Normalt? (gjenopplivet traume)

[Orio]

Jeg hadde en veldig traumatisk opplevelse for mange år siden, mer enn ti år siden. Dette har jeg klart å skyve unna, bortdefinere på en måte. Jeg har nektet for at det skjedde, overfor meg selv, andre har jeg ikke fortalt om det som skjedde.

Nå er dette traumet blitt "gjenopplivet". Jeg har begynt å få flashbacks igjen, som jeg hadde helt i starten. Jeg gjenopplever det som skjedde, rent fysisk. Jeg har fått masse, masse angst. Bagateller kan igjen gi meg flashbacks. Jeg er begynt å tenke på selvmord som en utvei. Jeg orker ikke leve med å "gå gjennom" dette traumet på nytt og på nytt. Det verste er kanskje at denne "gjenopplivingen" også har gitt andre vanskelige opplevelser mulighet til å komme frem. Plutselig står jeg helt alene og må forholde meg til alt som har vært vanskelig tidligere i livet, alt jeg i stedet for å forholde meg til bare har skjøvet til side og gjort mitt beste for å glemme/overse.

Føler virkelig at jeg trenger noen å snakke med, nå er det som om hele livet mitt rakner, alt jeg har bygget tryggheten min på, er i ferd med å falle sammen. Hva gjør jeg? Og selvfølgelig måtte det skje nå, når jeg enda ikke har fått noen behandler og stresset med det.

Er det normalt at det å "gjenopplive" et traume har denne virkningen? Flashbacks og at andre vanskelige opplevelser kommer tilbake med full styrke? Og hva kan jeg gjøre for å komme gjennom dette? Skjønner at jeg kanskje må ta en telefon til dps eller fastlegen og få fortgang i det med behandler, men det vil jo ta litt tid, så hva gjør jeg de nærmeste dagene?

[Melba1365380968]

Hei Orio!

Her kommer noen tips for hva man kan gjøre når man har flashbacks. Jeg har hentet dem fra boken Sommerfuglkvinnen, som jeg synes er god støtte.

Når man er plaget av flashbacks må man presse seg selv til å minne seg selv på at man lever i dag, og at minnene skjedde den gang da... Man må holde fast på å være tilstede idag, selv om minnene vil dra deg tilbake i tid! For å hjelpe seg til å holde fast på her og nå kan du gjøre pusteøvelser, jordingsøvelser, si gode ting til deg selv, gang på gang på gang, for kroppen er så treg i oppfattelsen...

Når du har pauser fra flashbacks, så fokuser på å gjøre noe godt for deg og kroppen din. Gjør noe hyggelig og for all del "unyttig" bare fordi det gjør deg godt. F eks ta en lang dusj, gå en tur, bak noe godt etc... Og husk å vær sammen med mennesker som gir energi og ikke tapper deg for energi.

Prøv å finn ut hva som trigger flashbackene dine, for da blir du ikke like overrasket av flashbacks neste gang hvis du gjenkjenner triggeren. Da kan du si til deg selv "aha, det var selvsagt derfor jeg ble så trigga, men det skjer ikke idag, det skjedde en gang i fortida mi"...

Jeg vet veldig godt hvor vanskelig dette er. Det er til tider helt uoverkommelig når man blir kastet inn i endeløse jævlige flashbacks. Jeg har selv alvorlig ptsd, så jeg har opplevd min fair share av dette og vel så det. Men jeg har erfart at hvis man øver seg på slike øvelser som disse jeg har skrevet i de stundene man ikke nødvendigvis er helt i flashback-verdenen, så kan det lindre litt når man befinner seg midt i flashbackene. Av og til i allefall.

Det viktigste er vel å være tålmodig med seg selv. Dette tar tid!

Håper du kommer i kontakt med en god behandler snart, da. Det er jo selvsagt sikkert det beste.

Ha en fin kveld :-)

[Orio]

Hei Orio!

Her kommer noen tips for hva man kan gjøre når man har flashbacks. Jeg har hentet dem fra boken Sommerfuglkvinnen, som jeg synes er god støtte.

Når man er plaget av flashbacks må man presse seg selv til å minne seg selv på at man lever i dag, og at minnene skjedde den gang da... Man må holde fast på å være tilstede idag, selv om minnene vil dra deg tilbake i tid! For å hjelpe seg til å holde fast på her og nå kan du gjøre pusteøvelser, jordingsøvelser, si gode ting til deg selv, gang på gang på gang, for kroppen er så treg i oppfattelsen...

Når du har pauser fra flashbacks, så fokuser på å gjøre noe godt for deg og kroppen din. Gjør noe hyggelig og for all del "unyttig" bare fordi det gjør deg godt. F eks ta en lang dusj, gå en tur, bak noe godt etc... Og husk å vær sammen med mennesker som gir energi og ikke tapper deg for energi.

Prøv å finn ut hva som trigger flashbackene dine, for da blir du ikke like overrasket av flashbacks neste gang hvis du gjenkjenner triggeren. Da kan du si til deg selv "aha, det var selvsagt derfor jeg ble så trigga, men det skjer ikke idag, det skjedde en gang i fortida mi"...

Jeg vet veldig godt hvor vanskelig dette er. Det er til tider helt uoverkommelig når man blir kastet inn i endeløse jævlige flashbacks. Jeg har selv alvorlig ptsd, så jeg har opplevd min fair share av dette og vel så det. Men jeg har erfart at hvis man øver seg på slike øvelser som disse jeg har skrevet i de stundene man ikke nødvendigvis er helt i flashback-verdenen, så kan det lindre litt når man befinner seg midt i flashbackene. Av og til i allefall.

Det viktigste er vel å være tålmodig med seg selv. Dette tar tid!

Håper du kommer i kontakt med en god behandler snart, da. Det er jo selvsagt sikkert det beste.

Ha en fin kveld :-)

Hva er jordingsøvleser?

Jeg føler det nesten som jeg ikke har "lov" til å bli plaget av de flashbacksene jeg har hatt. Det er jo ingenting i forhold til det andre har opplevd. Jeg har ikke på noe vis vært gjennom noe livstruende traume, ikke i nærheten av det som kan gi ptsd. Problemene mine er egentlig helt andre ting.

Jeg hadde klart å skyve til side det som gir meg flashbacks, hadde det en del like etter hendelsen, men fikk skjøvet det i bakgrunnen. Nå er de altså utløst på nytt, og jeg klarer ikke bli kvitt dem igjen.

Er det jeg opplever normalt? Jeg fikk et kraftig, og veldig overraskende, flashback. Etter det har de kommet av "ingenting", ting som tidligere ikke har gitt flashbacks, i alle fall ikke på mange år. Og nå har andre vanskelige ting begynt å trenge seg på, som en blanding av flashbacks og minner (vet ikke hvordan jeg skal forklare det).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener det du beskirver er normale reaksjoner på nytt traume.

Du må fortelle om dette slik at du prioriteres opp i køen. Få evt ekstra hjelp hos fastlegen.

[Gjest xbellax]

Hva er jordingsøvleser?

Jeg føler det nesten som jeg ikke har "lov" til å bli plaget av de flashbacksene jeg har hatt. Det er jo ingenting i forhold til det andre har opplevd. Jeg har ikke på noe vis vært gjennom noe livstruende traume, ikke i nærheten av det som kan gi ptsd. Problemene mine er egentlig helt andre ting.

Jeg hadde klart å skyve til side det som gir meg flashbacks, hadde det en del like etter hendelsen, men fikk skjøvet det i bakgrunnen. Nå er de altså utløst på nytt, og jeg klarer ikke bli kvitt dem igjen.

Er det jeg opplever normalt? Jeg fikk et kraftig, og veldig overraskende, flashback. Etter det har de kommet av "ingenting", ting som tidligere ikke har gitt flashbacks, i alle fall ikke på mange år. Og nå har andre vanskelige ting begynt å trenge seg på, som en blanding av flashbacks og minner (vet ikke hvordan jeg skal forklare det).

Dette er helt normalt Orio. Du trenger hjelp, du trenger å bearbeide dette skikkelig og ryddig. Slutt å bagatelliser hendelsen/-ene, det var noe vondt som hendte og du sliter med dette i etterkant.. ta fatt i det og få tilbake kontrollen over livet ditt og fremtiden din.

Gode ønsker.

[Orio]

Jeg mener det du beskirver er normale reaksjoner på nytt traume.

Du må fortelle om dette slik at du prioriteres opp i køen. Få evt ekstra hjelp hos fastlegen.

Det var jo ikke noe nytt traume, egentlig. Bare en situasjon som minnet om det første traumet, og satte alt i gang på nytt. Eller er det sånn at når en først har opplevd et traume, så er terskelen lavere for at en lignende opplevelse kan gi et nytt traume?

[Melba1365380968]

Hva er jordingsøvleser?

Jeg føler det nesten som jeg ikke har "lov" til å bli plaget av de flashbacksene jeg har hatt. Det er jo ingenting i forhold til det andre har opplevd. Jeg har ikke på noe vis vært gjennom noe livstruende traume, ikke i nærheten av det som kan gi ptsd. Problemene mine er egentlig helt andre ting.

Jeg hadde klart å skyve til side det som gir meg flashbacks, hadde det en del like etter hendelsen, men fikk skjøvet det i bakgrunnen. Nå er de altså utløst på nytt, og jeg klarer ikke bli kvitt dem igjen.

Er det jeg opplever normalt? Jeg fikk et kraftig, og veldig overraskende, flashback. Etter det har de kommet av "ingenting", ting som tidligere ikke har gitt flashbacks, i alle fall ikke på mange år. Og nå har andre vanskelige ting begynt å trenge seg på, som en blanding av flashbacks og minner (vet ikke hvordan jeg skal forklare det).

For det første: ikke sammenlign dine traumer med andres, det har ingenting for seg. Det du føler er det viktigste, og så lenge det plager deg så til de grader at du får flashbacks, så er det et problem uavhengig av hva andre mennesker har opplevd.

Du fortjener hjelp!

Jordingsøvelser er øvelser man kan gjøre for å kjenne at man er her og nå. Et eksempel er å kjenne etter at du kjenner føttene dine på gulvet. Kjenn at du kan røre tærne dine. Stå på føttene, rugg litt fram og tilbake, og kjenn at de bærer vekta di. En annen øvelse er å kjenne etter at du sitter i stolen, at du kjenner ryggen og rompa mot stolen, at du kjenner at magen din går inn og ut etter som du puster.

Det handler om å kjenne kroppen sin her og nå, når man står i fare for å "forsvinne" inn i flashbacks.

[Gjest xbellax]

Det var jo ikke noe nytt traume, egentlig. Bare en situasjon som minnet om det første traumet, og satte alt i gang på nytt. Eller er det sånn at når en først har opplevd et traume, så er terskelen lavere for at en lignende opplevelse kan gi et nytt traume?

Beklager at jeg blander meg inn.

Helt riktig slik du antar. Dette er slikt som skjer når selve traumen du en gang opplevde ikke er blitt bearbeidet/ bearbeidet godt nok.

[Gjest En stjerne i det fjerne]

Hva er jordingsøvleser?

Jeg føler det nesten som jeg ikke har "lov" til å bli plaget av de flashbacksene jeg har hatt. Det er jo ingenting i forhold til det andre har opplevd. Jeg har ikke på noe vis vært gjennom noe livstruende traume, ikke i nærheten av det som kan gi ptsd. Problemene mine er egentlig helt andre ting.

Jeg hadde klart å skyve til side det som gir meg flashbacks, hadde det en del like etter hendelsen, men fikk skjøvet det i bakgrunnen. Nå er de altså utløst på nytt, og jeg klarer ikke bli kvitt dem igjen.

Er det jeg opplever normalt? Jeg fikk et kraftig, og veldig overraskende, flashback. Etter det har de kommet av "ingenting", ting som tidligere ikke har gitt flashbacks, i alle fall ikke på mange år. Og nå har andre vanskelige ting begynt å trenge seg på, som en blanding av flashbacks og minner (vet ikke hvordan jeg skal forklare det).

Kan det være at du har fått tilbakefall som følge av manglende terapi? Jeg var uten terapi en periode og fikk tilbakefall en periode. Men det gikk seg til når jeg startet terapi igjen.

[PieLill]

Hva er jordingsøvleser?

Jeg føler det nesten som jeg ikke har "lov" til å bli plaget av de flashbacksene jeg har hatt. Det er jo ingenting i forhold til det andre har opplevd. Jeg har ikke på noe vis vært gjennom noe livstruende traume, ikke i nærheten av det som kan gi ptsd. Problemene mine er egentlig helt andre ting.

Jeg hadde klart å skyve til side det som gir meg flashbacks, hadde det en del like etter hendelsen, men fikk skjøvet det i bakgrunnen. Nå er de altså utløst på nytt, og jeg klarer ikke bli kvitt dem igjen.

Er det jeg opplever normalt? Jeg fikk et kraftig, og veldig overraskende, flashback. Etter det har de kommet av "ingenting", ting som tidligere ikke har gitt flashbacks, i alle fall ikke på mange år. Og nå har andre vanskelige ting begynt å trenge seg på, som en blanding av flashbacks og minner (vet ikke hvordan jeg skal forklare det).

Det er ikke lov å være allergisk mot nøtter fordi andre tåler dem helt fint!!!

;-)

Det er ganske vanlig å tenke at dette burde man tålt bedre. Og at "alle andre" tåler ting bedre. Det er like fullt en irellevant, usaklig og unyttig tanke. Så prøv å spark den så langt vekk du klarer hver gang den sniker seg inn.

Jeg håper du snart får den hjelpen du både fortjener og trenger.

mvh

[Orio]

Det er ikke lov å være allergisk mot nøtter fordi andre tåler dem helt fint!!!

;-)

Det er ganske vanlig å tenke at dette burde man tålt bedre. Og at "alle andre" tåler ting bedre. Det er like fullt en irellevant, usaklig og unyttig tanke. Så prøv å spark den så langt vekk du klarer hver gang den sniker seg inn.

Jeg håper du snart får den hjelpen du både fortjener og trenger.

mvh

''Det er ikke lov å være allergisk mot nøtter fordi andre tåler dem helt fint!!!''

Et nytt perspektiv. Godt sagt.

;- )

Nå har jeg endelig fått en time, og er egentlig ganske skremt. Vil at ting skal fungere denne gangen, så lurer på hvordan jeg kan få en best mulig start med den nye behandleren.

[Orio]

Kan det være at du har fått tilbakefall som følge av manglende terapi? Jeg var uten terapi en periode og fikk tilbakefall en periode. Men det gikk seg til når jeg startet terapi igjen.

Jeg har vært uten behandler en stund nå, har tatt litt tid å få orden på det etter at jeg ble skrevet ut.

Det traumet jeg tenker på har jeg aldri gått til behandling for. Det har jeg på en måte "definert bort", det var ikke noe som skjedde med meg, fantasien min har overdrevet det som skjedde, jeg har ingen grunn til å reagere på det som skjedde, det er meg det er noe galt med som reagerte på denne måten etc.

[Orio]

Beklager at jeg blander meg inn.

Helt riktig slik du antar. Dette er slikt som skjer når selve traumen du en gang opplevde ikke er blitt bearbeidet/ bearbeidet godt nok.

Da er kanskje det svaret. Jeg har hele tiden benektet (overfor meg selv, andre har ikke fått vite om det) at det var en traumatisk opplevelse. Jeg hadde ikke noe å bearbeide, og har derfor heller aldri gjort det. Men nå ser jeg at en del av de tingene jeg er redd for kan ha sammenheng med den opplevelsen.

Men hvordan bearbeides et traume? Jeg vet du anbefalte en dyktig behandler. Vel, nå har jeg i alle fall fått en behandler, så da er jeg vel halvveis. *s*

[PieLill]

''Det er ikke lov å være allergisk mot nøtter fordi andre tåler dem helt fint!!!''

Et nytt perspektiv. Godt sagt.

;- )

Nå har jeg endelig fått en time, og er egentlig ganske skremt. Vil at ting skal fungere denne gangen, så lurer på hvordan jeg kan få en best mulig start med den nye behandleren.

Så bra at du har fått en time.

Hva med å skrive ned en huskelapp for hva som er viktig for deg og få sagt og hva som er viktigst å ta tak i. Behandleren vil helt sikkert synes at det er bare positivt at du kommer forberedt.

Hak av på lappen etter som du har fått sagt tingene. Er det noe igjen på lappen så si at du har et par ting til du ønsker å få sagt.

Håper du får god hjelp og snart får det bedre, Orio.

mvh

[Gjest xbellax]

Da er kanskje det svaret. Jeg har hele tiden benektet (overfor meg selv, andre har ikke fått vite om det) at det var en traumatisk opplevelse. Jeg hadde ikke noe å bearbeide, og har derfor heller aldri gjort det. Men nå ser jeg at en del av de tingene jeg er redd for kan ha sammenheng med den opplevelsen.

Men hvordan bearbeides et traume? Jeg vet du anbefalte en dyktig behandler. Vel, nå har jeg i alle fall fått en behandler, så da er jeg vel halvveis. *s*

Flott Orio, har tenkt på deg siden jeg skrev dette :-) Hva er planen fremover?

[Orio]

Flott Orio, har tenkt på deg siden jeg skrev dette :-) Hva er planen fremover?

Planen fremover er å holde på dagliglivets rutiner i størst mulig grad. Prøve å sove godt om natten. Bruke minst mulig tid til endeløs grubling/prøve å stoppe meg selv når tankene går fra å være konstuktive og løsningsorienterte til å bli destruktive og fokusert på hvor håpløst alt er. Prioritere hyggelige opplevelser og samvær med mennesker jeg liker i stedet for å sitte alene og la tankene kverne. Og så trene, selvfølgelig. Jeg er jo blitt helt avhengig av det. Men det ser dessverre ut til at det kan bli vanskelig, har akkurat startet på en ny forkjølelse, og forrige gang ignorerte jeg det og trente som jeg pleier, med det resultat at jeg ble liggende til sengs med feber i flere dager. Denne gangen skal jeg prøve å ta det med ro. (Hvis jeg klarer.)

Og hvis det blir for vanskelig og selvmordstankene begynner å ta overhånd har jeg et telefonnummer jeg kan ringe. Men det har gått bra hittil.

[Gjest xbellax]

Planen fremover er å holde på dagliglivets rutiner i størst mulig grad. Prøve å sove godt om natten. Bruke minst mulig tid til endeløs grubling/prøve å stoppe meg selv når tankene går fra å være konstuktive og løsningsorienterte til å bli destruktive og fokusert på hvor håpløst alt er. Prioritere hyggelige opplevelser og samvær med mennesker jeg liker i stedet for å sitte alene og la tankene kverne. Og så trene, selvfølgelig. Jeg er jo blitt helt avhengig av det. Men det ser dessverre ut til at det kan bli vanskelig, har akkurat startet på en ny forkjølelse, og forrige gang ignorerte jeg det og trente som jeg pleier, med det resultat at jeg ble liggende til sengs med feber i flere dager. Denne gangen skal jeg prøve å ta det med ro. (Hvis jeg klarer.)

Og hvis det blir for vanskelig og selvmordstankene begynner å ta overhånd har jeg et telefonnummer jeg kan ringe. Men det har gått bra hittil.

Kjempe bra, likte også det du skrev om å ikke åpne opp for traumet før dere har en tryggere relasjon (tegn på klok behandler!). Leste et innlegg av deg om dette med å gjøre diverse øvelser for seg selv og ikke sin behandler, at du plutselig så hvilken nytte det hadde.. helt herlig fortalt :-) Håper som sagt dette mennesket kan hjelpe deg til bearbeidingen, ..gjør det sakte og grundig, ikke forhast deg. Lykke til..

[Orio]

Kjempe bra, likte også det du skrev om å ikke åpne opp for traumet før dere har en tryggere relasjon (tegn på klok behandler!). Leste et innlegg av deg om dette med å gjøre diverse øvelser for seg selv og ikke sin behandler, at du plutselig så hvilken nytte det hadde.. helt herlig fortalt :-) Håper som sagt dette mennesket kan hjelpe deg til bearbeidingen, ..gjør det sakte og grundig, ikke forhast deg. Lykke til..

Jeg fikk også en veldig god følelse da h*n sa vi skulle vente med å gå dypere inn i det til vi kjente hverandre bedre og var tryggere på hverandre. Fikk absolutt inntrykk av at det er en klok og dyktig behandler.

Merkelig det der at noe som egentlig er den mest selvfølgelige ting av verden plutselig kan vise seg som en åpenbaring. Og så lett det er å føle seg dum for ikke å ha skjønt det før.

;- )