Dere som jobber 100% og har barn

[Gjest prust]

Vi har tre barn på 4,5 - 7 og 9 år, og jeg har jobbet 60-70% de årene vi har hatt barn, med unntak av ett år, da jeg jobbet 100% (da hadde vi bare ett barn). Mannen min har jobbet 100% og har hatt en krevende jobb med lange dager i sommerhalvåret, og han fikk en psykisk smell nå i høst og har vært delvis sykemeldt i to måneder. Han ønsker seg ikke tilbake til en jobb med så mye "gratisarbeid" og lange dager og så lang periode, og han vurderer å spørre om 80% når han er friskmeldt helt.

Så var det meg da - jeg har nettopp økt min stilling fra 70% til 80%, og får nå trolig tilbud om 100%, dvs sjefen vil veldig gjerne ha meg opp i 100%, og jeg har på en måte veldig lyst, på en annen måte er jeg redd dette vil bli hektisk for oss som familie.

Jeg har en fleksibel arbeidstid, og kan stort sett jobbe når jeg vil, og jeg velger da en del kveldsarbeid, + jobbe mye når jeg reiser bort (lange dager), og så kompensere inninmellom med korte dager eller en fridag.

Bør jeg si ja til dette, eller bør jeg foreslå et kompromiss, med f.eks. 90%, slik at jeg i utgangspunktet jobber hver dag, men kan ta litt kortere dagere, eller samle opp - slik jeg gjør i dag.

Hva synes dere folkens? Jobben er veldig spennende, jeg vil få noe lederansvar, og trolig vokse på dette som menneske.- men jeg er i tvil i forhold til familien. Slik vi har det nå - når mannen min er en del hjemme, kunne jeg godt ha jobbet 100% - men det er litt vanskelig å vite helt hvordan det blir når han blir helt frisk igjen....

[Gjest GA]

Jeg hadde prøvd tror jeg!

[....AV]

Det er jo vanskelig å svare på for andre. Det kommer bla. annet an på reisetid til/fra jobb, hvordan barna er om morgen/ettermiddag, hvor mange aktiviteter de har osv.

Vi har valgt at begge jobber 100% og for oss fungerer det bra, selv om vi selvfølgelig er slitne i perioder. Vi har også fleksible jobber og eventuelt overtidsarbeid tas stort sett hjemme når barna har lagt seg eller i helgene. Vi deler oss morgen og kveld slik at til tross for lang arbeidsvei, hentes ikke barna sent på SFO og vi har mulighet for å få dem på aktiviteter om ettermiddagen.

Jeg føler at det er viktig å ha en jobb jeg trives med og som også utvikler meg som person. I vårt tilfelle føler vi at det lar seg kombinere med barn.

[fei1365380229]

Jeg har alltid jobbet 100 % og syns det har gått greit, men nå skal det sies at jeg er lærer og har kunnet ta igjen en del på kvelden og i helgene. Er jo litt annerledes med 8-16 jobb hver dag.

Ungene dine kommer sikkert ikke til å syns det er så ille. Det er mange som arbeider 100 %, vi tar det igjen i helger og i ferier.

[Mirabell]

Prøv, da vel! Særlig hvis gubben skal jobbe 80%, så blir det bra for dere alle!

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg jobber fullt og noen ganger litt mer enn det. Det går veldig fint det. Skjøter på med litt på kvelden så det ikke blir lange dager for ungene uten meg som regel, litt i helgene eller hvis de er bizzi med sitt likevel så de ikke "merker" det.

Gikk fint også når jeg bodde alene det - men da var det full rulle hele tiden også da - og det likte jeg :-)

[Gjest Tar det igjen i helger og ferier tenker jeg]

Jeg er ute i svangerskapspermisjon, men skal snart tilbake i full jobb. Min første unge dette... har alltid jobbet 100 % - og av og til mer med overtid osv. Mannen min jobber også 100 % og er mye vekke, han jobber egentlig over 100 %, ofte han jobber 12 timers dager. Så det blir liksom ikke han som kommer til å hente ungen i barnehagen. og levering blir sikkert mest meg da han stort sett begynner veldig tidlig i jobb.

litt kjedelig dette da, ungene får knapt se han på hverdagene osv, men vi skal vel klare oss. Vi tar det igjen i helger og ferier

[Lillemus]

Jeg jobbet 100% i 3 uker eller noe sånt da jeg begynte etter den andre svangerskapspermisjonen og da var det ned til 80% og kortere dager gitt! Så jobbet jeg en lang periode i 75% og nå jobber jeg i 80%. Kunne tenkt meg 90%, men det er ikke ressurser til det så det får jeg ikke. (

[Gjest ViViola]

Si ja!

Når mannen din gir de signalene han gir, så må det absolutt være rom for at du går opp i 100 +. Og tenk for en mulighet for deg!

Dette går kjempefint. Ta en prat dere voksne, fordel arbeidsoppgaver og ansvarsområder hjemme, og stol på hverandre i forhold til utførelse. Snakk også med ungene, det er utrolig hva de også tar tak i når det presenteres som lek og konkurranse! :-) (Altså, hvis ungene dine fikser slikt, da, ikke alle liker det.)

Jeg har jobbet gresselig mye i flere år, og det gikk sålenge mannen min tok tak hjemme; han jobbet ordinært 100 %. Også la vi naturlig nok støvlista lavt, og hadde høy prioritet på ungene i helgene når vi begge var ledige.

Jeg tok også ut fri i uka, det var helt supert når ungene gikk i barnehage. Litt verre når de begynte på skolen, da, men da tar man det igjen i feriene.

Lykke til, denne sjansen tar du om du har lyst! :-)

[Gjest prust]

Jeg hadde prøvd tror jeg!

Jeg har også lyst til å prøve - men hva om vi finner ut at det ikke går? Litt kjipt å trekke seg etter et halvt år da....?

[Gjest prust]

Det er jo vanskelig å svare på for andre. Det kommer bla. annet an på reisetid til/fra jobb, hvordan barna er om morgen/ettermiddag, hvor mange aktiviteter de har osv.

Vi har valgt at begge jobber 100% og for oss fungerer det bra, selv om vi selvfølgelig er slitne i perioder. Vi har også fleksible jobber og eventuelt overtidsarbeid tas stort sett hjemme når barna har lagt seg eller i helgene. Vi deler oss morgen og kveld slik at til tross for lang arbeidsvei, hentes ikke barna sent på SFO og vi har mulighet for å få dem på aktiviteter om ettermiddagen.

Jeg føler at det er viktig å ha en jobb jeg trives med og som også utvikler meg som person. I vårt tilfelle føler vi at det lar seg kombinere med barn.

Det har vært jeg som har tatt veldig mye hjemme, både av husarbeid, oppfølging av barna + levering/henting - frem til mannen min ble syk i høst. Nå gjør han mye av oppfølging i forhold til ungene, lager middag, rydder kjøkkenet osv - men jeg er jo usikker på om vi kommer til å falle tilbake til gamle mønster når han eterhvert blir helt frisk og skal jobbe mer...

Slik som det er nå, venter vi begge to til skolebanra har gått, sånn 8.15, slik at vi begge to er litt seine om morgenen. Går jeg opp i 100%, må jeg nok belage meg på å komme avgårde en halvtime tidligere om morgenen i alle fall.... Synes det er så koselig å si hadet til ungene som skal til skolen!

[Gjest prust]

Jeg har alltid jobbet 100 % og syns det har gått greit, men nå skal det sies at jeg er lærer og har kunnet ta igjen en del på kvelden og i helgene. Er jo litt annerledes med 8-16 jobb hver dag.

Ungene dine kommer sikkert ikke til å syns det er så ille. Det er mange som arbeider 100 %, vi tar det igjen i helger og i ferier.

I dag er en vanlig arbeidsdag for meg 9-16 - og den halve timen som "mangler" tar jeg igjen på kvelden - så jeg er jo fleksibel.

[Gjest prust]

Prøv, da vel! Særlig hvis gubben skal jobbe 80%, så blir det bra for dere alle!

Vi vet jo ikke ennå om han skla jobbe 80%, vi vet heller ikke når han blir friskmeldt - det kan ta ennå noen måneder.

Men jeg er litt fristet....

[Gjest prust]

Jeg jobber fullt og noen ganger litt mer enn det. Det går veldig fint det. Skjøter på med litt på kvelden så det ikke blir lange dager for ungene uten meg som regel, litt i helgene eller hvis de er bizzi med sitt likevel så de ikke "merker" det.

Gikk fint også når jeg bodde alene det - men da var det full rulle hele tiden også da - og det likte jeg :-)

I det daglige tror jeg nok det skal gå fint, med å komme seg ut av huset en halvtime tidligere, så vil det hjelpe godt. Men i perioder hvor mannen min jobber mye, og jeg må både hente og levere, så blir det nok veldig hektisk for meg å jobbe 100%...

[Gjest prust]

Jeg er ute i svangerskapspermisjon, men skal snart tilbake i full jobb. Min første unge dette... har alltid jobbet 100 % - og av og til mer med overtid osv. Mannen min jobber også 100 % og er mye vekke, han jobber egentlig over 100 %, ofte han jobber 12 timers dager. Så det blir liksom ikke han som kommer til å hente ungen i barnehagen. og levering blir sikkert mest meg da han stort sett begynner veldig tidlig i jobb.

litt kjedelig dette da, ungene får knapt se han på hverdagene osv, men vi skal vel klare oss. Vi tar det igjen i helger og ferier

SÅ lenge barnet er lite, og sover kanskje 1-2 timer pr dag, så vil ikke en lang barnehagedag ha så mye å si, tror jeg. Litt verre for min 4,5--åring som er veldig bevisst på at hun som regel blir hentet som en av de siste....

[Gjest prust]

Jeg jobbet 100% i 3 uker eller noe sånt da jeg begynte etter den andre svangerskapspermisjonen og da var det ned til 80% og kortere dager gitt! Så jobbet jeg en lang periode i 75% og nå jobber jeg i 80%. Kunne tenkt meg 90%, men det er ikke ressurser til det så det får jeg ikke. (

Jeg føler at ungene er blitt veldig store det siste året. Han på 9 har ikke sfo lenger, og går hjem eller til en kamerat og gjør lekser hver dag selv. Hun på 7 har sfo 3 dager i uka, og går rett hjem alene den ene dagen, og til meg den dagen jeg har hatt fri. Hun er blitt veldig flink og trygg nå i høst. De to eldste har flere ganger hentet hun minste på barnehagen :-)

Så det er enklere nå å jobbe mer, fordi barna klarer seg mye selv. Men de synes det er veldig koselig de dagene jeg eller pappaen er hjemme når de kommer - og de gir uttrykk for det!

[mariaflyfly]

Hvis det er slik at mannen din ikke skal tilbake i full stilling, er jo dette uproblematisk. Det spiller jo ingen rolle hvem av dere som jobber redusert.

Jeg skal aldri mer jobbe 100% så lenge ungene er små. Det holdt på å ta livet av meg. Den uka jeg hadde barna, fleksa jeg og jobbe 8.30 til 15.30 hver dag. Da var det lite stress i begge ender av dagen, noen ganger tok jeg med meg litt jobb hjem som jeg satt med på kvelden, men ikke så ofte.. De ukene jeg ikke hadde ungene, hadde jeg 10 og 11 timers dager nesten hver dag. Sånt orker jeg ikke i lengden.

[Gjest prust]

Si ja!

Når mannen din gir de signalene han gir, så må det absolutt være rom for at du går opp i 100 +. Og tenk for en mulighet for deg!

Dette går kjempefint. Ta en prat dere voksne, fordel arbeidsoppgaver og ansvarsområder hjemme, og stol på hverandre i forhold til utførelse. Snakk også med ungene, det er utrolig hva de også tar tak i når det presenteres som lek og konkurranse! :-) (Altså, hvis ungene dine fikser slikt, da, ikke alle liker det.)

Jeg har jobbet gresselig mye i flere år, og det gikk sålenge mannen min tok tak hjemme; han jobbet ordinært 100 %. Også la vi naturlig nok støvlista lavt, og hadde høy prioritet på ungene i helgene når vi begge var ledige.

Jeg tok også ut fri i uka, det var helt supert når ungene gikk i barnehage. Litt verre når de begynte på skolen, da, men da tar man det igjen i feriene.

Lykke til, denne sjansen tar du om du har lyst! :-)

Som jeg har skrevet i sånne husmortråder, så er jeg ingen superhusmor, og gjør ikke så mye rent. Mannen min er flinkere enn meg til å rydde og holde det ryddig (jeg er et rotehue), men det er stort sett jeg som støvsuger og vasker golv.

Vi må nok ha en skikkelig prat og diskutere hvordan vi skal gjøre det i forhold til rengjøring - nå har jeg jo pleid å gjøre det på fridagen min.

[Gjest Elextra]

Om du har lyst synes jeg det er dumt ikke å prøve!

Vi har bare to barn og jobber fullt begge to, egentlig litt mer enn fullt. Men vi har det forholdsvis fleksibelt begge to, og jobber ofte litt etter at barna har lagt seg. Vi bytter på å dra tidlig på jobb og å hente barna.

Vi kunne vel begge tenkt oss å jobbe noe mindre, men det er vanskelig å få til i de jobbene vi har, og vi synes begge det er viktig med jobb vi er engasjert i.

Du er heldig som har en mann som vil og kan jobbe 80%

[Gjest ViViola]

Som jeg har skrevet i sånne husmortråder, så er jeg ingen superhusmor, og gjør ikke så mye rent. Mannen min er flinkere enn meg til å rydde og holde det ryddig (jeg er et rotehue), men det er stort sett jeg som støvsuger og vasker golv.

Vi må nok ha en skikkelig prat og diskutere hvordan vi skal gjøre det i forhold til rengjøring - nå har jeg jo pleid å gjøre det på fridagen min.

For _min_ del vet jeg at det var dette som var utslagsgivende da jeg tok den veldig krevende jobben. Hadde ikke gubben tatt det som var av daglige ting, som barnehageoppfølging, holdt orden på bursdagsinvitasjoner, tatt rydding og klesvask på et daglig basis, så hadde jeg ikke orket å jobbe så mye.

Ta dere en skikkelig prat, virker som dere har et godt utgangspunkt allerede i og med at dere ikke fra før har et "gjennom-shina" hjem. :-)