nhd/andre Narkolepsi

[Gjest mogs]

Du spurte i et tidligere innlegg om det kunne være narkolepsi. så jeg

leste litt om det og lurer på litt forkjellig

Det står mye om at de plutselig faller i søvn. Jeg klarer så vidt å

holde meg våken på jobb, men lukker øynene og hviler hodet i hendene

når ingen ser meg. Noen timer senere kan jeg føle meg våken og kvikk igjen.

I perioder merker jeg mindre til det, mens andre ganger kan jeg ha

opptil flere slike perioder til dagen. Sover når jeg har anledning, men

kan ønske meg i sengen mens jeg er ute.

Jeg har hatt slike perioder fra jeg var ungdom men det har blitt verre

de siste årene.

Etter en liten psykisk stressituasjon som at jeg skal ringe legen kan

være nok til at jeg sovner etterpå.

Jeg blir også påvirket av maten. Er ofte best på morgenen før jeg spiser.

Jeg sover godt og normalt på nettene.

Det er en slitene situasjon og forsterker depresjonene. Andre sier

enten at jeg sover for lite eller for mye, men det nytter lite hva jeg gjør.

Så hvis du kan

si litt om noe av dette ikke støtter eller støtter en slik diagonose vil det

være fint.

Kanskje er det noe av dette som gjør at jeg ikke blir psykisk bra igjen, til

tross for at alt skulle tilsi at jeg skulle være det nå.

[Gjest høstløv]

Jeg kjenner en som har narkolepsi. H*n sovner i veikanten, på fortauet og alle steder, h*n har overhodet ingen kontroll over om h*n sovner eller er våken.

[Gjest mogs]

Jeg kjenner en som har narkolepsi. H*n sovner i veikanten, på fortauet og alle steder, h*n har overhodet ingen kontroll over om h*n sovner eller er våken.

Ok. Det er det inntrykket jeg også alltid har hatt når jeg ser på tv noen

med den lidelsen. Tenkte at det kanskje var flere grader med det også,

som det er med så mye annet.

[frosken]

Tanten min fikk diagnose på narkolepsi når hun var nærmere 60 år gammel. Da hadde hun slitt med sin søvnighet siden ungdomsårene, men hadde klart å fungere i jobb. Hennes symptomer var ikke ulike dine.

[Gjest mogs]

Tanten min fikk diagnose på narkolepsi når hun var nærmere 60 år gammel. Da hadde hun slitt med sin søvnighet siden ungdomsårene, men hadde klart å fungere i jobb. Hennes symptomer var ikke ulike dine.

Kan du se litt på det jeg skrev tidligere også. Jeg fikk

det kanskje frem på en annen måte. mer eller mindre. Du kan kanskje

se om det er mer av betydning. For meg hadde det vært godt og få

vite hva det kan være.

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3996936

[Skyer]

Jeg opplever også noe av det du snakker om, muligens ikke i samme grad.

Særlig blir jeg trøtt på jobb, og gjerne etter at jeg har spist lunch. Det kommer nesten som et anfall av veldig søvnighet og energiløshet. Det hender ganske ofte (senest i dag) at jeg lukker døren inn til kontoret og bare legger hodet på skrivebordet. Det hjelper å halvsove i noen minutter. En periode stod det en fysiobenk i et tomt kontor hos oss, og da brukte jeg den. La meg ned i 5 minutter, slappet av i hele kroppen og sovnet såvidt. Opplevde at det hjalp, sånn at jeg fikk tilbake ganske mye energi. Har også sovnet på toalettet når det har vært eneste løsning.

Etter å ha hatt dette i noen år har jeg oppdaget et slags mønster i det, f.eks intreffer det før jeg skal gjøre noe som jeg gruer meg til. (f.eks lede vanskelige møter) Derfor tenker jeg at noe av det er stress relatert. Samtidig kommer det jo også ofte etter mat, og idet jeg kommer hjem fra jobb (men det er vel ganske vanlig)

Løsningen for meg er å finne mulighet for å sove noen minutter, f.eks på et tomt kontor med sofa, eller en matte på gulvet. Eller ved kontorpulten, men det er ikke så god løsning, fordi jeg ikke får slappet ordentlig av. Hvis jeg ikke gjør dette kan det gå en time før energien kommer tilbake og det er veldig slitsomt.

Jeg gjør dette på jobben med god samvittighet, og opplever at det er lurt fordi jeg jobber mye mer effektivt etterpå. Dessuten, når det går an¨å ha 5 minutter røyke eller skravlepause, så må det gå an å ha 5 minutter sovepause også...:-)

Kankje det kunne hjelpe deg også, finne en mulighet for å gi etter for søvnen i noen minutter, i stedet for å bruke timer på å kjempe mot trøttheten.

Som sagt, det er mulig du opplever dette i mye sterkere grad enn meg, og at 5 minutter skikkelig avslapning ikke ville hjelpe deg, men det er mitt tips...

[Gjest mogs]

Jeg opplever også noe av det du snakker om, muligens ikke i samme grad.

Særlig blir jeg trøtt på jobb, og gjerne etter at jeg har spist lunch. Det kommer nesten som et anfall av veldig søvnighet og energiløshet. Det hender ganske ofte (senest i dag) at jeg lukker døren inn til kontoret og bare legger hodet på skrivebordet. Det hjelper å halvsove i noen minutter. En periode stod det en fysiobenk i et tomt kontor hos oss, og da brukte jeg den. La meg ned i 5 minutter, slappet av i hele kroppen og sovnet såvidt. Opplevde at det hjalp, sånn at jeg fikk tilbake ganske mye energi. Har også sovnet på toalettet når det har vært eneste løsning.

Etter å ha hatt dette i noen år har jeg oppdaget et slags mønster i det, f.eks intreffer det før jeg skal gjøre noe som jeg gruer meg til. (f.eks lede vanskelige møter) Derfor tenker jeg at noe av det er stress relatert. Samtidig kommer det jo også ofte etter mat, og idet jeg kommer hjem fra jobb (men det er vel ganske vanlig)

Løsningen for meg er å finne mulighet for å sove noen minutter, f.eks på et tomt kontor med sofa, eller en matte på gulvet. Eller ved kontorpulten, men det er ikke så god løsning, fordi jeg ikke får slappet ordentlig av. Hvis jeg ikke gjør dette kan det gå en time før energien kommer tilbake og det er veldig slitsomt.

Jeg gjør dette på jobben med god samvittighet, og opplever at det er lurt fordi jeg jobber mye mer effektivt etterpå. Dessuten, når det går an¨å ha 5 minutter røyke eller skravlepause, så må det gå an å ha 5 minutter sovepause også...:-)

Kankje det kunne hjelpe deg også, finne en mulighet for å gi etter for søvnen i noen minutter, i stedet for å bruke timer på å kjempe mot trøttheten.

Som sagt, det er mulig du opplever dette i mye sterkere grad enn meg, og at 5 minutter skikkelig avslapning ikke ville hjelpe deg, men det er mitt tips...

Det er godt å høre hvordan andre også har det. Jeg syntes det er

flaut og legge meg å sove på jobb. Vil helst ikke at andre

skal vite noe. Når jeg sier noe får jeg også bare

råd om hva jeg bør og ikke bør gjøre. Noe som ikke har fungert.

Når jeg har hatt pause alene har jeg

ofte sovet litt.

Sover jeg noen timer når jeg kommer hjem, blir jeg bedre og fungerer

bedre og kan også ha glede av å komme meg ut på kvelden og ikke

bare ønske meg hjem til sengen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når jeg tenker etter, kjenner jeg ingen lidelser som kun finnes i en alvorlightesgrad. Når sykdommer beskrives, er det ofte de mer alvorlige og typiske tilfellene som brukes som eksempel. Defor: Ja, dette _kan_ være en form for narkolepsi.

Når jeg svarte på ditt forrige spørsmål om gode råd, valgte jeg å spørre om diagnostikk i stedet for å gi et råd. Poenget mitt var at en ikke kan gi et råd før en vet hva det er/diagnosen.

Mitt råd nå blir at du ber fastlegen om henvisning til en spesialist/nevrolog for utredning.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg opplever også noe av det du snakker om, muligens ikke i samme grad.

Særlig blir jeg trøtt på jobb, og gjerne etter at jeg har spist lunch. Det kommer nesten som et anfall av veldig søvnighet og energiløshet. Det hender ganske ofte (senest i dag) at jeg lukker døren inn til kontoret og bare legger hodet på skrivebordet. Det hjelper å halvsove i noen minutter. En periode stod det en fysiobenk i et tomt kontor hos oss, og da brukte jeg den. La meg ned i 5 minutter, slappet av i hele kroppen og sovnet såvidt. Opplevde at det hjalp, sånn at jeg fikk tilbake ganske mye energi. Har også sovnet på toalettet når det har vært eneste løsning.

Etter å ha hatt dette i noen år har jeg oppdaget et slags mønster i det, f.eks intreffer det før jeg skal gjøre noe som jeg gruer meg til. (f.eks lede vanskelige møter) Derfor tenker jeg at noe av det er stress relatert. Samtidig kommer det jo også ofte etter mat, og idet jeg kommer hjem fra jobb (men det er vel ganske vanlig)

Løsningen for meg er å finne mulighet for å sove noen minutter, f.eks på et tomt kontor med sofa, eller en matte på gulvet. Eller ved kontorpulten, men det er ikke så god løsning, fordi jeg ikke får slappet ordentlig av. Hvis jeg ikke gjør dette kan det gå en time før energien kommer tilbake og det er veldig slitsomt.

Jeg gjør dette på jobben med god samvittighet, og opplever at det er lurt fordi jeg jobber mye mer effektivt etterpå. Dessuten, når det går an¨å ha 5 minutter røyke eller skravlepause, så må det gå an å ha 5 minutter sovepause også...:-)

Kankje det kunne hjelpe deg også, finne en mulighet for å gi etter for søvnen i noen minutter, i stedet for å bruke timer på å kjempe mot trøttheten.

Som sagt, det er mulig du opplever dette i mye sterkere grad enn meg, og at 5 minutter skikkelig avslapning ikke ville hjelpe deg, men det er mitt tips...

Din mestring er meget fornuftig. I slike tilfeller kan en kort hvil gjøre underverker.

Jeg har selv en "gul-lapp" med "Egenanalyse pågår" som jeg klistrer på utsiden av døren av og til.

[Gjest mogs]

Når jeg tenker etter, kjenner jeg ingen lidelser som kun finnes i en alvorlightesgrad. Når sykdommer beskrives, er det ofte de mer alvorlige og typiske tilfellene som brukes som eksempel. Defor: Ja, dette _kan_ være en form for narkolepsi.

Når jeg svarte på ditt forrige spørsmål om gode råd, valgte jeg å spørre om diagnostikk i stedet for å gi et råd. Poenget mitt var at en ikke kan gi et råd før en vet hva det er/diagnosen.

Mitt råd nå blir at du ber fastlegen om henvisning til en spesialist/nevrolog for utredning.

Takk for svar. Jeg skal be legen om utredning.

[Skyer]

Det er godt å høre hvordan andre også har det. Jeg syntes det er

flaut og legge meg å sove på jobb. Vil helst ikke at andre

skal vite noe. Når jeg sier noe får jeg også bare

råd om hva jeg bør og ikke bør gjøre. Noe som ikke har fungert.

Når jeg har hatt pause alene har jeg

ofte sovet litt.

Sover jeg noen timer når jeg kommer hjem, blir jeg bedre og fungerer

bedre og kan også ha glede av å komme meg ut på kvelden og ikke

bare ønske meg hjem til sengen.

Kanskje ikke kollegaene dine trenger å vite noe om det? Hvis du har et greit forhold til sjefen din kan dere kanskje finne en løsning hvor du kan hvile litt ved behov, uten at de andre nødvendigvis vet noe om det?

Jeg tror mange vil ha forståelse for dette. Det kan jo være verd å prøve, dersom du tror en liten 5 minutters kunne hjulpet deg ...