ADVARSEL: ---skrevet i affekt.

[Gjest sintsomfy]

Man skulle ikke tro det var mulig. MEN ting KAN bli verre ser det ut som. For ikke lenge siden "stormet" han inne her og forteller at sydenturen er avlyst. Nå skal de isteden reise til Thailand i fjorten dager. Og det på tross av at vårt elste barn har drømt om å reise dit i årevis. "Det har jeg ikke råd til" har vært svaret. Men nå er visst ingenting umulig. At han blir bortreist på bursdagen til barnet i tillegg er visst ingen hindring. Hva skal en si til sånt???

Og tror du jeg overdriver? I do not!!

[Gjest sintsomfy]

Jeg har ingen egenerfaring om dette men jeg vil si at det høres ut som at han har ei skikkelig 40års krise. Kan minne litt om puberteten egentlig. Handler før de tenker......

Du får bare stelle godt med barna dine imens han leter etter sin plass her i livet/finner en landingsplass. Så blir det på hans kappe dersom barna ikke vil så mye til han etterhvert.... Jeg forstår frustrasjonen, men det er godt de har ei mor som deg, dette klarer du, stå på!

Takk for oppmuntrende ord.

Jeg forsøker å ikke hisse meg unødvendig opp for ikke å legge sten til byrden hos mine barn. Men akkurat i kveld holder det hardt skal jeg hilse og si.....

Han tar vel til vett om en stund håper jeg. Forhåpentligvis har han ikke skjøvet dem FOR langt fra seg når den tid kommer.

[Gjest sintsomfy]

Det eneste jeg kan si er vel at jeg ikke kan tenke meg du får pepper for dette innlegget her ;-)

Tror de fleste ville reagert som deg..... Noen gode råd har jeg desverre ikke. Han er jo voksen og ferdig oppdratt, så du får heller forsøke å skåne/samtale med ungene som best du kan (uten å sverte pappaen deres!)

''så du får heller forsøke å skåne/samtale med ungene som best du kan (uten å sverte pappaen deres!)''

Jeg har alltid hatt det som mål å ikke sverte til faren deres. Men akkurat nå er jeg strekt til et ytterpunkt og det holder svært hardt å ikke si akkurat hva jeg mener om ham, men "so help me God" - jeg ønsker ikke å komme dithen at jeg begynner med det heller.

ps. takk for forståelsen.

[mariaflyfly]

Man skulle ikke tro det var mulig. MEN ting KAN bli verre ser det ut som. For ikke lenge siden "stormet" han inne her og forteller at sydenturen er avlyst. Nå skal de isteden reise til Thailand i fjorten dager. Og det på tross av at vårt elste barn har drømt om å reise dit i årevis. "Det har jeg ikke råd til" har vært svaret. Men nå er visst ingenting umulig. At han blir bortreist på bursdagen til barnet i tillegg er visst ingen hindring. Hva skal en si til sånt???

Og tror du jeg overdriver? I do not!!

Javisst viser fyren seg fra en førsteklasses kuk-side, men hva i all verden skal du gjøre med det? Len deg tilbake og slapp av. La han drite seg ut på egenhånd, han er åpenbart kapabel til det.

Og å hisse seg opp over at fyren velger å tatovere seg, er vel ikke vits i. Det er jo ikke din sak hva han vil gjøre med kroppen sine?

[Gjest sintsomfy]

Her må jeg si meg enig med tonie... Ihvertfall siden det høres ut som om barne dine er ganske store (over 10 år ihvertfall...)

Si at pappa er midlertidig gal, men at det sikkert går over etter hvert. Du kan sikkert godt legge til i en bisetning at det ikke er pga ungene han er sånn, men at dette er noe han som voksen bestemmer helt selv, og at voksne av og til også gjør ting som ikke er helt smart for dem selv eller for barna...

Jeg tror barn (så lenge de er ganske store altså) har godt av å "få lov" til å reagere på det... Altså få støtte på at det er rart og uvant... Det er jo også greit å minne dem om at pappa fortsatt er den pappaen som var "normal", men at han tydeligvis har noen rare ideer for tiden som han prøver ut... Altså at det er helt lov å være glad i pappa samtidig som man ikke er like glad i det han gjør for tiden...

Når det gjelder faren er det vel neppe noe håp om at du når gjennom, så han får vel bare komme seg gjennom "krisen" selv...

''Når det gjelder faren er det vel neppe noe håp om at du når gjennom''

Det har du desverre helt rett i. Jeg har forsøkt ulike tilnærmingsmåter. Men uttrykket "å kaste perler for svin" har virkelig fått en ny betydning for meg

Jeg trøster meg med at han har gjort mye riktig tidligere overfor ungene, og at de dermed står bedre rustet til å takle hans "midlertidige sinnsykdom"

Takk for responsen.

[Gjest sintsomfy]

Javisst viser fyren seg fra en førsteklasses kuk-side, men hva i all verden skal du gjøre med det? Len deg tilbake og slapp av. La han drite seg ut på egenhånd, han er åpenbart kapabel til det.

Og å hisse seg opp over at fyren velger å tatovere seg, er vel ikke vits i. Det er jo ikke din sak hva han vil gjøre med kroppen sine?

''Javisst viser fyren seg fra en førsteklasses kuk-side, men hva i all verden skal du gjøre med det? Len deg tilbake og slapp av. La han drite seg ut på egenhånd, han er åpenbart kapabel til det.''

Jeg klarer ikke å slappe av, når jeg ser hvordan ungene mine reagerer. Men jeg får vel roet meg etterhvert.

''Og å hisse seg opp over at fyren velger å tatovere seg, er vel ikke vits i. Det er jo ikke din sak hva han vil gjøre med kroppen sine?''

Akkurat det med tatoveringen har jeg faktisk ikke klart å brenne av en eneste kalori med ergrelse på. At jeg nevnte tatoveringen var mer som illustrasjon på hans "endrelses-prosess". Det er han som har vært foraktelig overfor "sånne" menn - ikke jeg.

Men du har selvsagt rett i at jeg bør la han drite seg ut i fred og ro heller enn å bli halv-depressiv av det. DET gagner ihvertfall ikke ungene.

[pekkaline]

Man skulle ikke tro det var mulig. MEN ting KAN bli verre ser det ut som. For ikke lenge siden "stormet" han inne her og forteller at sydenturen er avlyst. Nå skal de isteden reise til Thailand i fjorten dager. Og det på tross av at vårt elste barn har drømt om å reise dit i årevis. "Det har jeg ikke råd til" har vært svaret. Men nå er visst ingenting umulig. At han blir bortreist på bursdagen til barnet i tillegg er visst ingen hindring. Hva skal en si til sånt???

Og tror du jeg overdriver? I do not!!

Åh, det er dårlig gjort! Han kunne spart seg for den informasjonen til barna når han vet de også har hatt ønske om å dra dit.... Merkelig skrue.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Man skulle ikke tro det var mulig. MEN ting KAN bli verre ser det ut som. For ikke lenge siden "stormet" han inne her og forteller at sydenturen er avlyst. Nå skal de isteden reise til Thailand i fjorten dager. Og det på tross av at vårt elste barn har drømt om å reise dit i årevis. "Det har jeg ikke råd til" har vært svaret. Men nå er visst ingenting umulig. At han blir bortreist på bursdagen til barnet i tillegg er visst ingen hindring. Hva skal en si til sånt???

Og tror du jeg overdriver? I do not!!

Hehe - han er heeeelt på bærtur nå ja.

Du - hev deg over det. Det er slik for noen menn i deres overgangsalder. Det er mye av dette som er hormonelt som han ikke har helt styringen på. Men det går over når han bare får tatt lappen på harley osv.

Ungene tåler å lære at pappa er mindre smart - så tar de ham for det han er nå og slapper av med han igjen når han lander.

[Gjest togli]

''så du får heller forsøke å skåne/samtale med ungene som best du kan (uten å sverte pappaen deres!)''

Jeg har alltid hatt det som mål å ikke sverte til faren deres. Men akkurat nå er jeg strekt til et ytterpunkt og det holder svært hardt å ikke si akkurat hva jeg mener om ham, men "so help me God" - jeg ønsker ikke å komme dithen at jeg begynner med det heller.

ps. takk for forståelsen.

Du kan jo fortelle dem at pappaen deres kanskje ikke helt tenker over at det han gjør kan bli litt problematisk overfor dem, men at han er like glad i dem allikevel. Det går an å fleipe litt om at pappa bare har "klikka litt" og at dere får håpe han snart blir "normal" igjen.. Sier du dette med en liten latter, så ufarliggjør du det som skjer. Jeg tenker at det er en sunn måte å gjøre det på siden barna deres virker ganske store?

[Gjest sintsomfy]

He he...skjønner deg godt "sintsomfy". Det er frustrerende og vondt å være mamma og skulle se, oppleve, høre og kjenne usikkerheten, fortvilelsen, oppgittheten...you name it...til både barn og seg selv.

Jeg har hatt lyst til å slå min x i hue med stekepanna fler enn en gang.

Han giftet seg foresten også utenlands og sendte ungene her et bilde fra bryllupet. Ungene her ble ikke bedt på noe.

Og han har ikke skjønt fornuften med å hente ungene her alene når han skal ha dem en helg. Selv om han ikke har sett dem på en måned eller tre så har han med ungen til dama (som han tillater synlig legger beslag på ham) og babyn (som hylskriker fra de drar til de kommer frem) i steden for å bruke tiden i bilen til å prate med ungene, spørre hvordan det går på skolen, bare kose seg med dem og få tilhørigheten tilbake.

Ungene her har ikke fått noen søskenfølelse for den babyen og synes bare den er irriterende.

Så disse stressXene lager virkelig ris til egen bak

Jeg har heldigvis superharmoniske unger som jeg ser takler det bra, tross alt. Og det er en veldig trygghet og glede for meg.

Så jeg har vært lei meg, sint, irritert, oppgitt, men har kommet dit hen at jeg kan riste på hodet av det og ikke la det gå sånn inn på meg.

Det går seg til kjære mor

''Så jeg har vært lei meg, sint, irritert, oppgitt, men har kommet dit hen at jeg kan riste på hodet av det og ikke la det gå sånn inn på meg.''

Jeg skjønner alle følelsene du beskriver. Jeg kjenner veldig på dem i disse tider. Ser frem til å kunne si at jeg ikke lenger lar det gå inn på meg i en slik grad som nå.

Medsøsterlig klem

[Gjest sintsomfy]

Hehe - han er heeeelt på bærtur nå ja.

Du - hev deg over det. Det er slik for noen menn i deres overgangsalder. Det er mye av dette som er hormonelt som han ikke har helt styringen på. Men det går over når han bare får tatt lappen på harley osv.

Ungene tåler å lære at pappa er mindre smart - så tar de ham for det han er nå og slapper av med han igjen når han lander.

''Du - hev deg over det. ''

Jeg skal forsøke hardt på akkurat det. Kjenner meg noe roligere nå i senkvelden.

Takk for mange kloke ord.

En klem -fra en kvinne til en annen- fra meg til deg.

[Gjest Gulla Wiltersen]

''Du - hev deg over det. ''

Jeg skal forsøke hardt på akkurat det. Kjenner meg noe roligere nå i senkvelden.

Takk for mange kloke ord.

En klem -fra en kvinne til en annen- fra meg til deg.

Stor klem tilbake :-)

Det er noe dritt at han skuffer ungene. Du kan jo prøve å ta opp akkurat det med den turen med ham, men ellers er det greieste å bare anerkjenne ungenes skuffelse og si seg enig i at han er på jordet - men at han er glad i dem med hele seg likevel.

[Gjest sintsomfy]

Åh, det er dårlig gjort! Han kunne spart seg for den informasjonen til barna når han vet de også har hatt ønske om å dra dit.... Merkelig skrue.

Meget merkelig skrue ja! En dust for tiden, men i bunn og grunn en ganske alright fyr. Håper ikke at dere gode damer herinne tar feil ang at det går over. Jeg kjenner at jeg tviler iblant. Nesten så jeg får lyst å lukke opp i toppetasjen og se om jeg kan feste skruene som har løsnet. HeHe. (uff og uff)

[Gjest sintsomfy]

Ja, noen ganger er de ikke direkte forutseende og hensynstagende.

Tenke seg til at en av grunnene til at jeg falt for ham dengang-da, var at jeg syntes han var så hensynsfull!

[Gjest sintsomfy]

Du kan jo fortelle dem at pappaen deres kanskje ikke helt tenker over at det han gjør kan bli litt problematisk overfor dem, men at han er like glad i dem allikevel. Det går an å fleipe litt om at pappa bare har "klikka litt" og at dere får håpe han snart blir "normal" igjen.. Sier du dette med en liten latter, så ufarliggjør du det som skjer. Jeg tenker at det er en sunn måte å gjøre det på siden barna deres virker ganske store?

''Det går an å fleipe litt om at pappa bare har "klikka litt" og at dere får håpe han snart blir "normal" igjen.. Sier du dette med en liten latter, så ufarliggjør du det som skjer. Jeg tenker at det er en sunn måte å gjøre det på siden barna deres virker ganske store''

Vi snakket litt om det isted ja. At pappa var blitt rar rett og slett, men at det sikkert kommer til å gå over. Elste barnet innledet samtalen med å si: "Hva er greien hans egentlig"? hvorpå vi kunne fleipe litt med at han var "midlertidig gal" Det lettet litt på stemningen.

[ariadne]

Tenke seg til at en av grunnene til at jeg falt for ham dengang-da, var at jeg syntes han var så hensynsfull!

He, he, ja man mister jo helt tilliten til ens egen evne til å bedømme folk.

[Gjest togli]

''Det går an å fleipe litt om at pappa bare har "klikka litt" og at dere får håpe han snart blir "normal" igjen.. Sier du dette med en liten latter, så ufarliggjør du det som skjer. Jeg tenker at det er en sunn måte å gjøre det på siden barna deres virker ganske store''

Vi snakket litt om det isted ja. At pappa var blitt rar rett og slett, men at det sikkert kommer til å gå over. Elste barnet innledet samtalen med å si: "Hva er greien hans egentlig"? hvorpå vi kunne fleipe litt med at han var "midlertidig gal" Det lettet litt på stemningen.

Det høres bra ut