Selvtillit på frysepunktet - hva gjør jeg?

[Gjest Et dobbeltliv på jobb]

Her kommer et lite hjertesukk fra en som er litt i villrede for tiden.

Jeg har en laber selvtillit som er ved å ta kvelertaket på meg, og jeg lurer på hva jeg kan gjøre for å bedre situasjonen.

Etter mange år utenfor arbeidslivet har jeg nå begynt i ny jobb. Arbeidskollegene er vennlige på alle måter og miljøet er godt.

Rent formelt har jeg gode papirer og "kan" masse. Jeg fremstår som mestrende, utadvendt og selvsikker. Dette er mitt utvendige "jeg", som mine omgivelser forholder seg til og som jeg skjuler meg bak.

Mitt innvendige "jeg" er ikke mye å skryte av. Jeg sliter veldig med å tro at jeg kan noe som helst. Jeg føler meg så til de grader undermåls og dette plager meg nå hver bidige dag. Dette kverner rundt og tar mye energi og fokus.

Tidvis blir jeg helt opphengt i å sammenligne meg med andre mennesker, det være seg mennesker jeg kjenner og de som jeg ikke kjenner men som jeg ser i ulike sammenhenger. Jeg havner stort sett på jumbo-plass i egne øyne. Jeg synes ikke at jeg kan noe lenger. Jeg føler at min kompetanse har forduftet og at jeg sitter igjen ribbet til skinnet og bare er udugelig.

På grunnen av denne haltende selvtilliten så er jeg veldig redd for å påta meg oppgaver som jeg etter min utdannelse å dømme egentlig skal kunne. På jobben har de store forventninger til meg (forventninger som jeg på sett og vis har lansert selv) og de pålegger meg arbeidsoppgaver som jeg er redd jeg ikke kan klare. Slike utfordrende oppgaver ville jeg på sett og vis like å klare hvis jeg bare tør. Jeg trenger jo å få til noe hvis selvtilliten skal kunne bedres. Med en større porsjon selvtillit ville jeg nok i større grad kastet meg på oppgavene uten så mange kvaler.

Hva gjør jeg? Hvordan skal jeg gå frem for å bygge opp selvtilliten? Finnes det gode teknikker jeg kan benytte eller fornuftige strategier i forhold til arbeidsplassen og oppgavene som det forventes at jeg kan løse?

Er det kanskje andre som har det som meg? Som gruer seg til å gå på jobb. Andre som føler at de lever et slags dobbeltliv med masse engstelse for å gå dukken.

Det finnes antagelig ikke en bestemt fasit på dette, det er jeg klar over, men jeg tar allikevel sjansen på å sende ut en prøveballong. Kanskje noen har ideer eller refleksjoner som de vil dele?

[Gjest memesi]

Er det kanskje andre som har det som meg? Som gruer seg til å gå på jobb. Andre som føler at de lever et slags dobbeltliv med masse engstelse for å gå dukken.

Oh yeah! Spesielt når jeg var yngre. Jeg bekymret meg syk! Hadde jeg klart å legge like mye krefter og energi i det faktiske arbeidet som jeg gjorde i å bekymre meg tror jeg at jeg kunne utrettet mirakler på arbeidsplassen

Nå har jeg imidlertid sluttet å bry meg om hva andre mener, forventer, antar, tror, synes osvosv. Jeg presterer hva jeg kan og jeg gjør det med glede som motivasjon. Jeg tror rett og slett alderen og erfaringer jeg har gjort er det som har hjulpet meg dit. I tillegg vil jeg tilføre at trening har hjulpet meg mye. En sterk kropp og holdning gjør meg rett og slett mer glad og selvsikker.

Jeg har fasiten, lær deg å gi mer f', men jeg har ikke svaret på hvordan akkurat du kan klare det

[Gjest Hope40]

Hei...Først og fremst så syntes jeg at du skal prøve å være åpen med det du sliter med,si det som det er til kollegaene dine.

Vet at dette krever mye av en å gjøre,men til syvende og sist så vinner du på det.

Ikke sett for store krav til deg selv i jobbsammenheng...

Det ER lov å si"Nei,dette klarer jeg ikke"...

Prøv å gi deg selv positiv skryt,gjerne flere ganger om dagen...

Det er sikkert mye positivt i livet ditt,du ser det bare ikke klart...

"Du er du,og du duger...",var det en som sang,og det stemmer det:-)