EUPF og holdninger-NHD

[Gjest Insidehandel.]

Har du et generelt negativt bilde av disse?At de regnes som vanskelig og krevendende pasienter.En form for minipsykopater som bare gjør det vanskelig for omgivelsene rundt en.

Det er tøft nok å slite med de problemene en slik diagnose innebærer.Å bli stemplet som slem eller vanskelig legger sten til byrden.

[canticle]

Hvorfor spør du NHD om dette? Se på tråden om schizofreni på forrige side. Der skriver Nils Håvard at "du er ikke diagnosen" du er deg selv men andre finner trekk ved det som du sier og kanskje måten du handler på, som tilsier at du får en diagnose - i ditt tilfelle emosjonell umoden personlighetsforstyrrelse. Du er fortsatt deg selv, uansett hvilken diagnose du får. Psykiatriske diagnoser er noe helt annet enn somatiske.

[frosken]

Jeg vet ikke hvilke holdninger NHD har i forhold til personer med EUPF.

Derimot vet jeg at dette dessverre er en av de diagnosene som mange andre i helsevesenet har negative assosiasjoner knyttet til. Det blir fort slik at selv om alle er enige i at en person ikke _er_ diagnosen, så er det allikevel en tendens til tillegge personer med bestemte diagnoser visse egenskaper.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ni kriterier for eupf. Minst fem av disse må være oppfylt for å få diagnosen. Det betyr at det er 256 ulike kombinasjoner som gir diagnosen. I tillegg kan hvert enkelt punkt være oppfylt fra "like over terskel" til "svært mye til stede". I tillegg til dette har disse personene ulike personlighetstrekk som alle andre.

Kort sagt er det eneste som er felles for de med diagnosen eupf at de har diagnosen eupf.

Her finnes alt fra litt dramatiske, nærtagende "sjarmtroll" til godt utviklede psykopater.

[Gjest siss-ex]

Det er snart på tide av man slutter å gi traumatiserte en sånn stigmatiserende drittsekkdiagnose.

[Gjest borderlina]

Det er både trist og synd at mennesker med denne diagnosen skal føle seg fordømt. De fleste har sikkert opplevd veldig mye vondt og vanskelig i livet sitt og noen har kanskje heller ikke lært fra barndommen av å regulere grenser. Sånt er ikke lett å lære i voksen alder. En må liksom bli "født på ny" i terapi. Det er hard og intens jobbing.

Jeg tror nok at de fleste profesjonelle med respekt for seg sjølv holder seg unna det å dømme mennesker etter diagnose. Det er ikke faglig å dømme. Å dømme jo motsatt av oppdatering, forskning og utvikling.

Før var synet på de med EUPF verre, jeg oppelver at det har blitt litt bedre og at de som jobber innen psykiatrien ikke er så dogmatiske, men litt mer åpne. Feks så vil en med eupf som utagerer ikke utagere for å være vanskelig eller beregnende. De sier jo at å ha denne problemstillingen innebærer så stort smertetrykk innvendig, at å utagere blir en naturlig følge av tilstanden. Før trodde de vel at det var noe beregnende og manipulerende i det. Men det synet har blitt svekket.

Det er klart det finnes drittsekker med denne diagnosen. Men det finnes drittsekker innenfor alle diagnoser, psykisk som somatisk, alle yrkesgrupper og andre grupper. Som NHD skriver så finnes det utrolig mange måter å ha eupf på og det er maaange innenfor denne gruppen som ikke er drittsekker i det hele tatt.

Jeg har denne diagnosen og gikk til en psykolog som hadde sterke fordommer mot denne lidelsen. Jeg ble ødelagt psykisk av denne såkalte "behandlingen". Jeg kom senere til en terapeut som hadde et helt annerledes syn på det og har nå blitt veldig mye bedre. Så jeg tror det er viktig at behandler setter seg inn i hvordan det er å være pasient og ikke dømmer.

De fleste med eupf er jo veldig traumatiserte sies det. Såpass at det er vanskelig å skille mellom posttraumatisk stress og selve diagnosen. Så jeg vil gjenta at det er veldig trist om du opplever å bli dømt. Det var mye sånn før tror jeg også. Men har inntrykk av at verden har gått fremover siste årene. Heldigvis.