ADVARSEL: ---skrevet i affekt.

[Gjest sintsomfy]

Jeg er bare så eitrande forbanna på min eks akkurat nå at jeg må få luft. Så får jeg bare tåle den eventuelle pepperen som følger med......men jeg tror altså at det har rabla for ham. Han er egentlig alltid vært en kjekk og "fornuftig" mann, men nå beggynner jeg å lure på om han ""bare har fått et alvorlig anfall av den velkjente "midtlivskrisen".

Det begynte med at det ble slutt mellom ham og "soulmaten" i juli. Begge fant de seg nye innen det var gått en måned. Hun skal visst gifte seg nå mens hans sklei ut i bare "roting". Siden fant han seg ei/flere på nettet som han rotet litt med. Så langt så godt

. Under en sydentur fant han ut at tatoo var akkurat ham. (han har egentlig vært litt foraktelig overfor folk med tatoo og/eller piercing). Så melder han seg til utenlandstjeneste og gir meg en frist på to timer (midt i arbeidstiden) til å uttale meg. Så finner han seg ei ny dame. Og denne gangen er det visst "LOVE" med store bokstaver. De har nå vært et par i tre/fire uker. Og nå sier han jaggu meg at han skal bli samboer med henne. (hun er 15 år yngre enn han og ikke veeeldig mye eldre enn vårt elste barn)

Og nå kommer jeg til poenget for mitt sinne: han tar OVERHODET ikke hensyn til sine barn i denne forvandlingsprosessen sin. Vil gjerne understreke at jeg ikke bærer på sjalusifølelser overfor min eks. Jeg går ikke med noe ønske om at det skal bli oss igjen, eller har noen følelse av å bli vraket.

Jeg blir bara så eitrande forbanna over at han ikke evner å se hvordan hans idioti påvirker barna våre på en negativ måte.

Jeg har forsøkt å snakke med ham og bedt ham om å ta det litt med ro i forhold til barna. Men det er som å snakke til en vegg. (eventuelt som en egoistisk navlebeskuende tenåring).

Siste var at han ringte meg for en time siden for å fortelle at han reiser til syden på onsdag. Selv om han vet at jeg skal jobbe hele helgen og det er hans tur til å ha barnehelg.

Er det noen derute som har opplevd noe lignende og som kan komme med noen trøstende ord. Hvor lenge varer slike kriser? Hvordan nå inn? Hvordan beskytter jeg best mine barn mot en far som har blitt ungdom igjen

Eller er det bare jeg som er på viddene her?

[Gjest Gulla Wiltersen]

Høres ut som en saftig kandidat for en som skal ut og kjøpe rød sportsbil eller harley ja...... :-)

Du får ikke beskyttet barna dine mot dette. Han må rett og slett bare drive på og surre seg ferdig. De tåler å se at pappa driter seg ut litt hvis de er såpass store antagelig. Det er flaut og sånt, men de tåler litt da :-)

Så får du ta oppgaven med å lære dem hvordan man ter seg med _stil_ her i verden :-)

[tonie]

Oi. Du får si det som det er at pappa har blitt midlertidig gal, men at det forhåpentligvis roer seg igjen snart.

[Gjest sintsomfy]

Oi. Du får si det som det er at pappa har blitt midlertidig gal, men at det forhåpentligvis roer seg igjen snart.

Det er faktisk AKKURAT de ordene jeg vurderte å bruke i går.

Jeg tror faktisk at det er riktig også. Du mener at jeg kan si det rett ut altså? Jeg skal forsøke å formidle det med et smil, slik at det kan ta brodden av "galskapen".

Eldstebarnet ser ut til å ta det tyngst. Det som er positivt (for min del) er at de rømmer huset der, og er mer med meg. For egen del synes jeg det er fantastisk. Men er litt lei meg på barnas vegne.

[Gjest sintsomfy]

Høres ut som en saftig kandidat for en som skal ut og kjøpe rød sportsbil eller harley ja...... :-)

Du får ikke beskyttet barna dine mot dette. Han må rett og slett bare drive på og surre seg ferdig. De tåler å se at pappa driter seg ut litt hvis de er såpass store antagelig. Det er flaut og sånt, men de tåler litt da :-)

Så får du ta oppgaven med å lære dem hvordan man ter seg med _stil_ her i verden :-)

''Du får ikke beskyttet barna dine mot dette. Han må rett og slett bare drive på og surre seg ferdig.''

Du har et godt poeng

. Men at det er flaut for barna ?!! det kan jeg jaggu meg skrive under på. Selv jeg synes det er flaut å fortelle om hans nye flamme. Og så er jeg redd for at han er ekstremt dårlig rolleforbilde for tiden. Jeg er redd for hvordan det skal påvirke dem at han bytter damer i hytt og pine. Han er EGENTLIG ikke sånn, han er som forvandlet rett og slett. (jæ.... dust!)

[Gjest Gulla Wiltersen]

''Du får ikke beskyttet barna dine mot dette. Han må rett og slett bare drive på og surre seg ferdig.''

Du har et godt poeng

. Men at det er flaut for barna ?!! det kan jeg jaggu meg skrive under på. Selv jeg synes det er flaut å fortelle om hans nye flamme. Og så er jeg redd for at han er ekstremt dårlig rolleforbilde for tiden. Jeg er redd for hvordan det skal påvirke dem at han bytter damer i hytt og pine. Han er EGENTLIG ikke sånn, han er som forvandlet rett og slett. (jæ.... dust!)

Det går som regel over :-)

Og det er høyst tvilsomt om ungene får lyst til å ape etter ham når de er såpass flaue over ham. Det går bra etterhvert :-)

[Gjest sintsomfy]

Det går som regel over :-)

Og det er høyst tvilsomt om ungene får lyst til å ape etter ham når de er såpass flaue over ham. Det går bra etterhvert :-)

''Det går bra etterhvert :-) ''

Og mer skulle det ikke til for at jeg følte meg litt forstått og oppmuntret. Kjenner at tårene er ikke langt unna. (JEG er ihvertfall påvirket av denne absurde situasjonen)

Takk skal du ha Gulla Wiltersen

[katrine69]

Kan ikke annet enn å være medfølende her. Skulle tro vi hadde samme eks...

Han har vel ikke en eneste gang tenkt på barnet i de valgene ha har tatt...

Lykke til - tror egentlig det er håp for din eks, siden han egentlig ikke er sånn )

[Gjest sintsomfy]

Kan ikke annet enn å være medfølende her. Skulle tro vi hadde samme eks...

Han har vel ikke en eneste gang tenkt på barnet i de valgene ha har tatt...

Lykke til - tror egentlig det er håp for din eks, siden han egentlig ikke er sånn )

Takk for medfølelsen. Og ja, jeg er betinget optimist ang oppførselen hans

[Gjest Gulla Wiltersen]

''Det går bra etterhvert :-) ''

Og mer skulle det ikke til for at jeg følte meg litt forstått og oppmuntret. Kjenner at tårene er ikke langt unna. (JEG er ihvertfall påvirket av denne absurde situasjonen)

Takk skal du ha Gulla Wiltersen

Tenk sånn på det - nå lærer ungene dine å bære over med faren selvom han er litt tragisk for å si det pent - dermed har du heller litt ekstra å gå på når du blir gammel og senil :-)))

[Gjest Kjenner meg igjen]

Jeg ler litt..undskyld....og mener ikke at du er på viddene her.

Jeg har en x selv, far til mine barn, som er egosentrert og småpanisk det meste av tiden, så jeg kjenner godt til det du skriver om.

Damer, samboere, snauklipp, tatoeringer....*ler*

Eneste gangen far til mine barn har hatt en smule ro i kroppen og med vilje, tid og energi til å ta seg litt bedre av ungene var mellom to kvinnfolk.

Han har også endt opp med ei kone, 15 år yngre enn seg, et av hennes tidligere barn og en ny baby.

Ungene mine har mistet lyst på det mest av samværet med ham så her går det fra en måned til tre mellom hvert samvær.

Jeg trøster meg med at ungene er såpass store at de har masse med venner og gjøremål her her hjemme, samt en mor som foguder dem og en stefar som er svært flink med dem

[UlrikkeE]

Her må jeg si meg enig med tonie... Ihvertfall siden det høres ut som om barne dine er ganske store (over 10 år ihvertfall...)

Si at pappa er midlertidig gal, men at det sikkert går over etter hvert. Du kan sikkert godt legge til i en bisetning at det ikke er pga ungene han er sånn, men at dette er noe han som voksen bestemmer helt selv, og at voksne av og til også gjør ting som ikke er helt smart for dem selv eller for barna...

Jeg tror barn (så lenge de er ganske store altså) har godt av å "få lov" til å reagere på det... Altså få støtte på at det er rart og uvant... Det er jo også greit å minne dem om at pappa fortsatt er den pappaen som var "normal", men at han tydeligvis har noen rare ideer for tiden som han prøver ut... Altså at det er helt lov å være glad i pappa samtidig som man ikke er like glad i det han gjør for tiden...

Når det gjelder faren er det vel neppe noe håp om at du når gjennom, så han får vel bare komme seg gjennom "krisen" selv...

[Gjest sintsomfy]

Jeg ler litt..undskyld....og mener ikke at du er på viddene her.

Jeg har en x selv, far til mine barn, som er egosentrert og småpanisk det meste av tiden, så jeg kjenner godt til det du skriver om.

Damer, samboere, snauklipp, tatoeringer....*ler*

Eneste gangen far til mine barn har hatt en smule ro i kroppen og med vilje, tid og energi til å ta seg litt bedre av ungene var mellom to kvinnfolk.

Han har også endt opp med ei kone, 15 år yngre enn seg, et av hennes tidligere barn og en ny baby.

Ungene mine har mistet lyst på det mest av samværet med ham så her går det fra en måned til tre mellom hvert samvær.

Jeg trøster meg med at ungene er såpass store at de har masse med venner og gjøremål her her hjemme, samt en mor som foguder dem og en stefar som er svært flink med dem

Godt at du kan le litt av det hele. Akkurat nå svinger jeg mellom gråt og latter. Håper jeg lander på latteren, og finner trøst i at det er HAN som oppfører seg som en premie-idiot.

Medsøsterlig hilsen fra meg

[Gjest sintsomfy]

Tenk sånn på det - nå lærer ungene dine å bære over med faren selvom han er litt tragisk for å si det pent - dermed har du heller litt ekstra å gå på når du blir gammel og senil :-)))

''dermed har du heller litt ekstra å gå på når du blir gammel og senil :-)))''

He He Noterer meg denne bak øret

[ariadne]

Ai, ja, dette kjenner jeg igjen. X-en meldte sitt terdje ekteskap til tenåringen forrige uke. Han valgte å gi beskjed ved å sende en bildemelding med bryllupsbildet fra en sjømannskirke i syden. Det var helt tydelig en masse-utsendelse, han hadde ikke brydd seg med å bruke navnet til tenåringen en gang. H*n ble kjempelei seg.

[Gjest sintsomfy]

Ai, ja, dette kjenner jeg igjen. X-en meldte sitt terdje ekteskap til tenåringen forrige uke. Han valgte å gi beskjed ved å sende en bildemelding med bryllupsbildet fra en sjømannskirke i syden. Det var helt tydelig en masse-utsendelse, han hadde ikke brydd seg med å bruke navnet til tenåringen en gang. H*n ble kjempelei seg.

Pardon my french, men til en slik fyr er det ikke annet å si enn: Jævla idiot!

Ditt barn har min dypeste medfølelse! *vondt-i-hjertet*

[ariadne]

Pardon my french, men til en slik fyr er det ikke annet å si enn: Jævla idiot!

Ditt barn har min dypeste medfølelse! *vondt-i-hjertet*

Ja, noen ganger er de ikke direkte forutseende og hensynstagende.

[Gjest Kjenner meg igjen]

Godt at du kan le litt av det hele. Akkurat nå svinger jeg mellom gråt og latter. Håper jeg lander på latteren, og finner trøst i at det er HAN som oppfører seg som en premie-idiot.

Medsøsterlig hilsen fra meg

He he...skjønner deg godt "sintsomfy". Det er frustrerende og vondt å være mamma og skulle se, oppleve, høre og kjenne usikkerheten, fortvilelsen, oppgittheten...you name it...til både barn og seg selv.

Jeg har hatt lyst til å slå min x i hue med stekepanna fler enn en gang.

Han giftet seg foresten også utenlands og sendte ungene her et bilde fra bryllupet. Ungene her ble ikke bedt på noe.

Og han har ikke skjønt fornuften med å hente ungene her alene når han skal ha dem en helg. Selv om han ikke har sett dem på en måned eller tre så har han med ungen til dama (som han tillater synlig legger beslag på ham) og babyn (som hylskriker fra de drar til de kommer frem) i steden for å bruke tiden i bilen til å prate med ungene, spørre hvordan det går på skolen, bare kose seg med dem og få tilhørigheten tilbake.

Ungene her har ikke fått noen søskenfølelse for den babyen og synes bare den er irriterende.

Så disse stressXene lager virkelig ris til egen bak

Jeg har heldigvis superharmoniske unger som jeg ser takler det bra, tross alt. Og det er en veldig trygghet og glede for meg.

Så jeg har vært lei meg, sint, irritert, oppgitt, men har kommet dit hen at jeg kan riste på hodet av det og ikke la det gå sånn inn på meg.

Det går seg til kjære mor

[pekkaline]

Jeg har ingen egenerfaring om dette men jeg vil si at det høres ut som at han har ei skikkelig 40års krise. Kan minne litt om puberteten egentlig. Handler før de tenker......

Du får bare stelle godt med barna dine imens han leter etter sin plass her i livet/finner en landingsplass. Så blir det på hans kappe dersom barna ikke vil så mye til han etterhvert.... Jeg forstår frustrasjonen, men det er godt de har ei mor som deg, dette klarer du, stå på!

[Gjest togli]

Det eneste jeg kan si er vel at jeg ikke kan tenke meg du får pepper for dette innlegget her ;-)

Tror de fleste ville reagert som deg..... Noen gode råd har jeg desverre ikke. Han er jo voksen og ferdig oppdratt, så du får heller forsøke å skåne/samtale med ungene som best du kan (uten å sverte pappaen deres!)