Hvordan gikk det med dem?

[Gjest huldrine]

Har ptsd som kommer igjen og igjen. Så tenkte jeg at jeg skulle prøve min egen måte å "kurere" meg selv på.

Jeg reiste langt bort, tok med meg bøker om mennesker som har overlevd forskjellige kriser, kriger osv. Den som virkelig satte seg fast var om en norsk jøde som overlevde konsentrasjonsleirene i Tyskland. Helt grusomt. Selv om det ikke hjelper på min angst så får jeg satt ting litt i perspektiv, at mennesker faktisk overlever uansett.

Men det som det ikke står skrevet noe om er de psykiske plagene som oppsto og om disse ble bedre etterhvert. Noen statistikk eller historie om dette?

Denne "behandlingen" min hjalp ihvertfall litt for en stund :-)

[Gjest huldrine]

Man ble først oppmerksom på traumeskader og PTSD etter Vietnamkrigen....

Javel :-). Men noen fikk store skader og andre mindre. Var det noen som ble frisk av ptsd? Kunne de leve normale liv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Man ble først oppmerksom på traumeskader og PTSD etter Vietnamkrigen....

Den norske legen Leo Eitnger skrev om KZ-syndromet allerede etter 2. verdenskrig. En ble også oppmerksom på PTSD hos krigsseilere.

Prognosen er avhengig av personlighten før traumet, traumets alvorlighet og beskyttende/legende eller skadelige/retraumatiserende forhold etter traumet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Javel :-). Men noen fikk store skader og andre mindre. Var det noen som ble frisk av ptsd? Kunne de leve normale liv?

Det er forsket svært mye på dette.

Prøv et søk på Google Scholar på PTSD and outcome. Det gir ca 26400 treff

[Gjest huldrine]

Det er forsket svært mye på dette.

Prøv et søk på Google Scholar på PTSD and outcome. Det gir ca 26400 treff

Thank you :-)

[PieLill]

"Jeg klaget over at jeg ikke hadde sko, til jeg traff en som ikke hadde føtter"

Jeg tror det du gjorde, å sette egne problemer i perspektiv, er veldig nyttig.

Ingen som har opplevd konsentrasjonsleirer, grufull krig eller andre alvorlige traumer, lever videre som om det aldri var skjedd. På en eller annen måte bærer de det med seg.

Mestringsstategiene er nok like mangfoldige som på alle andre områder av livet. De må bare rendyrkes mye mer.

For de som klarer å få livet på skinner etter slike ting, tror jeg det alltid finnes en veldig sterk vilje og evne til å dyrke opp svartbrent jord på nytt og til å akseptere å leve med smerte.

Tror det er viktig å ikke tenke sort-hvitt i forhold til å lykkes kontra og ikke lykkes i forhold til å takle traumer. Det er en glidende overgang der det som regel er best å strekke seg etter 'bedre' enne etter 'perfekt', 'smertefri' etc.

mvh

[ariadne]

Man ble først oppmerksom på traumeskader og PTSD etter Vietnamkrigen....

Det ble mye forskning på ptsd etter vietnamkrigen. I første verdenskrig fikk de "shell shock", og det ble også beskrevet etter borgerkrigen i usa, men jeg har glemt hva de kalte det

[PieLill]

Det ble mye forskning på ptsd etter vietnamkrigen. I første verdenskrig fikk de "shell shock", og det ble også beskrevet etter borgerkrigen i usa, men jeg har glemt hva de kalte det

Godt poeng.

Kjært barn har mange navn.

Psykiske lidelser får stadig nye navn.

Mange som ønsker å ta æren for å ha funnet opp kruttet...

;-)

mvh

[ariadne]

Godt poeng.

Kjært barn har mange navn.

Psykiske lidelser får stadig nye navn.

Mange som ønsker å ta æren for å ha funnet opp kruttet...

;-)

mvh

Intet nytt under solen

[Gjest huldrine]

Godt poeng.

Kjært barn har mange navn.

Psykiske lidelser får stadig nye navn.

Mange som ønsker å ta æren for å ha funnet opp kruttet...

;-)

mvh

Hadde heller likt at de brukte energien sin på ¨å finne en behandling som virker. Men det er nok som du sier, må lære å leve med dette heller enn å tro jeg skal bli frisk. Tror ikke noe på at jeg blir det lengre, har gått for mange år og det kommer igjen og igjen...

Så da får jeg vel gjøre det beste ut ifra den jeg har blitt og se muligheter istedet for begrensninger. Må ta høyde for at ting kan gå på trynet, men tørre å prøve likevel. Det er bare det at disse fallene ikke smaker helt godt, har smakt en god del av dem.

Jeg er ikke skapt til å sitte på baken resten av livet ihvertfall, så får jeg se hva framtiden bringer :-)

[ariadne]

Da lærte jeg noe nytt =)

Fragmenter av svunnen lærdom

[PieLill]

Hadde heller likt at de brukte energien sin på ¨å finne en behandling som virker. Men det er nok som du sier, må lære å leve med dette heller enn å tro jeg skal bli frisk. Tror ikke noe på at jeg blir det lengre, har gått for mange år og det kommer igjen og igjen...

Så da får jeg vel gjøre det beste ut ifra den jeg har blitt og se muligheter istedet for begrensninger. Må ta høyde for at ting kan gå på trynet, men tørre å prøve likevel. Det er bare det at disse fallene ikke smaker helt godt, har smakt en god del av dem.

Jeg er ikke skapt til å sitte på baken resten av livet ihvertfall, så får jeg se hva framtiden bringer :-)

Mange av de nye "kurene" er også beskrevet før...

;-)

Iblant er lengselen etter det perfekte, det fullkomne friske blant de største hindrene til å bli mye bedre. Det kan ligge mye helse i å akseptere at bra nok er best.

Det er mange mennesker som lever med både fysisk og psykisk smerte, som likevel regner seg som friske og som har rike og godt fungerende liv.

Kan man bli helt kvitt et traume eller en smerte, er det selvsagt helt suverent. Men om det ikke går, eller man bare lykkes delvis, kan livet bli ganske OK likevel.

mvh

[Gjest huldrine]

Mange av de nye "kurene" er også beskrevet før...

;-)

Iblant er lengselen etter det perfekte, det fullkomne friske blant de største hindrene til å bli mye bedre. Det kan ligge mye helse i å akseptere at bra nok er best.

Det er mange mennesker som lever med både fysisk og psykisk smerte, som likevel regner seg som friske og som har rike og godt fungerende liv.

Kan man bli helt kvitt et traume eller en smerte, er det selvsagt helt suverent. Men om det ikke går, eller man bare lykkes delvis, kan livet bli ganske OK likevel.

mvh

Nøkkelordet her er vel å godta. Må slutte å sammenligne meg selv med den jeg var før. Når jeg har kommet så langt kan jeg starte på nytt og ta tingene ut ifra slik jeg har blitt.

Et annet problem som dukker opp er at "smellen" kommer uansett. Det går ikke an å planlegge hele livet, noen ganger kommer det mitt i trynet på meg og jeg blir syk. Men jeg orker ikke å sitte inne og skjelve av den grunn, da blir jeg ihvertfall sprø. Skulle ønske det gikk an å trene seg opp til å tåle mere, men det virker ikke slik dessverre.

Så får jeg godta dette også, eller ihvertfall prøve, er litt dårlig på dette. Men nå skal jeg "up and go" og ut og se på sola. Ha en fin dag :-)

[Gjest huldrine]

Den norske legen Leo Eitnger skrev om KZ-syndromet allerede etter 2. verdenskrig. En ble også oppmerksom på PTSD hos krigsseilere.

Prognosen er avhengig av personlighten før traumet, traumets alvorlighet og beskyttende/legende eller skadelige/retraumatiserende forhold etter traumet.

Personligheten før traumet...den som visste det. Det kunne faktisk ha hatt en betydning, noen ganger er vel ikke personligheten helt utviklet når man opplever traumer, og da gjør vel traumene noe med hvem man blir og hvilket syn man får på verden?

Jeg føler meg distansert i forhold til andre mennesker, tar avstand, fordi jeg har lært at det finnes veldig mange djevler der ute. Men dette går jo også utover dem som er greie. Er også paranoid i forhold til dette, slitsomt fordi jeg kan ikke være sammen med mennesker uten å bli mistenksom, jeg stoler ikke på noen mere.

Jeg har sluttet å unngå personer/hendelser som vekker vonde minner, det nytter ikke likevel. Da må jeg gjemme meg og det er jo heller ikke noe liv. Men personligheten har sikkert noe å si, hvordan jeg har blitt, men den er det vel vanskelig å endre?

[Gjest huldrine]

Intet nytt under solen

Neivel nei :-). Intet nytt under stolen heller, bare se etter :-)

[Gjest tro kan flytte fjell]

Personligheten før traumet...den som visste det. Det kunne faktisk ha hatt en betydning, noen ganger er vel ikke personligheten helt utviklet når man opplever traumer, og da gjør vel traumene noe med hvem man blir og hvilket syn man får på verden?

Jeg føler meg distansert i forhold til andre mennesker, tar avstand, fordi jeg har lært at det finnes veldig mange djevler der ute. Men dette går jo også utover dem som er greie. Er også paranoid i forhold til dette, slitsomt fordi jeg kan ikke være sammen med mennesker uten å bli mistenksom, jeg stoler ikke på noen mere.

Jeg har sluttet å unngå personer/hendelser som vekker vonde minner, det nytter ikke likevel. Da må jeg gjemme meg og det er jo heller ikke noe liv. Men personligheten har sikkert noe å si, hvordan jeg har blitt, men den er det vel vanskelig å endre?

Jeg tror det er mulig å endre personligheten med hjelp av vilje, utholdenhet og målrettet arbeid. Da jeg opplevde mitt traume som innebar å være "fanget" over lang tid (vil ikke gå nærmere inn på det) var jeg allerede fra før psyk og hadde nok en umoden personlighet. I dag føler jeg meg fri og glad og har endret meg selv ganske betydelig. Fra å være en hjelpeløs, livredd "klump" til å bli sterk og selvsikker. Det er selvsagt ikke enten/eller i dag heller. Noen dager føler jeg meg svak. Men jo flere ganger jeg seirer over meg selv og kommer meg opp igjen, jo større blir selvtilliten min. Er heldig og får god hjelp. Så jeg er et levende bevis på at det funker. Håper for din del at du får god hjelp. Husk at sånt tar lang tid og en må være tålmodig. Ikke gi opp, og en dag vil du føle deg som et nytt menneske;)

[Gjest huldrine]

Jeg tror det er mulig å endre personligheten med hjelp av vilje, utholdenhet og målrettet arbeid. Da jeg opplevde mitt traume som innebar å være "fanget" over lang tid (vil ikke gå nærmere inn på det) var jeg allerede fra før psyk og hadde nok en umoden personlighet. I dag føler jeg meg fri og glad og har endret meg selv ganske betydelig. Fra å være en hjelpeløs, livredd "klump" til å bli sterk og selvsikker. Det er selvsagt ikke enten/eller i dag heller. Noen dager føler jeg meg svak. Men jo flere ganger jeg seirer over meg selv og kommer meg opp igjen, jo større blir selvtilliten min. Er heldig og får god hjelp. Så jeg er et levende bevis på at det funker. Håper for din del at du får god hjelp. Husk at sånt tar lang tid og en må være tålmodig. Ikke gi opp, og en dag vil du føle deg som et nytt menneske;)

Takk, godt å lese slike historier. Ja, jeg får god hjelp, problemet er bare at jeg stadig vekk får traumene "opp på bordet". Har en del pågående ting og det ser ut som om vi aldri vil få fred. Hadde det ikke vært for dette, så hadde jeg vel vært bedre, tror jeg.

Har liksom ingen beskyttelse, skulle vært bedre isolert :-). I tillegg er jeg altfor snill og hjelper til når noen ber om hjelp. Dette gjør meg sykere, men jeg greier ikke å si nei. Så får jeg trusler og forskjellige ting i ettertid. Skulle ønske jeg greide å gi mere F...

Med en slik angst som dette så vet man ihvertfall at man er i verden. Jeg tror at hvis jeg flyttet på "en øde øy", ville jeg blitt langt friskere. Skjermet meg fra alt som har med livet å gjøre, bare se en fisk i ny og ne...:-)

[Gjest tro kan flytte fjell]

Takk, godt å lese slike historier. Ja, jeg får god hjelp, problemet er bare at jeg stadig vekk får traumene "opp på bordet". Har en del pågående ting og det ser ut som om vi aldri vil få fred. Hadde det ikke vært for dette, så hadde jeg vel vært bedre, tror jeg.

Har liksom ingen beskyttelse, skulle vært bedre isolert :-). I tillegg er jeg altfor snill og hjelper til når noen ber om hjelp. Dette gjør meg sykere, men jeg greier ikke å si nei. Så får jeg trusler og forskjellige ting i ettertid. Skulle ønske jeg greide å gi mere F...

Med en slik angst som dette så vet man ihvertfall at man er i verden. Jeg tror at hvis jeg flyttet på "en øde øy", ville jeg blitt langt friskere. Skjermet meg fra alt som har med livet å gjøre, bare se en fisk i ny og ne...:-)

Fisker er søte, men litt kjedelige i lengden;) Hvis du har pågåënde ting som vekker til live traumene, så må du få fjernet disse tingene. Eneste du kan gjøre, er å si nei. Du må beskytte deg selv. Gjøre deg hard og sette grenser. Selv om du får skyldfølelse, så må du bare gjøre deg hard. Skyldfølelsen vil etterhvert gå over og du vil forhåpentligvis få mer respekt. Jeg har også hatt en del pågående ting i etterkant. Mennesker som har gått over grensene og brukt ting mot meg i ettertid. Tok det opp i terapi og lærte en del teknikker som har gjort meg mer uangripelig. Begynte å gjøre meg hard og sette grenser. Gikk derfra om de ikke godtok grensene. Det virket til slutt, men tok laaang tid med "kriging" før det ble bedre. Nå er det ikke sikkert disse to situasjonene kan sammenlignes, men det er kanskje noe å lære av det. At en får tilbake ved å skjøtte om seg selv. Og at det kan være fruktbart å ta opp i terapi hvordan takle disse frekke menneskene.

Du må ikke miste motet av at det tar tid, for slike ting tar tid. Men stå på og ikke gi deg og en dag får du stor belønning. Sola vil titte frem og fuglene kvitre kun for deg;)

Det høres kanskje banalt ut, men det finnes alltid en løsning, selv om det er godt skjult!

[Gjest huldrine]

Fisker er søte, men litt kjedelige i lengden;) Hvis du har pågåënde ting som vekker til live traumene, så må du få fjernet disse tingene. Eneste du kan gjøre, er å si nei. Du må beskytte deg selv. Gjøre deg hard og sette grenser. Selv om du får skyldfølelse, så må du bare gjøre deg hard. Skyldfølelsen vil etterhvert gå over og du vil forhåpentligvis få mer respekt. Jeg har også hatt en del pågående ting i etterkant. Mennesker som har gått over grensene og brukt ting mot meg i ettertid. Tok det opp i terapi og lærte en del teknikker som har gjort meg mer uangripelig. Begynte å gjøre meg hard og sette grenser. Gikk derfra om de ikke godtok grensene. Det virket til slutt, men tok laaang tid med "kriging" før det ble bedre. Nå er det ikke sikkert disse to situasjonene kan sammenlignes, men det er kanskje noe å lære av det. At en får tilbake ved å skjøtte om seg selv. Og at det kan være fruktbart å ta opp i terapi hvordan takle disse frekke menneskene.

Du må ikke miste motet av at det tar tid, for slike ting tar tid. Men stå på og ikke gi deg og en dag får du stor belønning. Sola vil titte frem og fuglene kvitre kun for deg;)

Det høres kanskje banalt ut, men det finnes alltid en løsning, selv om det er godt skjult!

Fugler høres bedre ut enn fisk :-). Ja, strever med å sette grenser for meg selv, må jobbe mye med dette. Får en intens angstfølelse og synes jeg er meget slem og får dårlig samvittighet hvis jeg sier nei til noen. Tror de blir sinte på meg for resten av livet. Har vel opplevd mye også som tilsier dette og fått "straff" for å være meg selv, kan du si.

[PieLill]

Nøkkelordet her er vel å godta. Må slutte å sammenligne meg selv med den jeg var før. Når jeg har kommet så langt kan jeg starte på nytt og ta tingene ut ifra slik jeg har blitt.

Et annet problem som dukker opp er at "smellen" kommer uansett. Det går ikke an å planlegge hele livet, noen ganger kommer det mitt i trynet på meg og jeg blir syk. Men jeg orker ikke å sitte inne og skjelve av den grunn, da blir jeg ihvertfall sprø. Skulle ønske det gikk an å trene seg opp til å tåle mere, men det virker ikke slik dessverre.

Så får jeg godta dette også, eller ihvertfall prøve, er litt dårlig på dette. Men nå skal jeg "up and go" og ut og se på sola. Ha en fin dag :-)

''Nøkkelordet her er vel å godta. Må slutte å sammenligne meg selv med den jeg var før. Når jeg har kommet så langt kan jeg starte på nytt og ta tingene ut ifra slik jeg har blitt.''

Kort og tydelig og sant. En beinhard jobb som må gjøres mange ganger. Men det gir uttelling.

''... Men jeg orker ikke å sitte inne og skjelve av den grunn, da blir jeg ihvertfall sprø.''

Et godt utgangspunkt.

''...Skulle ønske det gikk an å trene seg opp til å tåle mere, men det virker ikke slik dessverre.''

Det nytter. Men ofte går det mye treigere enn man ønsker. Om du tenker noen år tilbake: Er du ikke med tiden blitt kjappere til å finne de konstruktive løsningene når du får en mitt i trynet?

En god dag til deg også.

;-)

mvh