Noen går det bra med, andre ikke!

[Aggathe]

Jeg møtte en fyr som gikk på trinnet mitt på ungdomskolen her en dag, han bor fortsatt på hjemplassen sånn som meg.

Hender jo titt og ofte at jeg møter folk fra fordums tid jeg enten snakker med eller iallefall nikker til, men han her har jeg ikke hilst på, selv om jeg ser han innimellom.

Det er litt rart, men jeg tror ikke jeg noengang har snakket med han, husker han som en enstøing som sto for seg selv på skolen.

Jeg vet ikke hva han heter engang, bare kjenner han igjen av utseende.

Men poenget er at han sto i butikk kø, og jeg stilte meg bak i den samme køen, så begynte de imellom oss å gå ut av køen, og da skjønte jeg hvorfor, det stinket gammel piss av han, det var sånn at jeg brekte meg, han sto der og var utpissa voksne mannen. Jeg kom meg ut av køen i en fart, og så butikkpersonalet prøve å ta seg sammen så han fikk betalt.

Etter han hadde betalt gikk han inn i butikken igjen og begynte å se på andre varer, uflidd til tusen, så ned i bakken med en sånn "unnskyld jeg er til" holdning.

Jeg kom meg ut av butikken det kjappeste jeg kunne, for den lukten var ubeskrivelig grusom faktisk!

Men nå etterpå kan jeg ikke slutte å tenke på dette, mon tro hva som skjedde med han etter ungdomskolen? Han har nok ikke en venn i verden, ser for meg at han sitter alene og kun er ute når han skal kjøpe øl.

Det er så trist å tenke på, tro om det hadde vært sånn om noen hadde giddet å hilse på han på skolen? Jeg vet rett å slett ikke om han var mobbet, jeg bare gikk forbi med vennene mine gang etter gang, men sa ikke noe stygt til han nei, men ga han heller ikke noe oppmerksomhet!

Stakkars fyr, håper det er noen som etter han, noen som bryr seg, det nærmer seg jo jul å greier, huff...

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg synes du skal ta deg sammen neste gang og hilse hyggelig på ham. Pust med munnen og ikke nesen så kjenner du ikke lukta. Såpass kan du gjøre for ham.

[Gjest huldrine]

Den verste mobbingen er ofte utestengingen. Ikke for å gi deg vondt samvittighet, de fleste har nok vært med på dette. Å stenge ut en eller annen pga et eller annet. Vi tenker at det ikke gjør noe, bryr oss ikke, men dette kan sette voldsomme spor hos den som opplever det. Tenk deg å bli utelatt fra fellesskapet, alle trekker seg unna, hilser ikke. Da må det vel være bedre å si hei og smile om ikke annet?

[adelie]

Han er vel en som ikke klarer seg særlig bra. Er det ingen kommunale instanser som fanger det opp, når noen har det sli? Dersom han fikk stelt seg, komme i noe vernet arbeid el.l., ville han jo fått sjansen til et bedre liv, utfra inntrykket jeg fikk da jeg leste det du skrev iallfall

[Aggathe]

Den verste mobbingen er ofte utestengingen. Ikke for å gi deg vondt samvittighet, de fleste har nok vært med på dette. Å stenge ut en eller annen pga et eller annet. Vi tenker at det ikke gjør noe, bryr oss ikke, men dette kan sette voldsomme spor hos den som opplever det. Tenk deg å bli utelatt fra fellesskapet, alle trekker seg unna, hilser ikke. Da må det vel være bedre å si hei og smile om ikke annet?

Har sjelden kommet så nær han at det passer seg å hilse, men om jeg gjør det kan jeg selvfølgelig smile og nikke, men helt ærlig tror jeg ikke han vet hvem jeg er.

Det rare er at jeg ikke aner hvem han er, ikke foreldrene, søsken, hvor han bor, ingenting, og dette er ikke en kjempestor plass engang!

Det har ikke slått meg at han ikke ville være alene på skolen om du skjønner, jeg tenkte vel ikke noe over det i det hele tatt, men rart om ikke lærerne plukket det opp.

Så han ikke på videregående, aldri sett han på kino, puben, kafe o.l. men jeg har sett han såpass jevnt at jeg vet at han har bodd her i alle de årene siden vi gikk på skolen, det er over 15 år det.

Jeg har også jobbet i samme hus som psykiatrisk dagsenter og har sett hvilke folk som går ut og inn der, men ikke han. Ikke er jeg noen psykolog, men han må jo ha et problem som kvalifiserer til hjelp, men hva om ingen har oppdaget det?

Jeg skal hilse neste gang, uansett, kanskje det gjør dagen hans litt lysere uansett om han ikke kjenner meg igjen eller ikke!

[Aggathe]

Jeg synes du skal ta deg sammen neste gang og hilse hyggelig på ham. Pust med munnen og ikke nesen så kjenner du ikke lukta. Såpass kan du gjøre for ham.

Skal hilse neste gang, lover, men håper det ikke lukter sånn av han da, det kan jeg aldri huske å ha kjent før iallefall, så håper det var et engangstilfellet!

[Gjest Gulla Wiltersen]

Har sjelden kommet så nær han at det passer seg å hilse, men om jeg gjør det kan jeg selvfølgelig smile og nikke, men helt ærlig tror jeg ikke han vet hvem jeg er.

Det rare er at jeg ikke aner hvem han er, ikke foreldrene, søsken, hvor han bor, ingenting, og dette er ikke en kjempestor plass engang!

Det har ikke slått meg at han ikke ville være alene på skolen om du skjønner, jeg tenkte vel ikke noe over det i det hele tatt, men rart om ikke lærerne plukket det opp.

Så han ikke på videregående, aldri sett han på kino, puben, kafe o.l. men jeg har sett han såpass jevnt at jeg vet at han har bodd her i alle de årene siden vi gikk på skolen, det er over 15 år det.

Jeg har også jobbet i samme hus som psykiatrisk dagsenter og har sett hvilke folk som går ut og inn der, men ikke han. Ikke er jeg noen psykolog, men han må jo ha et problem som kvalifiserer til hjelp, men hva om ingen har oppdaget det?

Jeg skal hilse neste gang, uansett, kanskje det gjør dagen hans litt lysere uansett om han ikke kjenner meg igjen eller ikke!

That's the spirit :-)

Er ikke så nøye om han husker deg fra dengang da - det viktige er at han vil huske at det var noen som var vennlige nok til å hilse på ham som om han var et menneske eller noe sånt nå.

En liten ting å bidra med - som kan bety mye :-)

[Aggathe]

Han er vel en som ikke klarer seg særlig bra. Er det ingen kommunale instanser som fanger det opp, når noen har det sli? Dersom han fikk stelt seg, komme i noe vernet arbeid el.l., ville han jo fått sjansen til et bedre liv, utfra inntrykket jeg fikk da jeg leste det du skrev iallfall

Akkurat det jeg også stusser på, har aldri sett han andre plasser enn i butikken, lurer også på om han får hjelp og om noen bryr seg.

Det er så rart at folk kan være så totalt anonyme på en så liten plass.

Håper iallefall han har en familie som tar vare på han.

[Aggathe]

That's the spirit :-)

Er ikke så nøye om han husker deg fra dengang da - det viktige er at han vil huske at det var noen som var vennlige nok til å hilse på ham som om han var et menneske eller noe sånt nå.

En liten ting å bidra med - som kan bety mye :-)

Ikke sant!!

Bra du skjønte den siste setninga, for den var ikke særlig bra, he-he!

[pekkaline]

Tenk om du og alle vi andre som møtte på slike tilfeller, kunne gi et smil eller en annen oppmerksomhet. En slik en som jeg vet om, han var mobber i høy klasse.

[adelie]

Akkurat det jeg også stusser på, har aldri sett han andre plasser enn i butikken, lurer også på om han får hjelp og om noen bryr seg.

Det er så rart at folk kan være så totalt anonyme på en så liten plass.

Håper iallefall han har en familie som tar vare på han.

''Håper iallefall han har en familie som tar vare på han.'' Høres ikke slik ut, da?

Men kanskje han ikke vil ha hjelp. Da er det ikke så mye å gjøre for kommunen. Jeg skjønner at du kvier deg, men du kan jo prøve å hilse, og ev slå av en bitteliten prat. Du kan gjøre det ute, så lukter det ikke så mye.

[adelie]

Tenk om du og alle vi andre som møtte på slike tilfeller, kunne gi et smil eller en annen oppmerksomhet. En slik en som jeg vet om, han var mobber i høy klasse.

Kaller du ham "et tilfelle"? Fort gjort, men det er vel nettopp slike betegnelser som beskriver holdningene våre, de som vi kanskje må revurdere. (Ikke at jeg er noe bedre selv..)

[pekkaline]

Kaller du ham "et tilfelle"? Fort gjort, men det er vel nettopp slike betegnelser som beskriver holdningene våre, de som vi kanskje må revurdere. (Ikke at jeg er noe bedre selv..)

Huff, ja det er sikkert feil uttrykk. Jeg har vondt av han som var min verste fiende i skoletiden. Jeg ser det går igjen, de som sliter på skolen eller er mobbere, de blir slike "tilfeller", ganske ofte....

[adelie]

Huff, ja det er sikkert feil uttrykk. Jeg har vondt av han som var min verste fiende i skoletiden. Jeg ser det går igjen, de som sliter på skolen eller er mobbere, de blir slike "tilfeller", ganske ofte....

Og de som blir mobbet, eller holdt utenfor fellesskapet, vel? Men heldigvis gjelder det ikke alle!

Noen jeg husker, som var spesielle på en eller annen måte, vet jeg ikke hvor er nå, eller om de lever. En av dem kjente jeg godt, men mistet kontakten med fordi hun gikk på skole et annet sted.

Mens en annen, som var "med i gjengen", er død pga alkohol osv. Han hadde verdens vakreste øyne..

[Gjest ulle litu]

Tenk om du og alle vi andre som møtte på slike tilfeller, kunne gi et smil eller en annen oppmerksomhet. En slik en som jeg vet om, han var mobber i høy klasse.

Det finnes folk som er født med 'feilkoblinger' i hjernen som gjør at de ikke fungerer som 'normalt' når det gjelder sosiale setting. De skjønner rett og slett ikke det sosiale 'språket'. Asperger feks. er en slik lidelse. Hadde folk visst mer om slikt, så hadde mange skjebner vært unngått. Ikke at det er sikkert at slikt feiler denne mannen altså, men det kan jo være en mulighet. Asperger kommer i mange grader.

[Dorthe]

Nei, også snakket du ikke med ham, enda du kjente ham, stakkar

[Gjest Be positive]

Skal hilse neste gang, lover, men håper det ikke lukter sånn av han da, det kan jeg aldri huske å ha kjent før iallefall, så håper det var et engangstilfellet!

Kanskje du kan invitere han på en bedre middag ;-)