Klarer ikke gå på jobb...

[Enit78]

Jeg sliter veldig med å komme meg på jobb. Jeg startet i en ny jobb 1 oktober og liker jobben godt, men jeg er så redd for å ikke takle oppgavene mine at jeg hat vært mye "syk". Det føles tryggere å holde meg hjemme, enn å gå på jobb hvor jeg ikke vet hva som kan skje..

Lurer på om noen her har opplevd det samme og som har noen gode råd på hvordan jeg kan klare å komme meg på jobb. Jeg går til behandler, men føler jeg trenger noen mer konkrete råd for hvordan jeg skal komme meg fra sengen til jobb.. Det er der jeg sliter mest. Ligger og tenker på alt som kan gå gale..

Håper noen kan gi meg noen tips her

[tommeline81]

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg et godt råd, jeg har selv store problemer med å omgås andre mennesker i arbeids - og studiesammenheng. Jeg går til kognitiv behandling, men da jeg for tiden studerer, har jeg ikke råd til å gå så ofte, så jeg føler jeg går i stå fra gang til gang. Jeg er der nå hvor jeg tvinger meg til å konfrontere "faretruende" situasjoner, som det å presentere det jeg produserer i skolen. Og det er simpelthen så smertefullt fra gang til gang at jeg spør meg selv om det overhode er noe poeng i det.

Så om ikke jeg kan gi det noe konkret råd, så skal du vite at det er flere som har det som deg.

[Enit78]

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg et godt råd, jeg har selv store problemer med å omgås andre mennesker i arbeids - og studiesammenheng. Jeg går til kognitiv behandling, men da jeg for tiden studerer, har jeg ikke råd til å gå så ofte, så jeg føler jeg går i stå fra gang til gang. Jeg er der nå hvor jeg tvinger meg til å konfrontere "faretruende" situasjoner, som det å presentere det jeg produserer i skolen. Og det er simpelthen så smertefullt fra gang til gang at jeg spør meg selv om det overhode er noe poeng i det.

Så om ikke jeg kan gi det noe konkret råd, så skal du vite at det er flere som har det som deg.

Takk for det! Hjelper å høre at jeg ikke er alene. Jeg hadde det også slik som deg da jeg studerte. Gruet meg enormt hver gang jeg skulle presentere noe foran klassen. Det er helt jævlig å ha det sånn. Vet at det eneste som hjelper er å utsette seg for det en er redd for, men det er så tungt enkelte ganger. Føler også jeg bare har lyst å gi opp.

Mandagene er alltid verst. For da tenker jeg på alt jeg skal igjennom iløpet av uken. Så er jeg lettet hver fredag, for da har jeg liksom overlevd uken. Men så starter det hele på nytt på mandag igjen..

Tar cipralex i tillegg, men føler ikke det hjelper noe særlig..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når er det du presterer mest på jobben? De dagene du møter opp, eller dagene du ligger i sengen?

[Enit78]

Når er det du presterer mest på jobben? De dagene du møter opp, eller dagene du ligger i sengen?

Skjønner hva du mener:) Gjør nok ikke noe godt inntrykk på jobben når jeg ikke dukker opp..

Blir bare oppgitt noen ganger når jeg ikke føler jeg blir bedre etter å ha jobbet med å bekjempe angsten i 15 år. Jeg er 30 år nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skjønner hva du mener:) Gjør nok ikke noe godt inntrykk på jobben når jeg ikke dukker opp..

Blir bare oppgitt noen ganger når jeg ikke føler jeg blir bedre etter å ha jobbet med å bekjempe angsten i 15 år. Jeg er 30 år nå.

Tenk over fire ting:

1. Du vil aldri greie å gjøre alt perfekt.

2. Du vil aldri gjøre alle fornøyde.

3. Du vil aldri oppnå at alle liker deg.

4. Du vil aldri finne ut sikkert hva de andre mener om deg.

Du kan like godt gi opp disse målene og gå på arbeid for å gjøre ditt beste.

[Gjest Elextra]

Tenk over fire ting:

1. Du vil aldri greie å gjøre alt perfekt.

2. Du vil aldri gjøre alle fornøyde.

3. Du vil aldri oppnå at alle liker deg.

4. Du vil aldri finne ut sikkert hva de andre mener om deg.

Du kan like godt gi opp disse målene og gå på arbeid for å gjøre ditt beste.

Gode råd, som de fleste (særlig kvinner) kan ha nytte av

[Enit78]

Tenk over fire ting:

1. Du vil aldri greie å gjøre alt perfekt.

2. Du vil aldri gjøre alle fornøyde.

3. Du vil aldri oppnå at alle liker deg.

4. Du vil aldri finne ut sikkert hva de andre mener om deg.

Du kan like godt gi opp disse målene og gå på arbeid for å gjøre ditt beste.

Takk for rådene! Er akkurat de tingene jeg tenker for mye på.. Skal virkelig prøve å tenke mindre på dette og heller fokusere mer på det jeg faktisk får til:)

[tommeline81]

Gode råd, som de fleste (særlig kvinner) kan ha nytte av

Det var noen her som snakket om at man kommer til å sabotere seg selv, sørge for at man ikke presterer, fordi man i utgangspunktet ikke tror på at man kan. Det er dette jeg gjør om og om igjen. Jeg psyker meg så mye ned at det arbeidet jeg gjør ender med å bli så dårlig som jeg hadde forutsett. Det er en ond sirkel, og den er veldig vanskelig å komme ut av. Gode råd er bare ikke alltid nok...

[Gjest Elextra]

Det var noen her som snakket om at man kommer til å sabotere seg selv, sørge for at man ikke presterer, fordi man i utgangspunktet ikke tror på at man kan. Det er dette jeg gjør om og om igjen. Jeg psyker meg så mye ned at det arbeidet jeg gjør ender med å bli så dårlig som jeg hadde forutsett. Det er en ond sirkel, og den er veldig vanskelig å komme ut av. Gode råd er bare ikke alltid nok...

Noen har tilbudt deg den jobben, med tro på at du skal klare den bra. Og de har høyst sannsynlig rett.

[tommeline81]

Noen har tilbudt deg den jobben, med tro på at du skal klare den bra. Og de har høyst sannsynlig rett.

Unnskyld, jeg kom til å "ta over tråden", min var bare en kommentar. Ønsker Enit78 lykke til med å overvinne angsten, jeg forstår så godt hvordan du har det!

[Gjest Elextra]

Unnskyld, jeg kom til å "ta over tråden", min var bare en kommentar. Ønsker Enit78 lykke til med å overvinne angsten, jeg forstår så godt hvordan du har det!

Ok, trodde dere var samme, jeg.

[tommeline81]

Takk for det! Hjelper å høre at jeg ikke er alene. Jeg hadde det også slik som deg da jeg studerte. Gruet meg enormt hver gang jeg skulle presentere noe foran klassen. Det er helt jævlig å ha det sånn. Vet at det eneste som hjelper er å utsette seg for det en er redd for, men det er så tungt enkelte ganger. Føler også jeg bare har lyst å gi opp.

Mandagene er alltid verst. For da tenker jeg på alt jeg skal igjennom iløpet av uken. Så er jeg lettet hver fredag, for da har jeg liksom overlevd uken. Men så starter det hele på nytt på mandag igjen..

Tar cipralex i tillegg, men føler ikke det hjelper noe særlig..

Jeg har noen ganger tenkt på at man skulle ha en form for støttegruppe, eller en alliert å gå til. Så kunne man snakke om det sammen, og gi hverandre utfordringer, f eks hver uke. Også kunne man gå gjennom det etterpå, som en slags evaluering. Dermed ville man kanskje kunne se på ansgten som et slags "prosjekt" man måtte komme gjennom, og kanskje fjerne noe av dramaet og tabuet rundt det. Endel av angsten går jo ut på at man tror at man er omgitt med personer som bare har alt klart hele tiden og som ikke har bekymringer eller problemer i forhold til noe.

[PieLill]

Ikke tenkt.

Slå på radioen, helst et snakkeprogram som engasjerer litt. Sett på en hyggelig lydbok eller noe annet som får tankene bort fra deg selv.

Ta en dusj, en god frokost, freshe klær og la det stå til.

Iblant er det nesten et problem at vi her i rike Norge får for mange valg. Etter de forferdelige grusomhetene i Rwanda måtte kvinnene likevel gå å hente vann for å ikke tørste i hjel... (Kanskje et dårlig eksempel.) Det kan være noe psykisk helsebringende ved å bare gjennomføre en hverdag okke som.

Om du tillater deg selv å la angst være en unnskyldning for å dra på jobb, vil det fort bli flere og flere sykedager. Har du derimot den holdningen at du skal gå på jobb samme pokker hvor mye angst du har, vil det etter hvert bli lettere å komme seg på jobb.

Lykke til.

mvh

[Enit78]

Ikke tenkt.

Slå på radioen, helst et snakkeprogram som engasjerer litt. Sett på en hyggelig lydbok eller noe annet som får tankene bort fra deg selv.

Ta en dusj, en god frokost, freshe klær og la det stå til.

Iblant er det nesten et problem at vi her i rike Norge får for mange valg. Etter de forferdelige grusomhetene i Rwanda måtte kvinnene likevel gå å hente vann for å ikke tørste i hjel... (Kanskje et dårlig eksempel.) Det kan være noe psykisk helsebringende ved å bare gjennomføre en hverdag okke som.

Om du tillater deg selv å la angst være en unnskyldning for å dra på jobb, vil det fort bli flere og flere sykedager. Har du derimot den holdningen at du skal gå på jobb samme pokker hvor mye angst du har, vil det etter hvert bli lettere å komme seg på jobb.

Lykke til.

mvh

Det var et veldig godt råd! Takk for tilbakemeldinger fra dere alle sammen. Setter stor pris på det:)

Skal prøve ut alle rådene fremover:)

Og lykke til til deg også tommeline81:)

[frk.s]

Kjenner igjen dette og synes rådene - særlig fra NHD var bra!

Jeg prøver å snakke pent til megselv i speilet (når jeg er alene i heisen), _høre_ på positive tilbakemeldinger (og ikke ta dem som en selvfølge), bestemme meg for noen _få_ ting jeg skal få gjort og ikke minst være fornøyd når de er utført!

En ting av gangen..

Mht å stå opp hadde jeg en periode da _all_ konsentrasjon gikk til å få på klær og sko for å komme meg ut om morgenen. Da det var overvunnet gikk det lettere...

Dessuten: Hva med å si til deg selv at du kan gå hjem fra jobb om alt er grusomt etter etpar timer? Det er snodig hvordan ihvertfall jeg kan glemme morgen-umuligheten når jeg først kommer igang..

Lykke til!!

[Enit78]

Kjenner igjen dette og synes rådene - særlig fra NHD var bra!

Jeg prøver å snakke pent til megselv i speilet (når jeg er alene i heisen), _høre_ på positive tilbakemeldinger (og ikke ta dem som en selvfølge), bestemme meg for noen _få_ ting jeg skal få gjort og ikke minst være fornøyd når de er utført!

En ting av gangen..

Mht å stå opp hadde jeg en periode da _all_ konsentrasjon gikk til å få på klær og sko for å komme meg ut om morgenen. Da det var overvunnet gikk det lettere...

Dessuten: Hva med å si til deg selv at du kan gå hjem fra jobb om alt er grusomt etter etpar timer? Det er snodig hvordan ihvertfall jeg kan glemme morgen-umuligheten når jeg først kommer igang..

Lykke til!!

Ja, jeg har tenkt på samme. At skulle ting bli alt for ille kan jeg bare si jeg er dårlig og gå hjem. Og du har rett i at når jeg først er kommet meg på jobb går det som regel bra:)

Jeg skal være med i et prøveprosjekt for folk med sosial angst nå og er spent på hvordan det vil gå. Jeg har jo så lyst å bli bedre. Min far er plaget med samme, men er mye bedre idag. Så han er bevis på at det er mulig. Må bare ha troen på at jeg kan klare det:)