Symptomer-Diagnose-Behandling-

[pus]

Hei

Jeg er ei jente på 35 år. Har hatt en oppvekst preget av vold, fyll, og manglende trygghet og kjærlighet. Jeg ble selv minst utsatt for det voldelige av oss søsken, men jeg var jo tilstede i krigssonen. Som voksen merker jeg en rekke bivirkninger av mine første leveår, og spesielt etter jeg fikk barn har jeg fått smake på mange vanskelige følelser og reaksjoner.

Kan nevne at jeg måtte starte på cipralex da barna var noen mnd gamle, pga jeg ikke taklet gråting , og stress. Jeg ble agressiv og nærmest farlig (skrek, gråt, smelte i dører, kastet fra meg ting) i raseriet. Tablettene gjorde underverker, og alle overdrevne reaksjoner ble tonet ned til det normale.

Nå, 5 år etter, må jeg fremdeles ta tablettene, ettersom jeg fremdeles reagerer med sterk irritasjon og utålmodighet på bagateller.

Jeg ønsker meg imidlertid en diagnose, slik at jeg kan være sikker på å få riktig medisin. Selv om cipralex gjør nytten sin og tar bort uønsket atferd, så tar de også bort endel av meg- og den stå-på-jenta som er flink til å jobbe og stå på og komme seg noen vei med livet sitt og karrieren.

Nå står alt stille for meg, og vet ikke lenger hvem jeg er / har blitt.

Nedenfor har jeg listet opp noen symptomer- så kanskje noen her, inkl fagperson- kan mene noe om det??

Kontrolbehov

veldig utålmodig

aggressiv reaksjon på stress/dårlig tid

redd for å bli forlatt

redd for å ikke være bra nok / skuffe noen

vaklende identitet

ofrende/lojal

sjalu

usikker og utrygg på meg selv

perfeksjonistisk

kravstor

føler meg ofte ensom, selv sammen med andre

føler ofte at jeg ikke passer inn et sted

tør ikke slippe folk nært innpå meg

blir deprimert hvis det er for stille rundt meg

ustabilt humør/ og energinivå

angst for å snakke/ha fokus på meg selv i forsamlinger

takler ikke brautende autoritetespersoner

vansker med å forholde meg til regler

blir ofte skuffet

kjeder meg ofte

føler meg avhengig av å ha en partner til enhver tid

anstrenger meg for å få bekreftelser og

anerkjennelse på utseende

har det best når:

det er hele tiden noe som skjer

ofte får invitasjoner

får anerkjennelse og bekreftelser

liv og røre

ha masse folk rundt meg, som er mitt eget nettverk ( ikke kjæresten sitt f.eks)

muligheten til å skape en god stemning for de rundt meg, og til å være kreativ

når jeg rett og slett har hatt en sosial dag og vært en blid og positiv person som det har vært hyggelig for andre å ha snakket med.

Er det nødvendig med f.eks EEG? Eller er alt dette psykologisk?

Håper på innspill fra dere :-)

Ha en super weekend!!

Klem

[Gjest xbellax]

Dette er psykologisk, får du samtaleterapi med psykolog/psykiater? Om ikke bør du kontakte en selv eller henvende deg til din fastlege og be om å bli henvist til en behandler. At du søker en diagnose er fullt forstålig, du bør også ha litt i bakhodet at din oppvekst nok på mange måter fortsatt preger deg(naturlig nok..). Du kan ha god nytte av samtaleterapi med en dyktig behandler.

[tjohei]

Hei!

Jeg har også prøvd cipralex, men følte at jeg mistet mitt virkelige jeg, samt at jeg la på meg mye. Jeg synes den virket bedøvende. Jeg ville anbefalt deg kognitiv terapi evt. høre med legen om det er en annen type medisin som kunne være til hjelp hvis du ikke er fornøyd med den du bruker. Alternativt er å skaffe deg noen kognitive selvhjelpsbøker som Overvinn din depresjon av Rolf Aarøe eller Å overvinne lavt selvverd. Ellers så kan det hjelpe med dybdeterapi som f.eks. psykodynamisk terapi.

[tjohei]

Jeg kan også anbefale gruppeterapi.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er ikke sikker på om dette fyller kravene for en diagnose. Du har trekk som ved borderline pf, noe som ikke er rart med den bakgrunn du beskriver.

Cipralex virker mot det som plager deg mest: Upassende og lite kontrollerbart sinne.

EEG er ikke nødvendig.

Behandling er evt psykoterapi.