Vettskremt for undersøkelse

[Gjest ikke nå, takk]

Jeg skal til undersøkelse på sykehuset, og jeg er vettskremt. Tror de kommer til å holde meg fast og gjøre ting med meg mot min vilje, uten at jeg kan hindre det. Er så vettskremt at det har falt meg inn at jeg kunne ta med en kniv for å forsvare meg. Men det er jo ikke lurt. Hva annet kan jeg gjøre?

Hvis det har noe å si kan jeg fortelle at angsten har nær sammenheng med tidligere opplevelser på sykehus.

[bibben]

Det hørtes skremmende!

Tross skrekk og gru-fornemmelser tror jeg det er klokt å la kniven ligge hjemme. Hva med å be om en samtale med lege/sykepleier i forkant samt å insistere på noe beroligende?

Jeg ønsker deg i alle fall lykke til! Håper det går bedre enn du tror.

[Onsdag1365380628]

Hva slags undersøkelse dreier det seg om da?

[Gjest ikke nå, takk]

Det hørtes skremmende!

Tross skrekk og gru-fornemmelser tror jeg det er klokt å la kniven ligge hjemme. Hva med å be om en samtale med lege/sykepleier i forkant samt å insistere på noe beroligende?

Jeg ønsker deg i alle fall lykke til! Håper det går bedre enn du tror.

Kniven blir liggende hjemme. Tar ikke sjansen på å ta den med. Men det skremmer meg at jeg over hodet vurderte å ta den med.

Jeg får all den hjelpen jeg kan få, alle er veldig hyggelig. Sobril får jeg. Har snakket med legen på telefon, forklart angstproblemet. Skal ha med en jeg stoler på. Men jeg er fortsatt vettskremt.

[Gjest ikke nå, takk]

Hva slags undersøkelse dreier det seg om da?

Jeg vil helst ikke si hva slags undersøkelse, det blir for personlig. Men jeg har fått vite hvordan den foregår. Den er ikke ubehagelig på noe vis, det er ikke det jeg er redd for. Jeg er heller ikke redd for resultatet. Det er egentlig en helt grei rutineundersøkelse. Men jeg er vettskremt.

[bibben]

Jeg vil helst ikke si hva slags undersøkelse, det blir for personlig. Men jeg har fått vite hvordan den foregår. Den er ikke ubehagelig på noe vis, det er ikke det jeg er redd for. Jeg er heller ikke redd for resultatet. Det er egentlig en helt grei rutineundersøkelse. Men jeg er vettskremt.

Så flott at du har fått snakket med helsepersonell om angsten for undersøkeslen! Det er i alle fall ett steg i riktig retning. Dernest er det sikkert lurt å ha en venn med seg )

I tilsvarende situasjoner har jeg da også forsøkt å planlegge noe riktig hyggelig rett etter undersøkelsen slik at jeg hadde noe positivt å se frem imot. Når dette er sagt, så skjønner jeg at en slik engstelse blir så dominerende at det kan være vanskelig å beholde et fornuftig perspektiv.

Å opparbeide seg et perspektiv vil være å forestille seg hvorfor undersøkelsen må tas. Kanskje er det en god livsforsikring? Kanskje vil det kunne forebygge utvikling av en alvorlig sykdomstilstand som fører til hyppige undersøkelser av samme slaget. Da er det bedre med en "liten" rutinekontroll fremfor en rekke tilsvarende undersøkelser over lang tid.

Vel, dette var bare noen refleksjoner jeg gjorde meg her og nå. Ha en fin kveld )