Må de ansatte være med på byen?

[Gjest hater det]

Min mann jobber et et firma hvor de ansatte er ute og spiser av og til. Min mann vil helst ikke være med på desse turene men følerseg presset. Han liker ikke alkohol og den slags. Han sier han er redd for å miste jobben om han sier nei hver gang.

Jeg synes det er rart at arbeidsgivere skal kunne styre hva de ansatte skal gjøre i sin egen fritid. Bør de ikke få lov til å bestemme selv om de vil være med ut eller ikke?

Vi er kristne begge to og liker best å gå på kristne møter. Ingen av oss har noe som helst interesse av å gå på byen.

Hvor strengt er dette i en jobb tro?

[Shova]

Mannen din bør snakke med sjefen sin og si hva han tenker om dette tema! Man kan ikke få sparken pga at man ikke blir med på byturer i sin egen fritid.

Men det beste han kan gjøre er å være ærlig mot sjefen sin.

[Gjest hater det]

Takk for råd. Skal foreslå det for ham!

[mil1365380270]

Fra arbeidsgiver er det sikkert ment som en gave og en investering i samholdet og arbeidsmiljøet. Så tvang er det så klart ikke. Men det sosiale er viktig på jobben, som andre steder, og skiller han seg ut negativt ved å vise han ikke vil være med de andre, kan det så klart føre til at en mer populær person blir tilgodesett senere. Sånn er livet.

Hvis ikke middagene er mange i året, ser jeg ikke helt problemet. Og skjønner ikke hva avholds har å gjøre med å være med på middagen? Kan han ikke spise, ha det hyggelig og gå? Kristne møter får dere vel tid til for det?

Sånn du fremstiller det, virker det som han ikke liker å være med kollegaene sine, hvordan har han det på jobben da? Bytte jobb?

Eller er saken at han trives på jobben men at du ikke liker middagene?

[Gjest hater det]

Fra arbeidsgiver er det sikkert ment som en gave og en investering i samholdet og arbeidsmiljøet. Så tvang er det så klart ikke. Men det sosiale er viktig på jobben, som andre steder, og skiller han seg ut negativt ved å vise han ikke vil være med de andre, kan det så klart føre til at en mer populær person blir tilgodesett senere. Sånn er livet.

Hvis ikke middagene er mange i året, ser jeg ikke helt problemet. Og skjønner ikke hva avholds har å gjøre med å være med på middagen? Kan han ikke spise, ha det hyggelig og gå? Kristne møter får dere vel tid til for det?

Sånn du fremstiller det, virker det som han ikke liker å være med kollegaene sine, hvordan har han det på jobben da? Bytte jobb?

Eller er saken at han trives på jobben men at du ikke liker middagene?

Jobben er helt grei den og han har ikke noe imot kollegaene sine. Men de er ikke hans venner heller. Han har bare ikke interesse av å gå ut og hater bylivet. Han har også opplevd å bli slått ned på byen en gang, blind vold altså men føler også det er flaut å si til sine kollegaer at han ikke våger å gå alene. Det føles ikke så mandig liksom Vi trives ikke å gå der det er fulle folk i gatene osv.

Greit med en god middag men ikke noe hyggelig at det skal være på steder hvor han ikke trives å gå en gang.

[Gjest Melbilla]

"Han sier han er redd for å miste jobben om han sier nei hver gang. Jeg synes det er rart at arbeidsgivere skal kunne styre hva de ansatte skal gjøre i sin egen fritid"

Ingen skal miste jobben av dette. Kan det være at det er noe han sier for at du ikke liker at han går ut?

[mil1365380270]

Jobben er helt grei den og han har ikke noe imot kollegaene sine. Men de er ikke hans venner heller. Han har bare ikke interesse av å gå ut og hater bylivet. Han har også opplevd å bli slått ned på byen en gang, blind vold altså men føler også det er flaut å si til sine kollegaer at han ikke våger å gå alene. Det føles ikke så mandig liksom Vi trives ikke å gå der det er fulle folk i gatene osv.

Greit med en god middag men ikke noe hyggelig at det skal være på steder hvor han ikke trives å gå en gang.

Det forstår jeg godt. Men tror det lureste er å i alle fall dukke opp på noen middager, så gå etter desserten. Sikkert såpass tidlig enda da, at det verste sjøslaget i gatene ikke har startet. Denne saken handler jo ikke om rett og galt og hva som er lov, den handler om sosial tilpasning og hva man oppnår med det :-)

[Gjest hater det]

"Han sier han er redd for å miste jobben om han sier nei hver gang. Jeg synes det er rart at arbeidsgivere skal kunne styre hva de ansatte skal gjøre i sin egen fritid"

Ingen skal miste jobben av dette. Kan det være at det er noe han sier for at du ikke liker at han går ut?

Nei, tror ikke det. Jeg har alltid opplevd ham som ærlig. Vi vil helst være der hvor Jesus er i sentrum når vi skal ut enten sammen eller hver for oss. Det er det som fyller oss med energi og glede. Han liker ikke fester med jobben og han er også redd for at blind vold skal skje ham igjen. Så den eneste grunnen til at han går ut noen ganger er fordi han føler seg presset av jobben.

[Speak]

Jeg synes det er merkelig at de ikke kan tilpasse slike ting så det passer de ansatte. Vi har også noen som er "veldig kristne" her i firmaet. Vi drar ut sammen alle sammen innimellom alikevel + at vi har en helgetur på fjellet hvert år. Jeg tror virkelig at alle koser seg på disse turene:-)

Så jeg synes ikke at din mann må være med om han ikke vil. MEN om de arrangerer alndre ting så bør han jo vise at han ikke boikotter firmaet.

[pekkaline]

De _må_ nok ikke være med på byen, men dette er for å styrke samhold og kvalitet på arbeidsplassen. Trivsel.

Men jeg stusser over det ordet du bruker. Hater...hva legger du som kristen i det ordet? Bare nysgjerrig.

[løvinne71]

Selvfølgelig får han ikke sparken av å ikke være med på middagene!

Med mindre dette er noe som inngår i hans stillingsbeskrivelse og er en forutsetning for at han skal kunne utføre sin jobb.

I enkelte jobber er jo representasjon og møtevirksomhet veldig

viktig.

Hvis formålet med disse middagene hovedsakelig er for det sosiale, så er det nok hverken forventet eller påkrevd at han deltar hver gang.

Det blir opp til ham hvor mye han vil engasjere seg sosialt med sine kollegaer. Men hvis han aldri deltar på noe, kan det selvsagt ha konsekvenser som at han blir litt "utenfor" på arbeidsplassen.

Han trenger jo ikke være med HVER gang, og han trenger heller ikke være med på en "helaften" selvom de går ut på middag.

Det er lov å takke pent for seg, etter maten.

Jeg kan faktisk ikke se det store problemet hvis dette skjer "av og til"

[Gjest må ikke noe som helst]

Nei, tror ikke det. Jeg har alltid opplevd ham som ærlig. Vi vil helst være der hvor Jesus er i sentrum når vi skal ut enten sammen eller hver for oss. Det er det som fyller oss med energi og glede. Han liker ikke fester med jobben og han er også redd for at blind vold skal skje ham igjen. Så den eneste grunnen til at han går ut noen ganger er fordi han føler seg presset av jobben.

Jesus i sentrum? ok, hvor er det da? Greit nok det. Han MÅ ikke noe som helst. Hvis det ikke er ettermidadgsmøter det dreier seg om da som inngår i jobben, og/eller er overtid. Hvis det bare er sosialt, så er det jo opp til enhver å velge å bli med. Men det styrker jo samholdet og gjør at de ansatte blir bedre kjent og har en annen tone enn ellers i hverdagen. men hvis han ikke vil være sosial kan ingen tvinge han, og han kan ikke miste jobben om han velger å ikke bli med. Men kan jo hende de andre ansatte synes det er lit rart at han ikke vil sosialisere seg med dem da.

Greit å ha en tro, men det er ikke alt heller. Man må kunne omgås mennesker som ikke har samme troen og.

[Gjest hater det]

De _må_ nok ikke være med på byen, men dette er for å styrke samhold og kvalitet på arbeidsplassen. Trivsel.

Men jeg stusser over det ordet du bruker. Hater...hva legger du som kristen i det ordet? Bare nysgjerrig.

Det er nok desse nedgangstidene som gjør ham litt engstelig. Han skal derfor være med ut i morgen. Han er med ut slik halvparten av gangene men sier at han har så lite lyst så det går ann å få bli.

Ordet hater var litt vel litt tilfeldig. Jeg synes det er synd at du skal måtte være med på noe du ikke har lyst til i ens fritid. Fritiden er såpass knapp at en bør få styre den som en vil selv. Jobben tar visst nok tid som det er . Ikke er det bare vanlig arbeidstid men der må også jobbes masse overtid. Vi skulle gjerne hatt mere tid til hverandre. Jeg hater vel dette litt ettersom jeg ser at han kun går ut fordi han blir presset til det. Liker ikke slikt press og jeg er nok tøffere enn ham til å si nei i min jobb. Det blir nesten som å ansatte å gå på kristne møter hvor de ikke skulle følt seg hjemme. Slik føles det for oss ettersom vi misliker drikking og den slags festing.

[Gjest arbeidsgiveren]

Det er nok desse nedgangstidene som gjør ham litt engstelig. Han skal derfor være med ut i morgen. Han er med ut slik halvparten av gangene men sier at han har så lite lyst så det går ann å få bli.

Ordet hater var litt vel litt tilfeldig. Jeg synes det er synd at du skal måtte være med på noe du ikke har lyst til i ens fritid. Fritiden er såpass knapp at en bør få styre den som en vil selv. Jobben tar visst nok tid som det er . Ikke er det bare vanlig arbeidstid men der må også jobbes masse overtid. Vi skulle gjerne hatt mere tid til hverandre. Jeg hater vel dette litt ettersom jeg ser at han kun går ut fordi han blir presset til det. Liker ikke slikt press og jeg er nok tøffere enn ham til å si nei i min jobb. Det blir nesten som å ansatte å gå på kristne møter hvor de ikke skulle følt seg hjemme. Slik føles det for oss ettersom vi misliker drikking og den slags festing.

Skulle jeg som arbeidsgiver velge mellom hvem som mister jobben med nedbemmaning er det jo relevant hvordan den ansatte passer inn i teamet.

[Gjest mallet]

Hvis hovedproblemet er at det drikkes mye eller er mye fokus på alkohol, så kan han kanskje ta opp dette med arbeidsgiver, eventuelt gjennom ansattrepresentanten. Dette temaet har vært tatt opp på min arbeidsplass. Det er slett ikke sikkert han er den eneste som føler det slik. Arbeidsgiver ønsker jo sikkert bare å gjøre noe hyggelig og sosialt for de ansatte, og da burde det være mulig å gjøre det på en slik måte at alle føler seg velkomne. Ikke nødvendigvis alkoholfritt hver gang, men variere litt slik at det ikke blir drikking og ut på byen som er det eneste sosiale tilbudet. Hvis han ikke tar opp problemstillingen på arbeidsplassen vil det ikke bli noen forandring.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg ville satt pris på om han ikke ble med hvis han hater det. Poenget med slike fester er vel å øke trivselen ikke å minske den.

Hvis han passer bra inn i teamet sitt ellers - kan slå en spøk og skravle litt over kaffen uten å stå med bibelen i hånda så ser jeg ingen grunn til at mangel på fyll skal koste ham jobben.

Men - jeg stiller meg vel mer i tvil på om han kan fungere helt vellykket ute blant oss vanlige dødelige hvis han er avhengig av å ha religionen sin i sentrum hele tiden da?

Jeg er så anti-kristen som man kan bli nesten, men jeg har folk jeg omgås som er dypt kristne uten at det er noe problem. Og jeg kjenner til andre som er kristne på en slik måte at det er helt uaktuelt for meg å ha noen relasjon til dem.

Ingen av dem er det minste troende til å drikke seg fulle, men det har altså mye å si hvordan man er hvorvidt man passer inn blant andre eller ikke.

[pekkaline]

Det er nok desse nedgangstidene som gjør ham litt engstelig. Han skal derfor være med ut i morgen. Han er med ut slik halvparten av gangene men sier at han har så lite lyst så det går ann å få bli.

Ordet hater var litt vel litt tilfeldig. Jeg synes det er synd at du skal måtte være med på noe du ikke har lyst til i ens fritid. Fritiden er såpass knapp at en bør få styre den som en vil selv. Jobben tar visst nok tid som det er . Ikke er det bare vanlig arbeidstid men der må også jobbes masse overtid. Vi skulle gjerne hatt mere tid til hverandre. Jeg hater vel dette litt ettersom jeg ser at han kun går ut fordi han blir presset til det. Liker ikke slikt press og jeg er nok tøffere enn ham til å si nei i min jobb. Det blir nesten som å ansatte å gå på kristne møter hvor de ikke skulle følt seg hjemme. Slik føles det for oss ettersom vi misliker drikking og den slags festing.

Jeg forstår at det er et problem for dere. Liker han dem han jobber sammen med da?

De fleste voksne folk har respekt for hverandre. Derfor synes jeg at han kan si greit ifra om at han prioriterer andre ting på fritiden. Det bør kunne godtas siden det også er endel overtid der som du sier. Så gjelder det å holde ei god tone på jobb i tillegg til å gjøre en god jobb. Også unngå å vise misnøye over at de andre vil på byen...... Og dersom han blir med dem iblant, så still opp der du også sånn ca rett etter middagen. Smil og vær glad også går dere derfra til neste "avtale".

Jeg har aldri hørt om at folk får sparken pga de ikke stiller på fritidsaktiviteter. Min mann er sjelden og aldri med på den månedtlige pubturen de har, såkalt lønningspils.

[løvinne71]

Nei, tror ikke det. Jeg har alltid opplevd ham som ærlig. Vi vil helst være der hvor Jesus er i sentrum når vi skal ut enten sammen eller hver for oss. Det er det som fyller oss med energi og glede. Han liker ikke fester med jobben og han er også redd for at blind vold skal skje ham igjen. Så den eneste grunnen til at han går ut noen ganger er fordi han føler seg presset av jobben.

Unnskyld at jeg sier dette.

Men den negative holdningen du/dere fremviser til å være sosial i ikke-kristne sammenhenger, er nettopp den som gir kristne et dårlig rykte for å være fordomsfulle, moraliserende og "kjedelige."

Selvom man har en kristen tro, og ønsker å leve etter den, er det ikke lurt å isolere seg fra omgang med "vanlige" mennesker, eller fordømme sosiale sammenkomster som ikke har "Jesus" i sentrum"

For dere er sikkert begge to nødt til å ha kontakt med ikke-kristne i deres jobber og sosiale liv forøvrig.

At dere ikke frivillig oppsøker sammenkomster der fest og fyll står i sentrum, har jeg full fortåelse for.

Men å uttrykke så sterk misnøye fordi man "må" spise middag, med sine kollegaer av og til, synes jeg vitner om en svært snever innstilling!

Selvom det drikkes alkohol ved disse middagene, er det jo ingen som tvinger ham til å gjøre det samme.

Og hvis han hadde hatt en litt annen innstilling til disse sammenkomstene, er det slett ikke umulig at han faktisk kunne ha hygget seg litt av og til han også!

[Gjest minnah]

Unnskyld at jeg sier dette.

Men den negative holdningen du/dere fremviser til å være sosial i ikke-kristne sammenhenger, er nettopp den som gir kristne et dårlig rykte for å være fordomsfulle, moraliserende og "kjedelige."

Selvom man har en kristen tro, og ønsker å leve etter den, er det ikke lurt å isolere seg fra omgang med "vanlige" mennesker, eller fordømme sosiale sammenkomster som ikke har "Jesus" i sentrum"

For dere er sikkert begge to nødt til å ha kontakt med ikke-kristne i deres jobber og sosiale liv forøvrig.

At dere ikke frivillig oppsøker sammenkomster der fest og fyll står i sentrum, har jeg full fortåelse for.

Men å uttrykke så sterk misnøye fordi man "må" spise middag, med sine kollegaer av og til, synes jeg vitner om en svært snever innstilling!

Selvom det drikkes alkohol ved disse middagene, er det jo ingen som tvinger ham til å gjøre det samme.

Og hvis han hadde hatt en litt annen innstilling til disse sammenkomstene, er det slett ikke umulig at han faktisk kunne ha hygget seg litt av og til han også!

Signerer!!

[Bookworm]

Skulle jeg som arbeidsgiver velge mellom hvem som mister jobben med nedbemmaning er det jo relevant hvordan den ansatte passer inn i teamet.

Joda, men det må jo være hvordan de passer inn i teamet _på jobb_, samarbeid og slike ting. En arbeidsgiver kan aldri kreve av en ansatt å være med på middager i arbeidstakers fritid, så lenge det ikke er definert i stillingsbeskrivelsen...