Vanskelig mor-datter forhold

[Gjest fortvilet forelder]

Jeg har en datter på 16 år. I oppveksten har det jevnlig vært problemer med at hun ikke helt takler de sosiale kodene, og velger ofte en "bestevenn" som er den kuleste i gjengen. Vår datter er overhodet ikke "kul" selv, og slike valg gjør at hun blir stresset over ikke å strekke til eller å være like tøff som den gjengen hun så gjerne vil være med i. Det har vært episoder med mobbing på mobil og nett, og det resulterte i en del tiltak fra både skole og helsesøster. Hele tiden har hun vært "umoden", og veldig usikker på seg selv. Nå har hun for såvidt fått venner på videregående skole, men jeg ser tendensen til at hun har begynt å drikke alkohol, og er svært ivrig på gutter. Hun har vel kanskje begynt å få et rykte på seg for å være litt "lett på tråden" hvis jeg har fått alt rett med meg. Vi forsøker å være strenge og sette grenser, men hun skjønner fortsatt ikke at hun taper på å være slik, og flere og flere skyver henne fra seg. Det siste er at vi tror hun kommuniserer med gutter på nett og via mobil, og at hun sender erotiske bilder/poserer. Vi er kjempefortvilet, men vi klarer ikke å få snakket med henne slik at hun skjønner hva hun gjør mot seg selv. Hun er kjempesint på meg (mor), og hun sier hun hater meg fordi jeg er så streng. Hun får lov til å gå på fester og være med på stort sett det hun vil, men vi leverer og henter henne (det har hun ikke så mye i mot). Siden vi hadde prat med både helsesøster, skole og BUP sist vet jeg ikke om vi skal ta ny runde nå igjen, det bunner jo først og fremst i at hun har dårlig selvtillit og selvbilde. Hva skal vi foreta oss? Hver gang hun får tillit fra oss misbruker hun den grovere enn sist.

[Gjest Noens Datter]

Jeg synes datteren din høres ut som en ganske normal tenåring. Det virker som om du skrev dette fordi du leter etter sympati (hva skal vi gjøre med den umulige datteren vår), men jeg blir bare irritert på deg av å lese det du skriver. Ja irritert på DEG! Hvis datteren din har problemer med sosiale koder, så er det enten noe feil med henne (ikke hennes skyld), eller så er det dere foreldre som har gjort noe feil (ikke hennes skyld). Når du da skriver her hvor frustrert du er over datteren din, så blir jeg bare frustrert over deg.

[Gjest gangske enig med Noens Datter]

Et bokstavbarn uten stilt diagnose? En liten hjerneskade?

Har du skjøvet barnet i fra deg?

[Gjest Alltid noe galt?]

Trenger det alltid å være noe galt?

Kan ikke unger og ungdommer få lov til å være seg selv,uten at det nødvendigvis er noe galt?

[Gjest Detgårvisstan]

Jeg synes datteren din høres ut som en ganske normal tenåring. Det virker som om du skrev dette fordi du leter etter sympati (hva skal vi gjøre med den umulige datteren vår), men jeg blir bare irritert på deg av å lese det du skriver. Ja irritert på DEG! Hvis datteren din har problemer med sosiale koder, så er det enten noe feil med henne (ikke hennes skyld), eller så er det dere foreldre som har gjort noe feil (ikke hennes skyld). Når du da skriver her hvor frustrert du er over datteren din, så blir jeg bare frustrert over deg.

?

Hva i all verden er det for et svar å gi til en fortvilet mor?

Glad det ikke er jeg som har skrevet innlegget, jeg hadde blitt veldig sår og lei meg over en slik tilbakemelding.

Her må det være øynene som ser, jeg leser ikke at hun prøver å få sympati for at datteren er vanskelig. Jeg leser at hun virkelig er fortvilet over datterens attferd.

Og det er vel langt fra normalt for en 16 åring å legge ut pornogafiske bilder av seg selv på nettet.

Lurer på om det er fler døttre enn mødre her. Som mor selv ville jeg aldri kunne ha svart en annen mor på den måten med mindre det virkelig var grovt. Hva var så galt her da?

Jeg følte sympati for mammaen jeg, noe av det vanskeligste vi mennesker gjør her i verden er å oppdra barn.

Men, men vi er forskjellig. Av og til overrasker dol brukerne meg virkelig.

[pekkaline]

Hun har rukket og bli 16år, så det kan være vrient å endre mønsteret nå. Hun kunne trengt å få utfoldet seg i noe hun er flink til. Hun trenger selvtillit, og det får de gjerne på den måten, eks håndball og annen idrett. Tenk over om det er noen områder hun enda interesserer seg for? Hva om hun fikk seg jobb i en motebutikk? At hun lærer hva som er in og at man kan være fin uten å vise kroppen, om det stemmer at hun gjør det da....

Det er en vanskelig alder hvor hormonene styrer og de gjerne gjør stikk motsatt av hva vi foreldre ønsker de skal gjøre. Jenter er jenter og ofte verst i denne alderen på dette området.

Ikke ta til deg alt den vonde hun sier, det går over en gang, og hun mener det ikke like mye som det ser ut til.

Fortell om din ungdom, hva du gjorde og evt hva du angret på etterpå (om det er noe). Prøv å se tingene fra hennes side når du snakker med ho. Eller om hun har bedre kjemi med noen andre voksne for tiden, så kan du kanskje be denne om hjelp?

Finn ut hvordan hun kan øke selvtilliten sin.

[Gjest kizi]

?

Hva i all verden er det for et svar å gi til en fortvilet mor?

Glad det ikke er jeg som har skrevet innlegget, jeg hadde blitt veldig sår og lei meg over en slik tilbakemelding.

Her må det være øynene som ser, jeg leser ikke at hun prøver å få sympati for at datteren er vanskelig. Jeg leser at hun virkelig er fortvilet over datterens attferd.

Og det er vel langt fra normalt for en 16 åring å legge ut pornogafiske bilder av seg selv på nettet.

Lurer på om det er fler døttre enn mødre her. Som mor selv ville jeg aldri kunne ha svart en annen mor på den måten med mindre det virkelig var grovt. Hva var så galt her da?

Jeg følte sympati for mammaen jeg, noe av det vanskeligste vi mennesker gjør her i verden er å oppdra barn.

Men, men vi er forskjellig. Av og til overrasker dol brukerne meg virkelig.

Helt enig med deg. Hvis det var noe "feil" med moren som var årsak til datterens adferd, hadde hun vel neppe skrevet inn her . Tenårene er en vanskelig tid, noen sliter mer enn andre. Heldigvis går det bra for de fleste, men når det står på som verst er det vanskelig å se det positive. Tenåringer vokser i dag opp med fryktelig mye press på seg for å være såkalt "perfekte". Samfunnet er på en måte ikke lagt opp for de som ikke er helt A4 menneske, og mange av oss er ikke det.

Foreldrene er jo også håpløse i tenåringens øyne, det er jo helt vanlig. Å komme i en vond sirkel er også vondt både for foreldre og barn. Tror det er viktig for moren å få satt ord på sin frustrasjon, slik hun her gjør. Da har hun ikke bruk for den slags svar hun fikk ovenfor. Hun trenger støtte, nye impulser for å finne en løsning for datteren sin.

[Skyer]

Det er ingenting som er så sårbart for oss foreldre som ungene våre. Derfor skjønner jeg så godt din fortvilelse, fordi du ønsker det beste for din datter. Noen ganger tror jeg det er sånn at vi er langt mere sårbare enn barna våre, dvs noen ganger takler de livet langt bedre enn vi tror de gjør.

Det er ikke uvanlig at en jente på 16 har stor intresse for gutter, som smått begynner å feste, og bruker mobilen mye, tror heller ikke det er helt uvanlig å sende bilder (selv om du som foreldre syns det er uakseptabelt). Du sier også at hun har fått noen venner på videregående og det er jo kjempepositivt. Sånn sett synes jeg det hele virker nokså normalt.

Du står ved siden av som foreldre og oppfatter at hun ikke takler de sosiale kodene, og du er redd for hennes rykte, og at hun ødelegger for seg selv. Det skjønner jeg at er veldig vondt, og jeg tror veldig mange foreldre kjenner igjen den følelsen. Vi ønsker liksom å fortelle ungene hva de skal gjøre fordi vi har et erfaringsgrunnlag, og vi ønsker å hjelpe dem på vei.

Noen ganger hører de på oss, og andre ganger ikke. Sånn er det bare, de må prøve og feile og lære av sine egne erfaringer.

Kanskje det viktigste for deg er å finne en måte å få mer innpass på, hos din datter, sånn at du iallefall kan kommunisere med henne. Kanskje det kan gjøres litt på hennes prinsipper, dvs gjøre noe sammen som hun syns er gøy, sånn at det oppleves som positivt for henne. Kankje kan det lette litt på trykket mellom dere sånn at kommunikasjonen blir lettere?

Det er mulig at hennes problemer er av en sånn art at dere trenger mer hjelp, det vet jeg jo ikke....

Vet ikke om du fikk noe som helst ut av disse betraktningene, men jeg ønsker dere lykke til. Det er søren ikke bare lett å være foreldre....-)