NHD- takknemlig for svar :-)

[pus]

Symptomer-Diagnose-Behandling-

Hei Jeg er ei jente på 35 år. Har hatt en oppvekst preget av vold, fyll, og manglende trygghet og kjærlighet. Jeg ble selv minst utsatt for det voldelige av oss søsken, men jeg var jo tilstede i krigssonen. Som voksen merker jeg en rekke bivirkninger av mine første leveår, og spesielt etter jeg fikk barn har jeg fått smake på mange vanskelige følelser og reaksjoner. Kan nevne at jeg måtte starte på cipralex da barna var noen mnd gamle, pga jeg ikke taklet gråting , og stress. Jeg ble agressiv og nærmest farlig (skrek, gråt, smelte i dører, kastet fra meg ting) i raseriet. Tablettene gjorde underverker, og alle overdrevne reaksjoner ble tonet ned til det normale. Nå, 5 år etter, må jeg fremdeles ta tablettene, ettersom jeg fremdeles reagerer med sterk irritasjon og utålmodighet på bagateller.

Jeg ønsker meg imidlertid en diagnose, slik at jeg kan være sikker på å få riktig medisin. Selv om cipralex gjør nytten sin og tar bort uønsket atferd, så tar de også bort endel av meg- og den stå-på-jenta som er flink til å jobbe og stå på og komme seg noen vei med livet sitt og karrieren. Nå står alt stille for meg, og vet ikke lenger hvem jeg er / har blitt. Nedenfor har jeg listet opp noen symptomer- så kanskje noen her, inkl fagperson- kan mene noe om det??

Kontrolbehov veldig utålmodig aggressiv reaksjon på stress/dårlig tid redd for å bli forlatt redd for å ikke være bra nok / skuffe noen vaklende identitet ofrende/lojal sjalu usikker og utrygg på meg selv perfeksjonistisk kravstor føler meg ofte ensom, selv sammen med andre føler ofte at jeg ikke passer inn et sted tør ikke slippe folk nært innpå meg blir deprimert hvis det er for stille rundt meg ustabilt humør/ og energinivå angst for å snakke/ha fokus på meg selv i forsamlinger takler ikke brautende autoritetespersoner vansker med å forholde meg til regler blir ofte skuffet kjeder meg ofte føler meg avhengig av å ha en partner til enhver tid anstrenger meg for å få bekreftelser og anerkjennelse på utseende

har det best når:

det er hele tiden noe som skjer ofte får invitasjoner får anerkjennelse og bekreftelser liv og røre ha masse folk rundt meg, som er mitt eget nettverk ( ikke kjæresten sitt f.eks) muligheten til å skape en god stemning for de rundt meg, og til å være kreativ når jeg rett og slett har hatt en sosial dag og vært en blid og positiv person som det har vært hyggelig for andre å ha snakket med.

Er det nødvendig med f.eks EEG? Eller er alt dette psykologisk?

Håper på innspill fra dere :-)

Ha en super weekend!!

[Gjest muffins]

Hei pus.

Barndommen min med fyll, bråk en manipulerende,

kontrollerende mor og voldiglig far, er ikke noe hyggelig

å tenke på! Det gjorde noe med meg også! Kjærlighet og varme

klemmer og trygghet var fraværende hos oss.

Mor var en kranglefant,som bare kritiserte og pirket på alt!

Nok om det,Skadevirkningene kan slå ut på mange forskjellige

vis.Jeg ble som deg,en hissig aggressiv jente.tålte lite kritikk

fra andre og var veldig sårbar.

Jeg simpelten tok alt i verste mening,det kan ikke ha vært lett

for mine omgivelser.

MEN en ting bestemte jeg meg for: Når jeg stifter egen familie

skal mine Barn alldri få oppleve en slik barndom,som meg.

Jeg elsker mine barn over i alt i verden,Vi koser og klemmer

leser masse eventyr og leker ,i det hele tatt bruker all vår fritid

sammen med ungene..

Du er klok, som har skjønnt din adferd og hvorfor, men dvel

ikke i din fortid,la den være og se fremover!

Det finnes så mange måter å få hjelp på,leste her ett sted om

kognetiv terapi,det er kansje noe for deg?

Selv,har jeg lært meg å ha kontroll på egen hånd,ta meg

sammen ,som det heter,tenke positiv.Smile til verden,så smiler

den igjen.

Jeg håper så inderlig,at du tenker på dine barn og kjæreste

også,det kan ikke være lett for dem heller, så kom igang og

hjelp deg og dine., Lykke til

[Gjest muffins]

OGSÅ NOE JEG MENER DU BURDE FORSØKE:0)

LES INNLEGGET TIL lysivente:

tungt å være tilstede i egen tilværelse :0)