Hvorfor er det feil å være A4?

[Shova]

Hmm, jeg svarer visst ofte deg sist, og det er ikke fordi det du skriver er uinterressant - tvert imot! Det krever liksom at jeg tar meg tid til å tenke litt og sette meg inn i det du skriver.

Det er godt mulig vi ikke er like i det hele tatt utad, og at vi ikke ville hatt noe å snakke om dersom vi traff hverandre. Men vi har begge en turbulent fortid, som nok gir oss enkelte likhetstrekk!

Jeg har nok kommet frem til at det er noe i det du skriver, at det er barndommen min, men sin uforutsigbarhet og sine svik, som gjør at jeg nå har et ekstremt behov for det motsatte. Jeg har måttet finne meg selv og utfordre henne hardt noen ganger, og jeg graver fortsatt for meg selv hver eneste dag! Likeledes graver jeg i min samboer. Jeg har et sterkt behov for å finne det innerste og ekte - det er der tryggheten ligger for meg!

Det at andre kan si "Åhh, skulle ønske jeg ikke hadde barn" noen ganger, er selvfølgelig uskyldig. Men det kunne ikke ramle meg inn å si noe sånt! Jeg veit hvor heldig jeg er som har dette flotte barnet, og får meg ikke til å tenke noe annet noen gang! Men det er ikke for å provosere, eller å påstå at andre ikke elsker barna sine! Det er bare det at jeg ikke tillater meg selv å noen gang ta dette livet som en selvfølge!

Andre ser meg som ekstrem i min måte å være mamma/samboer på, men det er fordi jeg for ti år siden aldri hadde trodd jeg kunne være så heldig å få noe så fint:-)

''Andre ser meg som ekstrem i min måte å være mamma/samboer på, men det er fordi jeg for ti år siden aldri hadde trodd jeg kunne være så heldig å få noe så fint:-)''

Nå rørte du meg virkelig til tårer....Tror du fortjener å være så "heldig" nå

[Anonym 82]

Ja, det blir jo lett til at en sammenligner med ens egne erfaringer her inne Jeg er jo selv desperat etter å oppleve noe med familien utenfor hjemmet, he he. Det er lettere å være hjemme når en har muligheten til å oppleve noe. Jeg vet at den døren er stengt her en stund, og da er det ikke så kjekt.

Slik er jeg med penger! Har jeg penger, kan jeg godt sitte hjemme med vannflaska mi og kose meg. Har jeg derimot ikke penger, kløøøøøør fingrene etter å få shoppet litt:-) Upraktisk...!

[Anonym 82]

''Andre ser meg som ekstrem i min måte å være mamma/samboer på, men det er fordi jeg for ti år siden aldri hadde trodd jeg kunne være så heldig å få noe så fint:-)''

Nå rørte du meg virkelig til tårer....Tror du fortjener å være så "heldig" nå

Takk, jeg håper det:-)

[Gjest Melbilla]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Sorry at jeg har gått ut fra at vi er like her og der i tråden din forøvrig :-)

Men jeg kan ikke ha et forhold uten trygghet - og trygghet som varer. Den dagen noen slenger til meg i en krangel at hvis jeg ikke gir meg så er det slutt... Da er det nok slutt.

Man trenger ikke alltid være enig, men man kan vise respekt likevel. Og for meg er også rutinene mine veldig viktige. Jeg trenger dem for å fungere. Jeg er ikke kjedelig eller teit, jeg har venner og jeg kan slå ut håret, men jeg har stort sett mer behov for å tenne peisen og se en tv-serie.

Etter en oppvekst og deler av et voksenliv med tilstrekkelig baluba så er det godt å kunne nyte sånne små ting med stor kraft :-)

" og se en tv-serie"

Vi er nok litt forskjellige. Jeg ser ALDRI tv-serier.

Det er nesten slik at jeg føler meg uttafor fordi jeg ikke gjør det. Jeg vet jo ikke hva folk snakker om det diskuteres her inne eller på jobben.

Ikke strikker jeg heller.

Men jeg er glad i å lese da. Så jeg liker roen rundt meg når det er stille i huset og jeg kan sette meg ned med et pledd rundt meg, en bok, en kopp te og gjerne en pose med smågodt.

Da koser jeg meg:-)

[Gjest Melbilla]

Hvis mine venner hadde bedt meg med ut på byen, og jeg hadde kledd meg for å gå på restaurant, og så ment at vi skulle ta en kaffe etterpå, da hadde de ringt SOS-gulebussen med en gang nemlig!

He he, det kommer nok av at du er yngre og har en yngre vennegjeng enn meg:-)

[Gjest J31!]

Som flere sier, så er det bra at du trives med en slik tilværelse. Hadde vært kjedelig om vi alle skulle vært likedan

[Gjest Gulla Wiltersen]

" og se en tv-serie"

Vi er nok litt forskjellige. Jeg ser ALDRI tv-serier.

Det er nesten slik at jeg føler meg uttafor fordi jeg ikke gjør det. Jeg vet jo ikke hva folk snakker om det diskuteres her inne eller på jobben.

Ikke strikker jeg heller.

Men jeg er glad i å lese da. Så jeg liker roen rundt meg når det er stille i huset og jeg kan sette meg ned med et pledd rundt meg, en bok, en kopp te og gjerne en pose med smågodt.

Da koser jeg meg:-)

Jeg elsker å lese jeg også, men de siste årene har det ikke blitt så mye av det - jeg får ikke roen til å konsentrere meg. Tv serier derimot er jeg storforbruker av. (Eller kanskje ikke, ser vel en times tid med tv i snitt per dag)

Men jeg ser ikke på hva som helst da - jeg holder meg kun til favorittene :-)

[jonia]

Hvis dere er fornøyde med det livet dere har skapt sammen, er det ikke opp til andre å vurdere om det er spennende nok.

Vet ikke om det hadde passet for meg. Kanskje til en viss grad. Skulle gjerne hatt litt av din systematikk, men ikke hele rekka.

Ellers vil jeg si at de kjedeligste menneskene jeg treffer, er dem som prøver å være interessante.

Noen kan reise verden rundt uten å ha noe som fenger å fortelle. Andre kan fortelle fine historier fra hverdagens trivialiteter.

[Gjest Melbilla]

Ja, ja og ja... Dessuten er jeg rett og slett nysgjerrig på hva som får folk til å tenke slik! Jeg tenker ofte at jeg blir litt svett av å høre om andres liv som sagt, men jeg tenker aldri at de har et dårligere liv enn meg!

"Jeg tenker ofte at jeg blir litt svett av å høre om andres liv som sagt"

Det hender faktisk at jeg blir litt svett innimellom jeg også ;o)

Før sommerferien drømte jeg virkelig om et liv for meg selv langt inni skogen. Jeg drømte om total isolering. Det skjedde for mye som jeg ikke kunne si nei til, men jeg hadde nok ikke holdt ut særlig lenge med det livet i skogen da:-)

[Gjest Gulla Wiltersen]

Hmm, jeg svarer visst ofte deg sist, og det er ikke fordi det du skriver er uinterressant - tvert imot! Det krever liksom at jeg tar meg tid til å tenke litt og sette meg inn i det du skriver.

Det er godt mulig vi ikke er like i det hele tatt utad, og at vi ikke ville hatt noe å snakke om dersom vi traff hverandre. Men vi har begge en turbulent fortid, som nok gir oss enkelte likhetstrekk!

Jeg har nok kommet frem til at det er noe i det du skriver, at det er barndommen min, men sin uforutsigbarhet og sine svik, som gjør at jeg nå har et ekstremt behov for det motsatte. Jeg har måttet finne meg selv og utfordre henne hardt noen ganger, og jeg graver fortsatt for meg selv hver eneste dag! Likeledes graver jeg i min samboer. Jeg har et sterkt behov for å finne det innerste og ekte - det er der tryggheten ligger for meg!

Det at andre kan si "Åhh, skulle ønske jeg ikke hadde barn" noen ganger, er selvfølgelig uskyldig. Men det kunne ikke ramle meg inn å si noe sånt! Jeg veit hvor heldig jeg er som har dette flotte barnet, og får meg ikke til å tenke noe annet noen gang! Men det er ikke for å provosere, eller å påstå at andre ikke elsker barna sine! Det er bare det at jeg ikke tillater meg selv å noen gang ta dette livet som en selvfølge!

Andre ser meg som ekstrem i min måte å være mamma/samboer på, men det er fordi jeg for ti år siden aldri hadde trodd jeg kunne være så heldig å få noe så fint:-)

Og for andre så er det deilige universet av velfungerende familieliv en selvfølge og dermed litt kjedelig - det er veldig rart for oss som nettopp har oppdaget hva rolig familiekveld er for noe merkelige greier :-)

Og det er såpass kult at det er ikke rart man blir et vanedyr på det - ikke for meg ihvertfall. Men det har jo noe med at man ikke har det med fra barndommen selv. Dermed blir man opptatt av å gjøre det bedre for egne unger.

Også er utryggheten noe man ikke orker å leve med mer - jeg faller veldig til ro når jeg er stressa men kan ta meg tid til å rett og slett gå inn i rutinene mine. Er litt sånn Aspberger ultra light kanskje, men det funker for meg.

Er jeg stresset og sliten så går det over hvis huset er klart til nytt på nytt på fredagskveldene. Eller hvis jeg kan sette meg med strikketøy og te foran dr. Phil på lørdag formiddag.

[Gjest Melbilla]

Og for andre så er det deilige universet av velfungerende familieliv en selvfølge og dermed litt kjedelig - det er veldig rart for oss som nettopp har oppdaget hva rolig familiekveld er for noe merkelige greier :-)

Og det er såpass kult at det er ikke rart man blir et vanedyr på det - ikke for meg ihvertfall. Men det har jo noe med at man ikke har det med fra barndommen selv. Dermed blir man opptatt av å gjøre det bedre for egne unger.

Også er utryggheten noe man ikke orker å leve med mer - jeg faller veldig til ro når jeg er stressa men kan ta meg tid til å rett og slett gå inn i rutinene mine. Er litt sånn Aspberger ultra light kanskje, men det funker for meg.

Er jeg stresset og sliten så går det over hvis huset er klart til nytt på nytt på fredagskveldene. Eller hvis jeg kan sette meg med strikketøy og te foran dr. Phil på lørdag formiddag.

"Og for andre så er det deilige universet av velfungerende familieliv en selvfølge og dermed litt kjedelig"

Jeg er fremdeles litt forundret over ditt syn på hva en velfungerende familie er.

Er en velfungerende familie det å ha det roligst mulig?

[mrxx]

Selvsagt er det viktigst at vi trives selv, og det gjør vi:-)

Men jeg må ærlig talt si at jeg aldri har møtt det mennesket som har blitt noe mer morsomt og interressant av å drikke seg dritings og gå på byen...! Å reise gir en kanskje litt mer men!

Og det er altså ikke slik at vi bare sitter her og glor i veggen! Jeg har venner som jeg treffer rett som det er. Jeg er i byen og titter, i parken om sommeren, en bitteliten tur på kafe... Og før vi fikk baby var vi faktisk på kino et par ganger i mnd, og vi spiste til og med på restaurant;-)

Jeg snakker ikke om å feste og drikke seg dritings, jeg drikker meg ikke full en gang lenger. Det er forskjell på flatfyll og ha det moro på andre måter.

Men som sagt, slik jeg forstår det du skriver så blir dette veldig langt i ytterkant av hvordan andre lever, det blir rett og slett altfor kjedelig og det er de reaksjonene du får og det mener jeg er forståelig.

Dette er jo mye roligere enn et vanlig A4 liv.

[mrxx]

''Det blir jo kjedelig å ha noe med deg/dere å gjøre i og med at det blir så voldsomt strømlinjeformet.''

Hvordan kan du vite det? Hun kan jo være verdens vittigste person eller svært kunnskapsrik innenfor mange emner. Hvordan kan det være kjedelig å omgås henne?

Les det som blir skrevet av henne da. Hun sier jo at andre reagerer på hvordan de lever og ut i fra hva hun skriver her så skjønner jo jeg det. De får jo kommentarer på det, de fleste gir jo ikke kommentarer til andre hvis det ikke blir ekstremt.

Jeg kan jo ikke vite noe som helst bortsett fra det som skrives her.

[Lillemus]

Du er ikke så mye yngre enn meg og det å gå ut på byen betyr ikke at man drikker seg fra sans og samling:-)

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du trekker likhetstrekk mellom det.

Å gå ut på byen, betyr for meg f.eks å gå ut med mannen min og spise på rastaurant med venner og kanskje ta en tur på pub etterpå. Eller bare avslutte på en cafebar med caffe eller Latte.

Å gå ut på byen betyr å gå ut med f.eks kolegaer og spise.

Det er ikke slik som i "gamle dager" at vi dro på byen for å feste:-)

For meg er "skal vi gå ut på byen?" = å gå ut for å danse, drekke og sjekke.

Å gå ut med venner og/eller kjæreste for å spise og gå på kino er noe annet i hodet mitt. )

[Lillemus]

Ikke meg heller, etter at jeg blei 18! Men det går visst aldri av moten, og folk slutter aldri å stikke inn små spydige kommentarer for det... Merkelig!

Jeg har prøvd noen ganger å gå ut sammen med venner, men jeg føler meg så borti natta lost! Jeg er så malplasert på slike utesteder at det er nesten rart at det er mulig. )

Heldigvis har jeg funnet en mann som er akkurat lik meg der.

[Gjest Gulla Wiltersen]

"Og for andre så er det deilige universet av velfungerende familieliv en selvfølge og dermed litt kjedelig"

Jeg er fremdeles litt forundret over ditt syn på hva en velfungerende familie er.

Er en velfungerende familie det å ha det roligst mulig?

En velfungerende familie er en familie det er godt å være medlem av :-)

[Gjest Elextra]

Det var jammen godt å høre;o)

Ja, det er dette jeg legger i å gå ut på byen.

Får meg innebærer "å gå ut" alt fra kino og teater til bar eller nattklubb, men "å gå på byen" er mer sistnevnte to.

[Anonym 82]

Dette er gode poeng, som hun ikke opplever og hennes venner opplever det jo sånn, de får henne aldri med på noe morsomt.

Så hun burde jo forstå at vennene synes hun er dødskjedelig.

Hvor får du det fra at jeg aldri er med på noe morsomt? Jeg beskrev de måtene jeg er ulik andre på, ikke alle de fellestrekkene jeg har med dere! Det er klart jeg er ute med venner og gjør ting! Jeg kan gå på kafe, kino, restaurant eller hva det skal være (ikke akkurat nå som babyen er liten, men både før og etter), men jeg er ikke med på fylla, og jeg reiser ikke på ferie...! Dessuten er jeg mye oftere hjemme enn ute, men det betyr ikke at jeg ALDRI er med på noe gøy:-)

[Anonym 82]

Som flere sier, så er det bra at du trives med en slik tilværelse. Hadde vært kjedelig om vi alle skulle vært likedan

Det er absolutt sant, så da lurer jeg litt på hvorfor man ser på andres valg som dårligere enn ens egne...!

[Anonym 82]

Hvis dere er fornøyde med det livet dere har skapt sammen, er det ikke opp til andre å vurdere om det er spennende nok.

Vet ikke om det hadde passet for meg. Kanskje til en viss grad. Skulle gjerne hatt litt av din systematikk, men ikke hele rekka.

Ellers vil jeg si at de kjedeligste menneskene jeg treffer, er dem som prøver å være interessante.

Noen kan reise verden rundt uten å ha noe som fenger å fortelle. Andre kan fortelle fine historier fra hverdagens trivialiteter.

Det du sier der er virkelig sant;-) Og jeg ser ikke på meg selv som en kjedelig person fordi jeg aldri går på fylla og aldri er på ferie!