FU: Forhold til eksen.

[Lillemus]

Vi feiret både siste jul og påske sammen også vi, og skal campere sammen jula i år også. Poden har sagt at han er glad for at vi er så mye sammen selv om vi er skilt, men faktisk er det sånn at også vi voksne syns det ok - det er ikke noe vi bare 'holder ut' for å glede poden. Den dagen vi føler oss presset kommer vi til å slutte, for jeg tror ungene senser sånne følelser før vi voksne gjør det.

I år spurte jeg faktisk selv eksen om han kom til å invitere oss på julaften og sa at jeg kom til å svare ja i så fall. ) For to år siden var jeg hos kjærestens familie mens ungene var hos eksen og det ble definitivt ikke jul for meg....

Hans familie er kjempekoselige, det er ikke det, men det er noe eget med å feire julaften sammen med "sine egne" som min søster sier. )

[Jølsen]

Jeg er nok ikke alltid like grei, men som eks er jeg veldig grei. )

Grei og dum.

[Gjest Melbilla]

I år spurte jeg faktisk selv eksen om han kom til å invitere oss på julaften og sa at jeg kom til å svare ja i så fall. ) For to år siden var jeg hos kjærestens familie mens ungene var hos eksen og det ble definitivt ikke jul for meg....

Hans familie er kjempekoselige, det er ikke det, men det er noe eget med å feire julaften sammen med "sine egne" som min søster sier. )

Er det ikke din tur til å ha ungene i år da?

[Gjest Melbilla]

Grei og dum.

Hvordan kan det ha seg at du er så ond bestandig?

[mariaflyfly]

Jeg tror dere er et godt eksempel på dem som får ting til å fungere.

Vi har det ikke sånn. Det er 2,5 år siden bruddet, og det er overhodet ingen tegn til bedret kommunikasjon eller samarbeid.

[mariaflyfly]

''Det er en grunn til at jeg ikke lar nøkkelen til Junior ligge i skolesekken den uka han er hos pappaen, for å si det sånn...''

*Storøyd og stum*

Det er i grunnen helt greit. Jeg tenker noen ganger at jeg er litt paranoid som gjør det, men jeg har etterhvert ingen grunn til å ikke være paranoid, så jeg bare gjør det.

[mariaflyfly]

Det er du ikke alene om å fjerne nøkkelen når ungen skal til faren...

Strengt tatt så tror jeg vel innerst inne at det ikke er nødvendig, men jeg er ikke helt sikker, så da bare blir det sånn.

[Gjest begge deler]

Alt kommer an på hva som forårsaker samlivsbruddet tror jeg ....

Nå kjenner jeg flere som har det som dere, som tenker på barna først, og så seg selv. Det går somregel bra helt til de nye partnerene sier stopp. Når det begynner å komme barn med de nye partnere o.l. så kan ikke dette la seg praktisere lenger, da er det gjerne familien til den nye parnteren som forståelig nok kommer før eks`n.

Kjenner også noen som måtte kutte ut det "gode forholdet" til eks`n pga barna.

[Gjest hehehehe]

Grei og dum.

:-)

[Gjest Elextra]

Må si jeg beundrer alle dere som greier å samarbeide så godt med barnefar.

Selv har jeg ingen personlig erfaring med sånt, selv om jeg jo har gode venninner som er single med barn. Det jeg ikke helt forstår er hvordan dere klarer å samarbeide så godt at dere til og med lar den andre ha nøkkel til hjemmet deres og drar på ferier sammen. Når man er skilt må det vel nødvendigvis ha vært noen ganske vonde følelser - klarer man å legge alle de bak seg?

Hvis man har har barn sammen, har vært forelsket, respekterer den andre, samarbeider greit og kanskje trives i hverandres selskap - hvorfor blir man skilt?

Er det slik at forelskelsen er over og man ønske rnoe mer ut av livet og kjærligheten enn godt samarbeid om barna, og derfor velger å skilles?

[AneM1365380603]

Jeg og eksen er gode venner, men jeg har levert tilbake nøkkelen. Nå som han ikke har katter lenger ser jeg ikke behovet for å ha den. Jeg pleide å mate dem når han var bortreist.

Mannen min og eksen går også veldig godt sammen. Når vi treffes er det ofte de to som blir sittende å snakke.

I og med at jeg har barn sammen med eksen synes jeg det er veldig viktig å ha et godt forhold til han.

[Gjest Geir]

''Er vi rare?''

Nei, ikkje nødvendigvis.

''Er det noen som kjenner seg igjen?''

Det er det sikkert.

''Eller er vi bare et godt eksempel på hvoran man _kan_ få samarbeidet til å fungere når det ikke ligger vold eller utroskap bak bruddet?''

Ja, det vil eg si.

[Lillemus]

Er det ikke din tur til å ha ungene i år da?

Nei, det er pappajul i år. ) Men det ser ut til kjæresten og jeg feirer hver for oss på julaften, men at jeg drar til ham utpå kvelden.

[Lillemus]

Hvordan kan det ha seg at du er så ond bestandig?

Du vet hvordan småguttene på barneskolen ikke visste hvordan de skulle vise at de likte ei jente, men dro henne i fletta og sånt for å få oppmerksomhet? ;o)

[Lotte :o)]

Nei, det er pappajul i år. ) Men det ser ut til kjæresten og jeg feirer hver for oss på julaften, men at jeg drar til ham utpå kvelden.

Ny vri? ;o)

[Lillemus]

[quote name=Lotte )' timestamp='1224788926' post='3994166]

Ny vri? ;o)

Har hatt nye vrier på julefeiringa de siste 5 årene jeg så det går nok bra. ) Men jeg skulle svært gjerne hatt med kjæresten da... Får bruke de to neste mnd på å overtale ham. )

[Lillemus]

Grei og dum.

Bedre å være grei og dum enn ugrei og dum, men det vet jo ikke du noe om, Rigmor.

[Lotte :o)]

Har hatt nye vrier på julefeiringa de siste 5 årene jeg så det går nok bra. ) Men jeg skulle svært gjerne hatt med kjæresten da... Får bruke de to neste mnd på å overtale ham. )

Ja, det finnes tusen måte å gjøre det på.

Jeg blir alene med ungene på julaften. Mannen er på jobb da (også).

[Lotte :o)]

Bedre å være grei og dum enn ugrei og dum, men det vet jo ikke du noe om, Rigmor.

Rigmor? Har jeg gått glipp av noe?

[Gjest dustedama]

Må si jeg beundrer alle dere som greier å samarbeide så godt med barnefar.

Selv har jeg ingen personlig erfaring med sånt, selv om jeg jo har gode venninner som er single med barn. Det jeg ikke helt forstår er hvordan dere klarer å samarbeide så godt at dere til og med lar den andre ha nøkkel til hjemmet deres og drar på ferier sammen. Når man er skilt må det vel nødvendigvis ha vært noen ganske vonde følelser - klarer man å legge alle de bak seg?

Hvis man har har barn sammen, har vært forelsket, respekterer den andre, samarbeider greit og kanskje trives i hverandres selskap - hvorfor blir man skilt?

Er det slik at forelskelsen er over og man ønske rnoe mer ut av livet og kjærligheten enn godt samarbeid om barna, og derfor velger å skilles?

''Er det slik at forelskelsen er over og man ønske rnoe mer ut av livet og kjærligheten enn godt samarbeid om barna, og derfor velger å skilles?''

Kan selvsagt bare svare for meg selv. Her hos oss var det slik at vi gikk i de klassiske fellene med ikke å prioritere hverandre. Vi levde liksom hvert vårt liv. Vi giftet oss svært unge, og personlighetene våres var vel ikke helt "utviklet". Som årene gikk viste det seg at ulikhetene ble større og større. Vi hadde ikke noen felles mål, drømmer, visjoner. (Annet enn at vi har felles drømmer for barna våre). På det verste føltes det som om det bare var barna og gjelden vi hadde til felles.....

Det er godt mulig at vi med skikkelig veiledning kunne ha funnet ut av det. Vi gjorde noen forsøk uten å lykkes. Dette er ting vi egentlig har jobbet med i åresvis. Å ikke få det til føles på mange måter som et skikkelig nederlag. Samtidig så tror jeg at både han og jeg har det bedre nå. Dette tror jeg kommer våre barn til gode på sikt.

Det har vært en lang og langsom prosess å gå hver til sitt. Og det var hverken noen enkel eller lettvint løsning.

Til slutt handler det vel om at vi bare har ett liv og at vi skylder oss selv og våre barn å gjøre det beste ut av det.