fyrlykt Skrevet 28. oktober 2008 Skrevet 28. oktober 2008 Ingen vil være en annens søppelbøtte. Et vennskap med deg vil bli veldig ensidig med din elendighet som hovedfokus, og det at gubben ikke giddet å plukke opp sokkene sine fra stuegulvet blir en bagatell som vi ikke kan dele med deg. Med en som levet et liv likt vårt eget får vi forståelse for den frustrasjonen de sokkene lager.... og som vi vet er kun en bagatell i den store sammenhengen.. men dog....... Jeg vil anbefale deg å oppsøke et krisesenter for hjelp og der vil du også finne medsøstre som du kan bære byrdene for og visa versa. 0 Siter
Spirello Skrevet 28. oktober 2008 Skrevet 28. oktober 2008 Ja, jeg har lyttet til potensielle venner i månedsvis og vært den sterke før jeg sier litt om min bakgrunn. Men da er det også stopp. Hvorfor skal jeg måtte skjule livet mitt? Det er vel ikke min skyld at han tok meg? Det føles som om jeg får straffen enda. Han sitter igjen som den ektefellen som ble forlatt. Jeg sitter igjen som den som dro fra han. Han har all sympati. Det er greit. Men det er litt sårt og aldri kunne si noe om mitt liv. Hadde du som min venninne fortalt meg dette hadde jeg begynt å grine rett og slett. Noe så forferdelig... Men husk at selv om du sikkert etterhvert har lært deg å innse at sånn har det vært og bearbeider det nå, så ER det hardt kost for andre som smeller en rett i fleisen. Folk blir målløse, redde for å si noe feil, vet ikke hvordan de skal trøste/støtte/hjelpe deg.. Kanskje det blir enklere hvis du tar ting pø om pø, og kanskje sier hva du ønsker av denne vennen? Si at du bare vil prate, ha en klem, ha noen til å lytte. Men selv om du har tung bagasje med deg, så har også andre sine ting - som sikkert ikke er på langt nær så ille som det du beskriver, men de har også behov for å tømme seg til en venn (deg), og da må du prøve å forstå at de tingene de kommer med er viktige problemer for dem, selv om det kanskje er bagateller i forhold til hvordan du har hatt det. Håper virkelig du får den hjelpen du trenger, og klarer å ikke bruke mye energi på å tenke på fortiden, men klarer å se fremover og få det bra med en mann som er snill og omtenksom mot deg. Og ikke minst a du finner en fortrolig venn du kan snakke med, men husk at det må være gjensidig. Er slitsomt å bare være støtte, og ikke ha noen å støtte seg på. Ønsker deg alt godt.. 0 Siter
Lotte :o) Skrevet 28. oktober 2008 Skrevet 28. oktober 2008 Det er et par sosiale koder du ikke har forstått. Du har fått mange gode svar i tråden her. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.