Noen dager…

[Gjest ......,,,,oooo]

…så er alt så trått. Gleder meg ikke til noenting. Ingen bryr seg, jeg kunne forsvunnet, og det hadde tatt lang tid før noen savnet meg.

[caramelnøtt]

Ville bare si at jeg vet hvoran det føles.

Men vi må fortsette. For plutselig er livet godt igjen.

Om enn for et lite øyeblikk.

Hold ut.

[pekkaline]

Kjenner noen som har det slik. De tror de ikke blir savnet om de reiser langt bort, men det hadde nok gått ganske kjapt.

De dagene får du tenke på de bra dagene du har hatt.

[Jeg er en jente]

Huff... Vet du, veldig mange går og føler det slikt i perioder. Og for noen kan dette være så tøft at det kalles en depresjon.

Hvis du har gått og følt det slik lenge og føler at "ingenting" hjelper vil jeg anbefale deg å snakke med legen din om det. Tenk så godt å få snakke om følelsene sine med noen. Han kan henvise deg til psykolog eller kanskje gruppeterapi?

Kanskje du kan tenke over noe du kan gjøre for å bli glad? Noe som er bare ditt? Hva med hmm... å starte på at malekurs for amatører? Bare sånn for å leke. Finn noen å gå turer med. Du har kanskje noen i nærheten som føler seg like ensom som deg? Hva med å bli besøksvenn for gamle og/eller ensomme mennsker? Start å trene kanskje? Eller hva med å bli med i en eller annen klubb/forening. Dyrevern for eksempel?

Husk at du er masse verdt.