskje?

Nei, sorry - låner ikke bort systemene min;-)

Jeg har vokst opp med mye uforutsigbarhet, og det har vel gått opp for meg iløpet av denne tråden, at det kanskje er det som har gjort at jeg nå har et slikt behov for trygghet og stabilitet...!