Flashbacks

[Orio]

Hadde en periode flashbacks etter en traumatisk opplevelse. Den kom på "trygg avstand", det var ikke lenger noen umiddelbar/nærstående fare for å oppleve det samme igjen, og flashbacksene avtok. Nå har de kommet tilbake, fordi jeg er i en lignende situasjon som den som utløste det hele. Betyr det at jeg trenger å snakke mer om det som skjedde? Bearbeide det bedre på en måte? Eller er det like greit å bare dytte det langt bak i bevisstheten?

Disse flashbacksene er veldig plagsomme for tiden, og jeg er egentlig redd jeg kommer til å bruke mye tid og krefter på å dytte de unna denne gangen også. Og det er det jeg helst vil. Orker ikke forholde meg til det som skjedde. Men er det det som er lurest?

[Gjest xbellax]

Dersom man ikke har gjort grunnarbeidet godt nok vil man "ofte" oppleve flashbacks når man på nytt befinner seg i en lignende situasjon. Det er "ofte" ikke nødvendig med en enorm rengjøring på nytt, men at du må ta tak i det er det ingen tvil om. Kortsiktig er det selvsagt langt mer behagelig å legge lokk på alt, ser man derimot langsiktig på situasjonen... Ta tak i det, hent frem fortidens spøkelser frem i lyset, få hjelp til rengjøring av skuffer og skap slik at du slipper disse ubehagelige og smertefulle episodene.

[Orio]

Dersom man ikke har gjort grunnarbeidet godt nok vil man "ofte" oppleve flashbacks når man på nytt befinner seg i en lignende situasjon. Det er "ofte" ikke nødvendig med en enorm rengjøring på nytt, men at du må ta tak i det er det ingen tvil om. Kortsiktig er det selvsagt langt mer behagelig å legge lokk på alt, ser man derimot langsiktig på situasjonen... Ta tak i det, hent frem fortidens spøkelser frem i lyset, få hjelp til rengjøring av skuffer og skap slik at du slipper disse ubehagelige og smertefulle episodene.

Hvordan kan jeg jobbe med det? Er løsningen å prate nok om det, og på den måten bli ferdig med det?

[Gjest xbellax]

Hvordan kan jeg jobbe med det? Er løsningen å prate nok om det, og på den måten bli ferdig med det?

Løsningen er å gjøre seg så ferdig med fortiden som det er mulig å bli. Det handler om å gå igjennom den eller de traumene du har opplevd, hvor smertefullt det enn måtte være, for deretter å pakke "det" (altså det vonde) pent og ryddig sammen og legge det i en skuff. På den måten har du mer kontroll, du kan hente det frem når du selv ønsker, uten å oppleve at dette blir kastet på deg (slik det gjør nå --> flashbacks). Selve traumen vil aldri gå bort, desverre, men du får hjelp til å leve i nåtiden, ikke fortiden.

[Orio]

Løsningen er å gjøre seg så ferdig med fortiden som det er mulig å bli. Det handler om å gå igjennom den eller de traumene du har opplevd, hvor smertefullt det enn måtte være, for deretter å pakke "det" (altså det vonde) pent og ryddig sammen og legge det i en skuff. På den måten har du mer kontroll, du kan hente det frem når du selv ønsker, uten å oppleve at dette blir kastet på deg (slik det gjør nå --> flashbacks). Selve traumen vil aldri gå bort, desverre, men du får hjelp til å leve i nåtiden, ikke fortiden.

Hvordan, helt konkret, blir jeg ferdig med fortiden?

Jeg trodde jeg var ferdig med det, helt til jeg kom opp i en situasjon som lignet, og alt kom tilbake med full styrke, ikke bare mentalt. Det var som å oppleve det på nytt, hvis du skjønner hva jeg mener.

[Orio]

Tror metakognitiv terapi er det beste, for det har i alle fall ifølge NHD kjempegode resultater mot PTSD.

Jeg har ikke PTSD. Har ikke vært utsatt for så alvorlige traumer. Men det kan kanskje virke allikevel?

Er det nødvendig å gjøre noe med dette? Det er noen år siden jeg sist opplevde flashbacks, og med litt flaks kommer jeg ikke opp i en lignende situasjon med det første heller.

[Gjest xbellax]

Hvordan, helt konkret, blir jeg ferdig med fortiden?

Jeg trodde jeg var ferdig med det, helt til jeg kom opp i en situasjon som lignet, og alt kom tilbake med full styrke, ikke bare mentalt. Det var som å oppleve det på nytt, hvis du skjønner hva jeg mener.

Skjønner godt hva du mener, det er det mennesker med traumer ofte opplever -altså at alt skjer på nytt -ikke bare psykisk men også fysisk. Løsningen er en dyktig behandler og samtaleterapi.

[skal]

Hvordan, helt konkret, blir jeg ferdig med fortiden?

Jeg trodde jeg var ferdig med det, helt til jeg kom opp i en situasjon som lignet, og alt kom tilbake med full styrke, ikke bare mentalt. Det var som å oppleve det på nytt, hvis du skjønner hva jeg mener.

Du kan prøve å skrive det ned. Ca 10-20 min. Noen dager på rad, tre f,eks. For meg har det virket nesten bedre enn å snakke.

Samtalene har hjulpet mer mot skam og mer generell angst og selvbilde og sånt, men når det gjelder sånne "bilder" eller situasjoner som gir fb har skrivingen vært en god vei.

[Orio]

Du kan prøve å skrive det ned. Ca 10-20 min. Noen dager på rad, tre f,eks. For meg har det virket nesten bedre enn å snakke.

Samtalene har hjulpet mer mot skam og mer generell angst og selvbilde og sånt, men når det gjelder sånne "bilder" eller situasjoner som gir fb har skrivingen vært en god vei.

Jeg klarer ikke forholde meg til det som skjedde, langt mindre skrive det ned. Det ville gjøre det virkelig, som det er nå kan jeg si til meg selv at det egentlig ikke hendte, dytte det til side på en måte. Tør ikke "ta det frem" nå som jeg er "alene" om å takle (har ikke fått noen ny behandler enda).

[Orio]

Skjønner godt hva du mener, det er det mennesker med traumer ofte opplever -altså at alt skjer på nytt -ikke bare psykisk men også fysisk. Løsningen er en dyktig behandler og samtaleterapi.

Hvor finner jeg en dyktig behandler? DPS skulle hatt en klar i løpet av den uka som er gått, men jeg har ikke hørt noe.

[Orio]

Hvis det ligner på PTSD så kan nok sikkert de samme metodene virke.

Jeg ville gjort noe med det, fordi selv om dette ikke kvalifiserer for PTSD så vil det tære på deg, og du har allerede andre ting å slite med, og da kan dette bli "toppen av kaka" om du skjønner.

Jeg skjønner hva du mener, men på en måte synes jeg de andre tingene er viktigere. Dette vil jeg bare skyve til side igjen, og fortsette å late som/innbille meg selv at dette er noe som aldri har skjedd.

[Orio]

Jeg tror alle de defekte delene av psyken henger sammen, slik at om den ene feilen forsterkes trekkes de andre med...

For være helt ærlig er jeg egentlig i mot å dele opp psyken i mindre deler (og analysere og behandle hver del). Det funker om man skal fikse en bilmotor det. Når det er snakk om psyken kan man gå glipp av det mest essensielle problemet, selve kjernen.

Jeg gjenstår å ha funnet kjerneproblemet mitt.

Jeg tror egentlig du har rett, på en måte, men vil helst ikke innrømme det. Vet ikke om jeg takler å slippe dette traumet til, å ta det frem i lyset og se på det. Føles som jeg må dytte det langt, langt bak i hjernen for å klare å overleve.

Og det er ikke bare den ene episoden, nå har den dratt frem mange andre vanskelige opplevelser som jeg ikke klarer å forholde meg til, ting som jeg hadde skjøvet langt bak i hjernen for lengst.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Er jo fortsatt helt "alene", venter fortsatt på behandler på dps, og å slippe til denne opplevelsen blir som å stikke hånden i et vepsebol, Jeg har ingen mulighet til å kontrollere hva som skjer etterpå, og tror ikke jeg klarer å takle det alene.

[Gjest xbellax]

Hvor finner jeg en dyktig behandler? DPS skulle hatt en klar i løpet av den uka som er gått, men jeg har ikke hørt noe.

Du kan lete i gule sider, se hvem som driver privat. Noen av de som driver privat har også trygdeordning (at du mao slipper å betale deg blakk for en time). Jeg ville fulgt NHD`s råd, ta kontakt med din fastlege og si hva det gjelder, du trenger å snakke om dette nå, ikke om en måned.

[Orio]

Du kan lete i gule sider, se hvem som driver privat. Noen av de som driver privat har også trygdeordning (at du mao slipper å betale deg blakk for en time). Jeg ville fulgt NHD`s råd, ta kontakt med din fastlege og si hva det gjelder, du trenger å snakke om dette nå, ikke om en måned.

Skal ta kontakt med fastlegen i morgen tidlig.

[Orio]

Du kan lete i gule sider, se hvem som driver privat. Noen av de som driver privat har også trygdeordning (at du mao slipper å betale deg blakk for en time). Jeg ville fulgt NHD`s råd, ta kontakt med din fastlege og si hva det gjelder, du trenger å snakke om dette nå, ikke om en måned.

Tok kontakt med fastlegen i går, har fått time på dps på torsdag.

[Orio]

Nei, mener ikke at du skal slite med dette alene... må vel bare vente til du får en behandler, kanskje purre siden det er viktig...

Nå har jeg heldigvis fått en behandler, fastlegen skjønte at det var viktig og ringte dps.

[Gjest xbellax]

Tok kontakt med fastlegen i går, har fått time på dps på torsdag.

Flott! Hvordan gikk det?

[Orio]

Flott! Hvordan gikk det?

Det gikk veldig bra på torsdag. Tror den såkalte "kjemien" stemte godt. Jeg hadde med meg en person jeg stoler på, så jeg skulle klare å slappe av og ikke bare kjempe mot angsten mens jeg var der. Jeg hadde forberedt meg, skrevet ned hva jeg ønsker å jobbe med. Fortalte litt om den traumatiske opplevelsen, men gikk ikke i detalj fordi det var første time og vi ikke kjenner hverandre. (Det var faktisk h*ns forslag, sa vi burde vente til vi ble bedre kjent. Det var en enorm lettelse for meg.) Jeg fikk snakket om både hva som har fungert og hva som ikke har fungert tidligere, og det virket som behandler forsto og var enig i det jeg sa. H*n lyttet, hørte ikke bare halvveis etter og gjettet seg til hva jeg prøvde å si.

Og det beste av alt: Jeg var veldig nervøs/hadde mye angst da jeg kom, men ble mye roligere mens jeg var der. Så dette gik kjempebra. Og det er denne behandleren jeg skal fortsette hos.

[skal]

Det gikk veldig bra på torsdag. Tror den såkalte "kjemien" stemte godt. Jeg hadde med meg en person jeg stoler på, så jeg skulle klare å slappe av og ikke bare kjempe mot angsten mens jeg var der. Jeg hadde forberedt meg, skrevet ned hva jeg ønsker å jobbe med. Fortalte litt om den traumatiske opplevelsen, men gikk ikke i detalj fordi det var første time og vi ikke kjenner hverandre. (Det var faktisk h*ns forslag, sa vi burde vente til vi ble bedre kjent. Det var en enorm lettelse for meg.) Jeg fikk snakket om både hva som har fungert og hva som ikke har fungert tidligere, og det virket som behandler forsto og var enig i det jeg sa. H*n lyttet, hørte ikke bare halvveis etter og gjettet seg til hva jeg prøvde å si.

Og det beste av alt: Jeg var veldig nervøs/hadde mye angst da jeg kom, men ble mye roligere mens jeg var der. Så dette gik kjempebra. Og det er denne behandleren jeg skal fortsette hos.

Å!! dette var godt å høre!! :)

[Gjest xbellax]

Det gikk veldig bra på torsdag. Tror den såkalte "kjemien" stemte godt. Jeg hadde med meg en person jeg stoler på, så jeg skulle klare å slappe av og ikke bare kjempe mot angsten mens jeg var der. Jeg hadde forberedt meg, skrevet ned hva jeg ønsker å jobbe med. Fortalte litt om den traumatiske opplevelsen, men gikk ikke i detalj fordi det var første time og vi ikke kjenner hverandre. (Det var faktisk h*ns forslag, sa vi burde vente til vi ble bedre kjent. Det var en enorm lettelse for meg.) Jeg fikk snakket om både hva som har fungert og hva som ikke har fungert tidligere, og det virket som behandler forsto og var enig i det jeg sa. H*n lyttet, hørte ikke bare halvveis etter og gjettet seg til hva jeg prøvde å si.

Og det beste av alt: Jeg var veldig nervøs/hadde mye angst da jeg kom, men ble mye roligere mens jeg var der. Så dette gik kjempebra. Og det er denne behandleren jeg skal fortsette hos.

Kjempe glad for å høre dette Orio, kjemi er så uendelig viktig i terapi-sammenheng. Ønsker deg lykke til, håper virkelig dette mennesket kan hjelpe deg.