Utilstrekkelig

27. oktober 2008

Hva feiler det egentlig meg?

Leste på avisa nå tegn på symptomer på utbrenthet, bla. blir ikke med på felles kaffepauser, det e typisk meg. Må ha en god dag hvis jeg ska bli med men sniker meg som oftest unna.

Elsker å prate med folk men ikke være i store grupper.

Enda et symptom: føler meg ofte utlistrekkelig. Heldigvis har jeg ikke den følelesen så mye når det gjelder barna mer fordi jeg har lært meg til å være mer tålmodig å ta meg bedre tid med de men skulle så gjerne hatt enda mer tid.

Har de bare annenhver uke, jeg og faren har delt omsorg. De ukene har jeg lyst å være 150% tilstede for de men med full jobb så blir jeg ofte sliten, veldig lett å være hjemme hvis de bare er småsyke for da får jeg kose meg sammen m de.

Vet jo at dette ikke er riktig, jeg e ikke noe kupp for min arbeidsgiver for tiden.

Har veldig veldig lyst å bytte jobb men kanskje jeg bare flytter problemet? Det e jo oppe i hodet mitt det e noe rart.

Har vært til psyk.sykepleier men er ikke deprimert, va vel på grensa. Har jeg sosial angst kanskje?

Har vært sykmeldt i et par tre måneder før sommeren å gitt beskjed på jobb at det går bedre nå men.. Snart brukt opp alle egenmeldinger så hva gjør jeg da?

Vet ikke jeg hva det er med meg å lurer på hva jeg skal gjøre. Gir også litt f.., bruker penger jeg ikke har, tenker at d ordner seg vel, osv.

Misfornøyd med utsendeet osv.

27. oktober 2008

Det perfekte menneske finnes ikke!Alle har vi vel opplevd å ikke strekke til.Vi har våre feil og mangler alle som en! Må vi straks settes i bås ,fordi vi ikke er som alle de andre? Noen er utadvendt,andre innadvendt, noen midt imellom.Selv er jeg en meget reservert person,men veldig pratsom hvis temaet engasjerer. og jeg er blant kjente.

Jeg misliker store sammenkomster, er sjelden selskapsykl Liker allenetid og tappes for energi med mye folk rundt meg,selv om jeg har det hyggelig. Er det noe gærnt med meg for det? NEI!

Kansje litt sær, men pytt er det så nøye da? Diagnose for ditten og datten er litt lettvint.Det finnes ingen snarveier og rette på det,med piller eller Diagnoser.Noen har det sikkert kjempetøft,men i ditt tilfelle ser jeg ikke noe spessiellt gærnt enn at det skorter litt på selvtillitten.

Du liker deg godt på jobben sier du:vel så bra..gi deg selv en sjanse og la andre bedømme om du gjør det bra! Blås i hva du selv tror! Stå på!

28. oktober 2008

Det perfekte menneske finnes ikke!Alle har vi vel opplevd å ikke strekke til.Vi har våre feil og mangler alle som en! Må vi straks settes i bås ,fordi vi ikke er som alle de andre? Noen er utadvendt,andre innadvendt, noen midt imellom.Selv er jeg en meget reservert person,men veldig pratsom hvis temaet engasjerer. og jeg er blant kjente.
Jeg misliker store sammenkomster, er sjelden selskapsykl Liker allenetid og tappes for energi med mye folk rundt meg,selv om jeg har det hyggelig. Er det noe gærnt med meg for det? NEI!
Kansje litt sær, men pytt er det så nøye da? Diagnose for ditten og datten er litt lettvint.Det finnes ingen snarveier og rette på det,med piller eller Diagnoser.Noen har det sikkert kjempetøft,men i ditt tilfelle ser jeg ikke noe spessiellt gærnt enn at det skorter litt på selvtillitten.
Du liker deg godt på jobben sier du:vel så bra..gi deg selv en sjanse og la andre bedømme om du gjør det bra! Blås i hva du selv tror! Stå på!

Tusen takk for bra svar.

Men en ting, nei jeg liker ikke jobben.

Noen dager går så trægt at det er helt fælt.

Jeg e redd for å søke annen jobb siden jeg har vært en del borte, enn hvis jeg får avslag på avslag. Enn hvis jeg ikke trives i ny jobb heller?

Jeg bør jo være takknemlig som det virker som alle rundt meg er for jeg har jobb å en veldig forståelsesfull sjef men.. her sitter jeg, misfornøyd. Ikke misforstå jeg går ikke å er sur å negativ, prøver å være så blid å positiv jeg kan men kunne tenkt meg å gjort noe annet men vet ikke hva.

Virker som jeg e inne i noe jeg ikke kommer ut av.

Ja det skorter veldig på selvtilliten. Er som en klump inni meg avogtil som gjør vondt.

Tusen takk for svar igjen.