Ønsker alle seg barnebarn?

[Gjest høstløv]

''Det er noe med det når man innser at en selv er ferdig med fødsler og småbarn, at man kan ta seg i å tenke at vi får glede oss til barnebarna kommer.''

Men jeg har jo vært ferdig med fødsler og småbarn i 5,5 år (er sterilisert) og ser overhodet ikke frem til å få barnebarn på lenge!

Nei, du har jo fremdeles småbarn i huset.

Det er noe annet når alle barna er voksne, da er det deilig med en liten kropp, som tillitsfullt sitter på fanget ditt og hører på at bestemor synger, eller h*n sitter og tegner og du forteller små historier, eller du ligger på gulvet og bygger med duplo sammen med et lite småtroll.

Lære barnebarnet å si navnet sitt og prøve å vise hvordan det skrives. Barnebarn kan gi mange gode og fine stunder.

Og så når barnet er utslitt og trenger til stell, så kommer foreldrene og overtar ansvaret.

Snakke med h*n på msn via web-camera og den lille kroppen på 16 måneder forteller om hvordan h*n har hatt det i barnehagen og synger sanger for bestemor via msn.

Ja, det gjør en bestemor glad i hjertet.

Bestemortiden er en fin tid.

[Gjest GA]

jeg vil jo gjerne at mine unger skal oppleve gleden over å få barn sånn som jeg har.

Og jeg ser hvor glad særlig min mor er i barnebarna sine, så jeg vil gjerne oppleve det selv også. Å kunne nyte småbarnsårene uten å ha noe ansvar sjøl er jo besnærende ;-)

-men jeg håper også det er 15-20 år til det skjer, ungene er da bare såvidt begynt på barneskolen!

[Gjest Gulla Wiltersen]

Nei, du har jo fremdeles småbarn i huset.

Det er noe annet når alle barna er voksne, da er det deilig med en liten kropp, som tillitsfullt sitter på fanget ditt og hører på at bestemor synger, eller h*n sitter og tegner og du forteller små historier, eller du ligger på gulvet og bygger med duplo sammen med et lite småtroll.

Lære barnebarnet å si navnet sitt og prøve å vise hvordan det skrives. Barnebarn kan gi mange gode og fine stunder.

Og så når barnet er utslitt og trenger til stell, så kommer foreldrene og overtar ansvaret.

Snakke med h*n på msn via web-camera og den lille kroppen på 16 måneder forteller om hvordan h*n har hatt det i barnehagen og synger sanger for bestemor via msn.

Ja, det gjør en bestemor glad i hjertet.

Bestemortiden er en fin tid.

''Snakke med h*n på msn via web-camera ''

Noe sier meg at jeg må kjøre inn et par seriøse oppdateringer på bildet i hodet mitt av en "bestemor" *s*

[Lillemus]

Hvor gamle er ungene dine?

Mine er 8 og 10 så de har begynt å bli såpass selvgående at jeg synes det er deilig! Mye lettere å ta dem med på turer og jeg kan snakke med dem "på ordentlig", vi kan se filmer sammen som alle har utbytte av, ser tv-serier sammen (Skal vi danse f.eks.) og slike ting.

Men for all del - kanskje blir jeg en knalltussete bestemor når tiden kommer! )

[Lillemus]

Nei, du har jo fremdeles småbarn i huset.

Det er noe annet når alle barna er voksne, da er det deilig med en liten kropp, som tillitsfullt sitter på fanget ditt og hører på at bestemor synger, eller h*n sitter og tegner og du forteller små historier, eller du ligger på gulvet og bygger med duplo sammen med et lite småtroll.

Lære barnebarnet å si navnet sitt og prøve å vise hvordan det skrives. Barnebarn kan gi mange gode og fine stunder.

Og så når barnet er utslitt og trenger til stell, så kommer foreldrene og overtar ansvaret.

Snakke med h*n på msn via web-camera og den lille kroppen på 16 måneder forteller om hvordan h*n har hatt det i barnehagen og synger sanger for bestemor via msn.

Ja, det gjør en bestemor glad i hjertet.

Bestemortiden er en fin tid.

Det høres jo skikkelig koselig ut da. ) Jeg håper jeg kan bli en sånn bestemor som jeg selv hadde - en koselig en som bor i et lite, hvitt hus på landet og som alltid har tid.

Men ikke før om maaaaaaange år!

[Gjest høstløv]

Det høres jo skikkelig koselig ut da. ) Jeg håper jeg kan bli en sånn bestemor som jeg selv hadde - en koselig en som bor i et lite, hvitt hus på landet og som alltid har tid.

Men ikke før om maaaaaaange år!

Nei, jeg ble ikke bestemor før eldstemann var 30 år. Så du har god tid til å nyte egne barn lenge enda, før du trenger å tenke på å nyte barnebarn.

[trollemor;o)]

Mine er 8 og 10 så de har begynt å bli såpass selvgående at jeg synes det er deilig! Mye lettere å ta dem med på turer og jeg kan snakke med dem "på ordentlig", vi kan se filmer sammen som alle har utbytte av, ser tv-serier sammen (Skal vi danse f.eks.) og slike ting.

Men for all del - kanskje blir jeg en knalltussete bestemor når tiden kommer! )

Ikke så rart at du ikke har sore drømmer om å bli bestemor da;o)

Vent i 10 - 15 år til og se om det har forandret seg.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det høres jo skikkelig koselig ut da. ) Jeg håper jeg kan bli en sånn bestemor som jeg selv hadde - en koselig en som bor i et lite, hvitt hus på landet og som alltid har tid.

Men ikke før om maaaaaaange år!

Jeg vil gjerne alltid ha tid allerede nå jeg når jeg tenker meg om ;-)

[Gjest togli]

Jeg ønsker meg ikke barnebarn nå, for å si det sånn (Gud forby) ;-)

Det jeg er rimelig sikker på, er at jeg kommer til å elske å få barnebarn om ca. 15 år og utover!

[Gjest togli]

Ja, jeg ønsker meg barnebarn, men siden sønnen er 8, vil det nok gå noen år.

Hvor mange år er uvisst, han hater jenter og blir kvalm av å tenke på at han en gang skal lage barn med en dem, så han har bestemt seg for å adoptere tre stk gutter i stedet, når han er rundt tjue!

Tror egentlig at jeg skulle ønske jeg hadde flere selv jeg, selv om jeg har benektet dette i flere år..

''Hvor mange år er uvisst, han hater jenter og blir kvalm av å tenke på at han en gang skal lage barn med en dem, så han har bestemt seg for å adoptere tre stk gutter i stedet, når han er rundt tjue!''

*LOL*

Jeg har fortalt datra mi på åtte at denne tankegangen kommer til å endre seg, men hun er foreløpig ikke helt overbevist. Gutter er _bare_ teite og barnslige ;-) Hun skal forøvrig ha barn, men er ikke helt sikker på hvordan hun skal fikse det ennå ;-)

[Lillemus]

Jeg ønsker meg ikke barnebarn nå, for å si det sånn (Gud forby) ;-)

Det jeg er rimelig sikker på, er at jeg kommer til å elske å få barnebarn om ca. 15 år og utover!

Jeg kan godt vente i 20 år... ;o)

[Gjest Kayia]

Vet faktisk ikke om jeg er helt ferdig med å få egne barn ennå jeg... Og siden poden bare er 13 har ikke tanken på barnebarn slått meg ennå. Er ikke dine enda yngre enn min da?

På sikt håper jeg å få barnebarn, men altså forhåpentligvis ikke på mange, mange MANGE år ennå... bank i bordet!

[Lillemus]

Vet faktisk ikke om jeg er helt ferdig med å få egne barn ennå jeg... Og siden poden bare er 13 har ikke tanken på barnebarn slått meg ennå. Er ikke dine enda yngre enn min da?

På sikt håper jeg å få barnebarn, men altså forhåpentligvis ikke på mange, mange MANGE år ennå... bank i bordet!

Jo, mine er yngre enn dine, men jeg kan ikke få flere så jeg har vært mentalt ferdig med småunger i flere år alt. )

[Gjest togli]

Jeg kan godt vente i 20 år... ;o)

Men så er datra di yngre enn min eldste da ;-)

Jeg tenker at det ideelle er å begynne å få barn når man er fra midten av tjueåra og den eldste datra mi er 26 år gammel om 15 år. Hun må gjerne vente minst så lenge ;-)

[morsan]

''"Det var ainnsless den gangen!"''

Mao., hun mente dere burde tatt abort i samme situasjon?

Neida, blir jo umulig å spekulere i, og tanken på evt. abort vil jo være temmelig fjern etter at barnet er født.

Nei, hun mente nok at det var mer alminnelig å bli mor på landsbygda som 18-20 åring på 60-tallet. Det var "de unge gravide bruders tiår" der jeg kommer fra, og da vi jentene i klassen sammenlignet alderen på våre mødre da de fødte sitt første barn, var det litt flaut for hun som hadde en "gammel" mor som var hele 24 år da hun ble mor....;-)

[Gjest Elextra]

Nei, hun mente nok at det var mer alminnelig å bli mor på landsbygda som 18-20 åring på 60-tallet. Det var "de unge gravide bruders tiår" der jeg kommer fra, og da vi jentene i klassen sammenlignet alderen på våre mødre da de fødte sitt første barn, var det litt flaut for hun som hadde en "gammel" mor som var hele 24 år da hun ble mor....;-)

Hehe, ok.

Det var nok ulikt andre steder i landet, blant mine venninner var det svært få som hadde så unge mødre. Men husker vi andre var litt misunnelige på de som hadde skikkelig ung mor! :-)

[morsan]

Nei, du har jo fremdeles småbarn i huset.

Det er noe annet når alle barna er voksne, da er det deilig med en liten kropp, som tillitsfullt sitter på fanget ditt og hører på at bestemor synger, eller h*n sitter og tegner og du forteller små historier, eller du ligger på gulvet og bygger med duplo sammen med et lite småtroll.

Lære barnebarnet å si navnet sitt og prøve å vise hvordan det skrives. Barnebarn kan gi mange gode og fine stunder.

Og så når barnet er utslitt og trenger til stell, så kommer foreldrene og overtar ansvaret.

Snakke med h*n på msn via web-camera og den lille kroppen på 16 måneder forteller om hvordan h*n har hatt det i barnehagen og synger sanger for bestemor via msn.

Ja, det gjør en bestemor glad i hjertet.

Bestemortiden er en fin tid.

Det høres jo ut som en drømmesituasjon, og jeg ser jo hvordan min mor koser seg med barnebarna.

Men jeg må innrømme at jeg i mitt stille sinn tenker (frykter) at det blir vanskelig å få et like nært forhold til et barnebarn som til eget barn.

Kanskje er det annerledes dersom årene med egne, hjemmeboende barn har vært preget av mange og tette barn, slik at man ikke får roen og kontakten på samme måte som man kan fp med barnebarn.

Men for meg som bare har ett barn, har jeg jo god tid til han og har et veldig nært forhold til han. Jeg merker jo at han i mye større grad forholder seg til oss voksne enn det jeg gjorde som yngst i en søskenflokk.

Det blir sikkert kjempestas med barnebarn uansett når den tid kommer, men jeg klarer ikke å se for meg at vi skal bli like knyttet til hverandre som vi i dag er til junior.

[Gjest Kayia]

Jo, mine er yngre enn dine, men jeg kan ikke få flere så jeg har vært mentalt ferdig med småunger i flere år alt. )

Skjønner. Jeg håper egentlig at ungene ikke får egne barn for tidlig jeg. Selv var jeg 24, og det var mer enn ungt nok. Jeg studerte ennå, mens faren var nyutdannet. Egentlig var det en fin alder å få barn på, vi hadde masse energi, og var lystne på å ha et liv som inneholdt mer enn bare han lille søtingen vi hadde fått. Syns kanskje mange av mine godt voksne (35- 40) venninner har blitt litt vel oppslukt av småttisene sine, og sluttet helt å bry seg om seg selv...

Vi har forresten en gutt i slekta som skal bli far nå i en alder av 19, og syns det er skrekkelig ungt! Jeg tenker jo på _han_ som lillegutten i slekta ennå vettu...

[morsan]

Hehe, ok.

Det var nok ulikt andre steder i landet, blant mine venninner var det svært få som hadde så unge mødre. Men husker vi andre var litt misunnelige på de som hadde skikkelig ung mor! :-)

Jeg følte ikke jeg hadde en skikkelig ung mor - hun var jo først og fremst _mor_, da, og ikke en venninne;-) Dessuten så var det jo helt normalt med såpass unge mødre;-)

Jeg setter mer pris på at hun er såpass ung nå som jeg selv er voksen og har barn.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det høres jo ut som en drømmesituasjon, og jeg ser jo hvordan min mor koser seg med barnebarna.

Men jeg må innrømme at jeg i mitt stille sinn tenker (frykter) at det blir vanskelig å få et like nært forhold til et barnebarn som til eget barn.

Kanskje er det annerledes dersom årene med egne, hjemmeboende barn har vært preget av mange og tette barn, slik at man ikke får roen og kontakten på samme måte som man kan fp med barnebarn.

Men for meg som bare har ett barn, har jeg jo god tid til han og har et veldig nært forhold til han. Jeg merker jo at han i mye større grad forholder seg til oss voksne enn det jeg gjorde som yngst i en søskenflokk.

Det blir sikkert kjempestas med barnebarn uansett når den tid kommer, men jeg klarer ikke å se for meg at vi skal bli like knyttet til hverandre som vi i dag er til junior.

Etter hva jeg har skjønt på nyfrelste bestemødre så kan det ikke _sammenlignes_ å ha barnebarn mot å ha egne barn. Barnebarn er jo noe _spesielt_ sier de gjerne med et vitende blikk. Jeg har jo ikke peiling, men jeg tenker at det ser ut til å være noe bra i vente hvis jeg greier å oppføre meg pent mot kommende svigerdøtre :-)

Jeg ser for meg at man får kosen, muligheten til å skjemme bort, kanskje få ta med en uke på ferie - men fritak for å sette særlig med grenser......? Høres jo gøy ut det :-)