Tungt å være tilstede i sin egen tilværelse

[Zooropa]

Er det flere som har sånn? du føler deg veldig

ofte sliten uten noe som helst grunn. du har vært

arbeidsledig i snart et år men ingenting hjelper.

den tunge følelsen går ikke bort. Alkohol hjelper

ikke noe særlig heller..Man bruker bare en masse

penger på ingenting. får ingenting igjen får det. Greier ikke

å åpne post..ingenting. Dagene går i et. har dårlig virkelighetsfølelse. husker kanpt hvilken dag det er. jaja man

blir litt sånn småtullete av å være deprimert. Ut å se på damer i kveld. tenker at det hjelper. men det er ingen som er interessert.

Er ikke spesiellt negegativ til noe. men er ikke positiv heller. alt er liksom helt ok. håper sykdomen går over en dag..snart 10 års jubileum..Man må bare hive seg ut i livet. måte folk være sosial. men jobb blir for stressende. blir stresset bare om jeg skal holde

en avtale neste dag. Man greier seg nu på et hvis..stå på!!

[Gjest lysivente]

Hei!

Jeg vet ikke om din bakgrunn for din depresjon (jeg tolker utifra det du skriver, at du er deprimert), kognitiv terapi kan hjelpe på å snu tankene og handlingene i positiv retning.

Jeg er ei jente som har opplevd mye vondt, strever veldig til tider...men ved å snu egne tanker til noe positivt opplever jeg også at det jeg gjør(handlinger) blir mer positivt...noe som fører til at mennskene vi omgås gir oss noe positivt igjen. Opplevelsene og følelsene blir bedre...

Noen ganger trenger man hjelp for å finne denne måten å tenke på. Jeg har selv gått i denne type terapi...når det kommer tanker som gjør meg deprimert tenker jeg: jeg skal jobbe meg ut av det, istede for å viklie meg lenger inn i depresjonen.

Klem

[Gjest xbellax]

Livet skal være mer enn å holde ut.. tenker jeg. Du høres deprimert ut, det er ingen gnist, ingen energi eller livsvilje i i ordene dine. "Alt er liksom ok" skriver du, det er det jo overhode ikke men jeg tror jeg skjønner hva du mener. Du må ta tak i livet ditt, vel, du må ikke men om du vil ha et godt og rikt liv, et mer meningsfyllt liv, må du ta tak i det livet lever. At kvinner ikke er intr. skjønner jeg godt, der er jo ingenting der å være intr i,- slik du skriver selv; fordi alt er jo "ok". "Ok" er en rimelig farlig tilværelse å slå seg ned i, det er meningsløshet, tomhet og likegyldighet på sitt beste. Er der ikke mening i livet ditt, så jobb for å finne den. Skaff deg en dyktig samtalepartner, skaff deg hobbyer, forsøk på en eller annen måte å gi det tomrommet du opplever nå mer motstand.

[tjohei]

Jeg vil anbefale kognitiv terapi evt skaffe deg noen selvhjelpsbøker som Overvinn din depresjon av Rolf Aarøe, Lykktyvene av Repål og Berge og Å ovevinne lav selvverd. Ellers så vil jeg abefale trening, noe du liker å gjøre. Aktiv på dagtid har tilbud til de som er arbeidsledige, på attføring eller rehabilitering. Der betaler du 250 kr for et helt kalederår og kan trene så mye du vil. Skaff deg også en hobby og følg med på nyhter og i aviser så du har noe å snakke med folk om. Det å ha interesser utenfor sin egen lidelse tror jeg er veldig viktig. Let etter livets små lyspunkter og bygg deg opp.