Høyttenkning

[Orio]

Nå føles det som alt er i ferd med å gå til h*

Hva da?

Vekta. Trodde jeg hadde fått litt kontroll over den, men nå går den oppover.

Trening. Trodde jeg var godt i gang, og aldri kom til å slutte, men nå har jeg ikke fått trent noe særlig de siste ukene fordi jeg har vært syk.

Søvn. Sov godt en periode, men en natt eller to innimellom har jeg vært våken fordi jeg har hostet. Og nå er søvnen helt forstyrret igjen. Får ikke sove, Våkner mange ganger om natta. Våkner grytidlig (flere timer tidligere enn vanlig).

Matlyst, Den er helt fraværende, de siste dagene antakelig fordi jeg ikke har kjent smak av noe, men før det ble jeg nærmest kvalm bare av tanken på å spise. Resultat: Jeg spiser ikke. Til slutt blir jeg så svimmel at jeg må spise noe, og da blir det gjerne noe usunt. Har prøvd å holde meg til juice av forskjellig slag, det er lettere å få ned enn annen mat som bare vokser i munnen så jeg nesten kaster opp. Juice har i alle fall noen vitaminer.

Psykisk. Angsten har økt veldig. Økende depressive tanker. Selvmordstanker (men ikke alvorlige) har begynt å komme tilbake. Veldig mistenksom. Tror alle har imot meg, hater meg, vil meg noe vondt. Tror alt som skjer på en eller annen måte er rettet mot meg/er min skyld.

Hva henger sammen med hva? Lite trening fordi depressive symptomer øker? Depressive symptomer øker fordi jeg får for lite trening? Eller, alt henger vel sammen med at jeg har vært syk, kanskje. I alle fall mangelen på trening. Har vært nødt til å ta det med ro, har prøvd å trene noen ganger men bare blitt dårligere. Trening er blitt min taklingsmekanisme. Nå har jeg "mistet" den, og faller tilbake til (økende) tvangsspising. Derav økende vekt.

Hvordan kommer jeg ut av denne sirkelen? Og hvordan holder jeg meg fysisk frisk så jeg kan trene?

Og til slutt et spørsmål: Kan depresjon også føre til vektøkning? Eller bare vektnedgang?

[Orio]

Mange mener at det er en sammenheng med å spise mye og/eller usunt og depresjon, og dermed også vektøkning og depresjon, men min psykiater mener at dette er tull - at det kun er nedsatt matlyst som kommer av depresjon.

Jeg er forvirret.

Hva med sammenheng mellom depresjon og andre problemer? Kan det være at jeg lettere tyr til overspising/tvangsspising når jeg er deprimert? Jeg ville kanskje tro det, når depresjonen kommer har sunne mestringsstrategier lett for å forsvinne, og da sitter jeg igjen med de ustunne. Eller er det det at mestringsstrategiene som "glipper" som gjør at jeg blir mer depressiv?

[Orio]

Jo mer deprimert jeg føler meg, jo større behov har jeg for å "trøste" meg... én måte jeg kan trøste meg selv på er gjennom matveien.

Så overspising/tvangsspising har på en måte sammenheng med depresjon? På den måten at når en blir deprimert er det lettere å falle tilbake til gamle og dårlige mestringsstrategier enn å fortsette arbeidet med å finne/innarbeide nye?

[cathlin]

Du har kommet godt i gang med trening, selv om du ikke får trent like mye som du ønsker. Det blir ikke borte selv om du bruker litt tid på å hente deg inn.

Har du noe å sove på? En god natts søvn kan gjøre mirakler:-)

[Gjest anna k]

Så overspising/tvangsspising har på en måte sammenheng med depresjon? På den måten at når en blir deprimert er det lettere å falle tilbake til gamle og dårlige mestringsstrategier enn å fortsette arbeidet med å finne/innarbeide nye?

Man kan godt spise mer når en er deprimert, selv om det kanskje er vanligst å miste matlysten. Men jeg tror også det er slik at når en har konflikter og angst i seg, og ofte er dette ting som kommer og går, vil en ty til mat for å døyve det.

Husk at veien sjelden er strak. Du må tenke at dette kan du snu igjen, og samtidig ikke være for streng med deg selv. Det virker i hvert fall veldig nedbrytende på meg når jeg faller inn i de gamle mønstrene igjen.

[Gjest Josssefine]

Dette kan jeg kjenne meg igjen i til en viss grad selv om jeg ikke er psykisk syk.

Du er vel bare tappet for energi fordi du har vært syk, hostet om natta og sovet dårlig.

Slik hadde jeg det flere uker i høst jeg også. Ble ganske deppa av å ikke ha energi til å bruke høsten slik jeg hadde tenkt.

Jeg skulle riktig nyte høstfargene og gå masse turer, men hadde så dårlig pust og var så trøtt da jeg kom hjem fra jobb at jeg måtte legge meg rett ned.

Det du skal gjøre når du har det slik, er å tenke positivt. Du vet, det går over.

Det kan ta tid, men det går over og når du er frisk igjen så kjennes det så fantastisk bra.

Stell pent med deg selv. Ikke stress med trening før du er helt frisk. Spis sunn og vitaminrik mat.

[Gjest Cosmica]

Kjenner meg igjen. Jeg også har brukt trening mye. Men i det siste har jeg ikke orket så mye. OG får dårlig samvittighet for det.

Men uansett hvis du ikke orker å trene så gå deg lange turer. Det gjør jeg hver dag med hunden min. Det hjelper. Selv om jeg nå sitter her og tenker uhh jeg orker ikke . Så må jeg ut og når jeg først er igang går det som en lek. OG på tur treffer jeg folk. Noen jeg kjenner og folk med andre hunder. Og det er jo positivt.

Et råd jeg kan gi til deg og alle som sliter; skaff dere et dyr som trenger dere. Det hjelper på. Man blir litt opptatt av noe annet ...

Nå var sikkert dette et dårlig svar..men tanken var god;o)

[Miamarian]

Trening er min mestringsmekanisme også.Den gir meg en slags struktur på dagene.

Hatt en periode nå på 3-4 uker hvor jeg ikke trente og da ble jeg verre psykisk og overspiste mer.Jeg hadde ingen god grunn egentlig.Men hadde en kraftig forkjølelse som gjorde at jeg kom ut av det og begynte aldri igjen.Nå har jeg endelig klart å komme meg ut og dra på trening igjen og føler meg så mye bedre alleredet.Både psykisk og fysisk.

Det er så forferdelig med sånne alt går til helvete spiraler.Er som en snøball som ruller og bare blir større og større og problemene bare øker på.Håper at du kan finne en måte å bryte din spiral på.Om du kan gå bare en rolig tur så er det en kjempegod start bare det.

[laban]

Så overspising/tvangsspising har på en måte sammenheng med depresjon? På den måten at når en blir deprimert er det lettere å falle tilbake til gamle og dårlige mestringsstrategier enn å fortsette arbeidet med å finne/innarbeide nye?

''På den måten at når en blir deprimert er det lettere å falle tilbake til gamle og dårlige mestringsstrategier enn å fortsette arbeidet med å finne/innarbeide nye?''

Det virker veldig logisk at man faller tilbake til gamle mønstre ved depresjon. Og hvis disse mønstrene bl.a. inneholder overspising, virker det naturlig at dette også lett kan komme tilbake.

Derimot hvis man alltid har hatt et helt naturlig forhold til mat, er det kanskje vanligere å miste apetitten.

Jeg synes det virker unyansert å påstå at økt matinntak ikke er "normalt" når man er deprimert. Det høres ut til å komme fra noen som har lite kjennskap til hvor komplisert forhold mange har til mat og spising.

Med forbehold om at jeg egentlig har lite peiling på psykdom.

Jeg synes du skal ni-tenke på at dette er forbigående fordi du har vært syk, og at du vil komme tilbake dit du var om en kort stund. Ikke tenk (som mange gjør når de f.eks. går _litt_ utenfor dietten sin) at "nå er alt ødelagt, så jeg kan like godt falle helt ut".

Alle opplever bølgedaler, selv de som ikke har spesielle problemer.

[Gjest Jeanna]

Hei.

Jeg sliter også med apetitten når jeg har det vanskelig. Jeg pleier å satse på sunn mat når jeg først spiser. Noe sundt som feks blåbærbiola med havregryn og banan oppi, yoghurt med banan, havregry, diverse bær (som man får kjøpt fryst på kiwi), havregrøt kan være et alternativ. Drikkeyoghurt eller vanlig yoghurt. Ernæringsdrikker på apoteket, evt nutrilettpulver som du kan drikke som erstatning for måltid når du ikke eier apetitt. Det er viktig å ikke hoppe over måltider. Er verdt å huske også at banan og havregryn virker beroligende.

Hvordan kroppen reagerer vedrørende vektnedgang vrs oppgang er nok veldig individuelt. Da jeg gikk på medisiner gikk jeg opp i vekt. Har slutta og nå går jeg ned i vekt. Det er uansett viktig både for kropp og sjel at du spiser littegrann med jevne mellomrom. Og da er det en fordel med noe som glir lett ned.

Det er også viktig med søvn. Tar du noe for å få sove i ekstra vanskelige perioder? Får du roet deg tilstrekkelig ned før sengetid? Jeg har gode erfaringer med kamillete blandet med melk og honning. Det er bevist at det gir bedre søvn.

Når det gjelder trening, så er det nok ikke rette tidspunktet for harde treningsrunder. Hva med å gå forsiktige turer i stedet? Har du prøvd lyslampe mot depresjonen forresten? Mine erfaringer med lyslampe er bra, men må passe på for evt bivirkninger i og med at den fungerer ganske likt som SSRI.

Hvordan gikk det forresten med den nye behandleren? Har du vært der ennå? Håper den nye kontakten vil fungere bra for deg.

[Orio]

Skulle jeg svart på mitt eget innlegg ville jeg vært fristet til å spørre om den som spurte ikke bare var ute etter å finne en unnskyldning for vektoppgangen i stedet for å prøve å gjøre noe med det. Men etter de svarene jeg har fått, og den "tankehjelpen" jeg har fått, har jeg skjønt at det ikke er så enkelt.

En "unnskyldning" er greit å ha, på mange måter. Det kan lette den dårlige samvittigheten, noe som er bra. Det som ikke er bra er at det kan frata deg ansvaret for å gjøre noe med problemet. På grunn av all forståelsen og støtten jeg har fått her skjønner jeg at ingen unnskyldning i verden er god nok til å slippe unna ansvaret. Det kan være (og er for tiden) grunner til at ting ikke går etter planen/som man ønsker. Men noen grunner, som forkjølelse, går over av seg selv, mens andre grunner som dårlige mestringsstrategier (bl.a overspising/tvangsspising) er noe jeg må jobbe med fremover. Og så er det den biten som heter "ta deg sammen", den spiller også inn her.

Og som en av dere skrev, jeg må "nitenke" på at dette er en forbigående periode, i stedet for, som jeg lett gjør, tenke at nå er alt kjørt. Det kan hende jeg må ta meg sammen for å komme ordentlig i gang med trening igjen når jeg blir frisk, men det kan jeg jo gjøre. Jeg regner med at når jeg kommer inn i det igjen vil treningsgleden også komme tilbake. (Men det må nok vente noen dager til, har vært hos legen i dag og fått antibiotika, har fått kraftig bronkitt.)

[Gjest Gulla Wiltersen]

For hver gang du skal gjøre den samme jobben så kan du den litt bedre. Nå har du oppdaget én gang mirakelet ved trening og kosthold - det er bare å gå ut og oppdage at det virker en gang til :-D

Ett skritt av gangen. Ut av døra, spise en yoghurt. Spise noen nøtter - det holder med fire valnøtter så kan du kulen litt før du tar fire til.

Dette greier du kjempefint - du må bare som du så godt vet - ta den vanskeligste treningsetappen - den ut av døra.

[Gjest Ellipse]

Så overspising/tvangsspising har på en måte sammenheng med depresjon? På den måten at når en blir deprimert er det lettere å falle tilbake til gamle og dårlige mestringsstrategier enn å fortsette arbeidet med å finne/innarbeide nye?

Jeg tror definitivt at depresjon kan føre til (mer) overspising. Sånn er det i alle fall for meg. På den andre siden blir jeg mer deprimert når jeg overspiser...så det dannes en ond sirkel, på en måte.