Vennskap og venninner

[adelie]

Inspirert av en annen tråd:

Er det slik at det bare er plass til én 'jeg-vil-være-midtpunkt'-jente i en vennegjeng?

Og er denne midtpunkt-jenta slik at hun velger de som bækker henne opp, som faste medlemmer i gruppen? Gjerne de som lett innpasser seg, og beundrer henne. Og støtter henne, lar henne prate mest osv.

Og helst styrer unna andre som hun oppfatter som like sterke / sjarmerende / gløgge osc., som hun selv? Som med andre ord er konkurrenter til hennes midtpunkt-behov?

Erfaringer, folkens... Dette er ganske interessant, og vi ser det vel både på jobb og blant familie og venner.

[Gjest høstløv]

Dette er ukjente tanker og filosoferinger for min del.

Jeg opplever ikke vennskap på en slik måte.

[Gjest Elextra]

Jeg forbinder slike tanker med vennskap i ungdomsskoletiden, evt. også litt i videregående.

Heldigvis er det ikke slik blant mine venner og venninner nå, selv om jeg jo kjenner igjen egenskapene du nevner fra enkelte personer jeg kjenner.

[tonie]

Mitt inntrykk er et det bare er plass til én slik i hver gjeng. De andre må underordne seg på et eller annet vis, men de får jo gjerne noe ut av det de også. To slike ledertyper i samme gjeng ender med maktkamp og intriger med mindre de utfyller hverandre og har litt forskjellige egenskaper.

[henrikke71]

Jeg opplever ikke dette, jeg har flere venner, men det er sjelden vi alle møtes samlet. Jeg har alltid vært best til å være sammen med en venninne om gangen, og snakke litt tull og dele en flaske rødvin evt..

[Glimtipper]

Jeg opplever ikke mine vennskap slik.

[Gjest mora2]

Dette forbinder jeg med ungdomsskolen.....

:0)

[Gjest ganske vanlig]

Det er ganske vanlig at sånne jenter omgir seg med folk som kan dekke deres behov for å være midtpunkt. Jeg så det til stadighet i oppveksten, men nå har jeg også kommet over et tilfelle i arbeidslivet.

[adelie]

Det er ganske vanlig at sånne jenter omgir seg med folk som kan dekke deres behov for å være midtpunkt. Jeg så det til stadighet i oppveksten, men nå har jeg også kommet over et tilfelle i arbeidslivet.

Det er leit. Og disse som de omgir seg med, får jo også en slags glans over seg, som en som er ønsket av denne midtpunkt-personen. De er ofte relativt svake, og innpasser seg gladelig. Noen ganger er det slik.