Tungt

[Gjest Altea]

Nå skjer det så mye negativt i livet mitt,skifter mellom å være veldig trist og veldig tom inni meg.

Har mistet matlysten..ikke det at jeg har vondt av det,men blir litt slapp når jeg ikke spiser.

Det er stress og påkjenninger som gjør meg sånn,noen som har råd til meg?

Dette er tungt.

[Gjest klem til deg]

Gjør noe som du synes er gøy og holder deg i aktivitet.

Trening.

Prøv noe nytt.

Ballettforestilling, danseforestilling, teaterforestilling. Skogstur med venn. Slapp av med god samvittighet. Lag en ny matrett. Inviter en venn eller to eller flere til felles matlaging, og en rolig kveld (ev festligere hvis du liker det).

[Gjest Altea]

Gjør noe som du synes er gøy og holder deg i aktivitet.

Trening.

Prøv noe nytt.

Ballettforestilling, danseforestilling, teaterforestilling. Skogstur med venn. Slapp av med god samvittighet. Lag en ny matrett. Inviter en venn eller to eller flere til felles matlaging, og en rolig kveld (ev festligere hvis du liker det).

Takk,men jeg har mistet livsgnisten og klarer ikke se noe positivt i noe.

[Gjest anna k]

Ikke annet enn at i slike perioder er det viktigere enn noensinne å gjøre de små tingene hvor du tar vare på deg selv. Du har blitt belastet så lenge nå og det er ikke rart at det røyner på.

Jeg vet at det kan høres ut som litt hakk i plata, for det er så selvfølgelig og blir jevnlig påpekt her inne. Men prøv å få nok søvn, spise riktig og regelmessig. Sett klokka på ringing hver tredje time, og spis noen biter fra en skive , ta en youghurt eller et eple. Hold en jevn strøm inn, slik at du ikke mister energi. Det er mye, mye bedre med tre biter enn ingenting. Og prøv å gjøre noe godt for deg selv hver dag. Ikke tenk strenge, nedbrytende tanker. Du er tøff som kjemper hele tiden.

Sender varme vibber over, og håper at det er litt greit at noen vet og har sett at du sliter. Jeg håper det snart blir bedre for deg.

[Gjest klem til deg]

Takk,men jeg har mistet livsgnisten og klarer ikke se noe positivt i noe.

Skjønner det. Jeg vet bare at det er håp, for jeg har virkelig hatt mange vanskelige år selv og har nå funnet livgnisten igjen. Det tar tid, men så lenge du bevarer håpet og gjør noe aktivt, selv om det er utrolig vanskelig, så er det håp.

Hva mangler i livet ditt - foruten livsgnisten?

Hva trenger du?

[Gjest fra "klem til deg"]

Ikke annet enn at i slike perioder er det viktigere enn noensinne å gjøre de små tingene hvor du tar vare på deg selv. Du har blitt belastet så lenge nå og det er ikke rart at det røyner på.

Jeg vet at det kan høres ut som litt hakk i plata, for det er så selvfølgelig og blir jevnlig påpekt her inne. Men prøv å få nok søvn, spise riktig og regelmessig. Sett klokka på ringing hver tredje time, og spis noen biter fra en skive , ta en youghurt eller et eple. Hold en jevn strøm inn, slik at du ikke mister energi. Det er mye, mye bedre med tre biter enn ingenting. Og prøv å gjøre noe godt for deg selv hver dag. Ikke tenk strenge, nedbrytende tanker. Du er tøff som kjemper hele tiden.

Sender varme vibber over, og håper at det er litt greit at noen vet og har sett at du sliter. Jeg håper det snart blir bedre for deg.

fint innlegg :-)

[Gjest Altea]

Ikke annet enn at i slike perioder er det viktigere enn noensinne å gjøre de små tingene hvor du tar vare på deg selv. Du har blitt belastet så lenge nå og det er ikke rart at det røyner på.

Jeg vet at det kan høres ut som litt hakk i plata, for det er så selvfølgelig og blir jevnlig påpekt her inne. Men prøv å få nok søvn, spise riktig og regelmessig. Sett klokka på ringing hver tredje time, og spis noen biter fra en skive , ta en youghurt eller et eple. Hold en jevn strøm inn, slik at du ikke mister energi. Det er mye, mye bedre med tre biter enn ingenting. Og prøv å gjøre noe godt for deg selv hver dag. Ikke tenk strenge, nedbrytende tanker. Du er tøff som kjemper hele tiden.

Sender varme vibber over, og håper at det er litt greit at noen vet og har sett at du sliter. Jeg håper det snart blir bedre for deg.

Takk,får prøve så godt jeg kan,ja det blir for mye til slutt...

[Gjest Altea]

Skjønner det. Jeg vet bare at det er håp, for jeg har virkelig hatt mange vanskelige år selv og har nå funnet livgnisten igjen. Det tar tid, men så lenge du bevarer håpet og gjør noe aktivt, selv om det er utrolig vanskelig, så er det håp.

Hva mangler i livet ditt - foruten livsgnisten?

Hva trenger du?

Får prøve.

Jeg trenger noe positivt,positive tilbakemeldinger fra folk,ting blir tungt når alt er negativt.

[frosken]

Det kjennes litt magert å ikke ha noe bedre råd enn turgåing; men jeg tenker at du kanskje ville hatt godt av å få gått noen ordentlige turer i det fine høstværet (kanske ikke like fint vær der du bor?). Er det noen som kan gå sammen med deg, og så kan dere både få gått tur og kanskje pratet litt underveis?

Jeg synes forresten du skal forsøke å få kontakt med foreldre som er i tilsvarende situasjon som deg. Selv om det er uklarheter rundt diagnoser, så tror jeg det finnes pasientforeninger som kan være aktuelt for dere å være tilknyttet.

[Glimtipper]

Det kjennes litt magert å ikke ha noe bedre råd enn turgåing; men jeg tenker at du kanskje ville hatt godt av å få gått noen ordentlige turer i det fine høstværet (kanske ikke like fint vær der du bor?). Er det noen som kan gå sammen med deg, og så kan dere både få gått tur og kanskje pratet litt underveis?

Jeg synes forresten du skal forsøke å få kontakt med foreldre som er i tilsvarende situasjon som deg. Selv om det er uklarheter rundt diagnoser, så tror jeg det finnes pasientforeninger som kan være aktuelt for dere å være tilknyttet.

Jeg støtter det terapautiske ved en gåtur. Akkurat nå, som jeg er langt borte fra vennene mine, pleier jeg å ringe de når jeg er ute og går. Snakking kombinert med gåing er fantastisk terapi

[Gjest Altea]

Det kjennes litt magert å ikke ha noe bedre råd enn turgåing; men jeg tenker at du kanskje ville hatt godt av å få gått noen ordentlige turer i det fine høstværet (kanske ikke like fint vær der du bor?). Er det noen som kan gå sammen med deg, og så kan dere både få gått tur og kanskje pratet litt underveis?

Jeg synes forresten du skal forsøke å få kontakt med foreldre som er i tilsvarende situasjon som deg. Selv om det er uklarheter rundt diagnoser, så tror jeg det finnes pasientforeninger som kan være aktuelt for dere å være tilknyttet.

Får prøve å komme meg ut på tur,blir mye papirer å lese gjennom og telefoner og ta,så jeg har vel godt av litt frisk luft.