Er han syk?

[karimarie1365380919]

Nå har kjæresten brutt forholdet og han er bitter over den tiden han har kastet bort på meg (det er noen år) Han har gjennom hele forholdet sett at jeg har flørtet med menn som jeg ikke har lagt merke til, og blitt dypt såret og fornedret av dette. Han har også sett at jeg har flørtet med menn som jeg har lagt merke til fordi de var tilstede. Men jeg har ikke flørtet med dem. Etter min oppfatning. Det er helt uinteressante personer han anklager meg for å logre for.

Mitt problem er for det første at den kjekke, fine, velfungerende mannen som jeg er så glad i når han ikke blir fra seg over denne oppførselen som jeg ikke har en anelse om at jeg har, bryter forholdet. Det er så trist.

For det andre er det den snikende følelsen av at han har rett. At jeg har hatt en adferd som gjør at han kan tolke slik han gjør. Men at jeg har et slags bevissthetstap når det skjer, slik at jeg ikke er i stand til å erindre det etterpå.

Han har også diverse karakteristikker av meg som er lite flatterende. At jeg lyver og ikke ser egne feil, er egoistisk og fornekter sannheten og manipulerer osv. Men det er lettere å bære. For jeg har jo litt av de egenskapene også.

Det som er så vanskelig er disse mennene som han ser at jeg ser, men som ikke jeg ser at jeg ser / evt ikke ser at jeg ser på.

Han brøt forholdet da jeg til slutt avviste beskyldningen tvert og sa at dette er ikke sant. Jeg orket ikke mer av det tøvet.

Problemet er forsåvidt løst gjennom at han har gjort det slutt. Men jeg sitter igjen med så mange spørsmål som jeg ikke finner svar på. Er det noen der ute som har erfaring å dele med meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Noen av disse situasjonene må ha skjedd med andre til stede. Kan du få deres mening? Er du flørtete uten å vite det selv? Har andre enn han sagt at du er flørtete?

Siden ingen her på DOL har opplevd deg/dere, er det vanskelig å svare på dette.

[karimarie1365380919]

Noen av disse situasjonene må ha skjedd med andre til stede. Kan du få deres mening? Er du flørtete uten å vite det selv? Har andre enn han sagt at du er flørtete?

Siden ingen her på DOL har opplevd deg/dere, er det vanskelig å svare på dette.

Ja, det har vært andre tilstede. En gang var en venninne tilstede og hun la ikke merke til noe annet enn at han plutselig gikk. Og jeg har spurt venninner generelt som sier at jeg ikke er flørtete. Men venninner er snille.

En gang han påsto at jeg flørtet med svogeren hans, en gammel mann, var hele familien hans til stede.Jeg fikk beskyldningene etter at vi kom hjem. Jeg burde ha spurt dem den gangen, men syntes det var illojalt mot han. Dessuten hadde jeg denne tvilen om han kunne ha rett.

Han sier at jeg fikk hakeslipp av å se på en badevakt i en offentlig svømmehall - som jeg ikke har peiling på at jeg har registrert i det hele tatt. Da var det jo andre tilstede. Men jeg fikk ikke vite om det før lenge etterpå.

Eller på kafé - etter at vi hadde gått derifra påsto han at jeg hadde flyttet stolen for å ha øyenkontakt med en mann ved et annet bord. Det har skjedd flere ganger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det har vært andre tilstede. En gang var en venninne tilstede og hun la ikke merke til noe annet enn at han plutselig gikk. Og jeg har spurt venninner generelt som sier at jeg ikke er flørtete. Men venninner er snille.

En gang han påsto at jeg flørtet med svogeren hans, en gammel mann, var hele familien hans til stede.Jeg fikk beskyldningene etter at vi kom hjem. Jeg burde ha spurt dem den gangen, men syntes det var illojalt mot han. Dessuten hadde jeg denne tvilen om han kunne ha rett.

Han sier at jeg fikk hakeslipp av å se på en badevakt i en offentlig svømmehall - som jeg ikke har peiling på at jeg har registrert i det hele tatt. Da var det jo andre tilstede. Men jeg fikk ikke vite om det før lenge etterpå.

Eller på kafé - etter at vi hadde gått derifra påsto han at jeg hadde flyttet stolen for å ha øyenkontakt med en mann ved et annet bord. Det har skjedd flere ganger.

Du kan jo be venninnene om ikke å være snille, men strengt ærlige med deg.

Tross manlende opplysninger synes jeg det høres ut som sykelig sjalusi.

[karimarie1365380919]

Du kan jo be venninnene om ikke å være snille, men strengt ærlige med deg.

Tross manlende opplysninger synes jeg det høres ut som sykelig sjalusi.

Nå har jeg spurt to stykker om hvordan de ser på min adferd og om han kan ha grunnlag for å være sjalu. De sier nesten likelydende at jeg er utadvendt og sosial og lett å prate med, men de synes ikke at jeg er flørtete.

Og de sier at han er verken utadvendt eller sosial. Og at han antakelig ikke liker at jeg stikker meg fram. De antyder at han er så sjenert at han blir misunnelig fordi at han ikke tar det så lettvint som meg. Han er intelligent og interessant, men ikke ledig og avslappet.

Det er kanskje slik at den rette for han er en mer beskjeden person....Jeg er ikke bråkete og skravlete og må ikke ha all oppmerksomhet, men jeg deltar i diskusjonen. Jeg avbryter ikke og briljerer heller ikke....

Men er det noe han kan gjøre for å bli tryggere? For det er vel der det stikker. Toget er gått for oss, men vi kan vel alle ha et forbedringspotensiale....?