Psykiateren gir meg fremdels ingen gjennomgang

[Gjest Overgrep-Maktmisbruk?]

Du er den mest uærlige innleggsskriveren jeg har sett på lenge! Skjønner godt psykiateren vurderer å melde deg til barnevernet.

oj da....

Lyst til å utdype..?

[Gjest Overgrep-Maktmibruk?]

Du er den mest uærlige innleggsskriveren jeg har sett på lenge! Skjønner godt psykiateren vurderer å melde deg til barnevernet.

Jeg vil også minne folk på dette:

- Dersom man har en reaksjon, f.eks. sjalusi eller irritasjon, så er det fullt mulig å kontrollere reaksjonen ;-)

[frosken]

Hissighet når jeg skriver? Nei, ikke annet enn at jeg noen ganger ikke har så god tid til å skrive/ eller ikke gidder å bruke så mye tid.

Helt enig at barn må beskyttes fra ustabile foreldre ol.l.

Ikke glem at jeg selv oppsøkte hjelp frivillig, fordi jeg, da barna var spebarn, overreagerte med irritasjon, frustrasjon og aggresivitet på stressede situasjoner. Jeg ble fullstendig kvitt dette mønsteret med medisiner (5 mg cipralex).

Legger også til at jeg aldri var i nærheten av å skade barna el.l.- men flere ganger måtte gå vekk fra situasjonen, og kunne være så frustert at jeg begynte å gråte.

Jeg var oveanstrengt, utmattet, deprimert, ingen morsfølelse, som antagelig forklarer det meste.

Jeg blir fortalt av familie, venner, kjæresten min ( som er som samboer å regne nå) at de opplever meg som en stabil, hamonisk og kjærlig mor...-med rutiner, trygghet, rammer med gode holdninger. får også høre at barna virker så trygge og harmoniske og fornøyde.

jeg vet jo med meg selv hvordan jeg er mot de, og hvordan jeg oppfører meg i dems nærvær....

jeg vet også at de skal ikke under noen omstendigheter få oppleve det samme som jeg opplevde som barn- nemlig omsorgssvikt!!!

Hvorfor skulle jeg holdt noe skjult her inn på DOL? Hvorfor skulle jeg reagert på psykiaterens bekymring- hvis han hadde hatt grunn til det? Hvorfor skulle jeg vært negativ til en utredning av dette omfanget hvis jeg hadde trengt det?

Jeg trenger samtaler, bearbeiding av en tøff oppvekst, og noe som kan hjelpe meg å stresse ned litt ( jeg er veldig ansvarsfull, og vil så gjerne være bra nok på alle områder- kanskje jeg streber for mye etter å være perfekt!? Perfekt hjem, perfekt selv, perfekt mor, perfekt kjæreste ) Jeg tar alle ansvar veldig innover meg, og engasjerer meg til de grader i det jeg driver med.

Jeg var selger tidligere, og da skulle jeg så klart være best og vinne alle konkurranser- helt til jeg møtte veggen...-(

Synes det er synd at denne utredningen i så stor grad ser ut til å ha blitt en form for maktkamp mellom deg og psykiateren. Han burde ha forutsetninger for å finne måter å møte deg på som oppleves som mindre provoserende for deg.

Jeg skjønner imidlertid ikke helt hvorfor du har så mye motvillje mot nevropsykologisk test, EEG og MR. Dette er jo undersøkelser som vil bli utført av andre enn ham, og de som gjennomfører testene vil også konkludere i forhold til hva de viser.

Du skriver: ''Jeg blir fortalt av familie, venner, kjæresten min ( som er som samboer å regne nå) at de opplever meg som en stabil, hamonisk og kjærlig mor...-''

Ut i fra andre innlegg du har postet på dol tidligere, så lurer jeg på om du akkurat nå har behov for å "skjønnmale" situasjonen, fordi du føler deg så "tråkket på tærne" av psykiateren.

Synes også du kaster bort tiden din litt ved å bli så fokusert på de mer formelle feilene han gjør, som at han ikke raskt gir deg journalkopi (noe jeg fortsatt synes du skal rette et skriftlig krav om), og at han ikke gir deg kvittering hver gang (noe han burde gjøre for å beskytte seg selv mot den form for mistanker som du antyder).

Det jeg synes er kritikkverdig fra psykiaterens side, er at han ikke evner å finne en måte å møte deg på som fungerer bedre for deg. Det er mye mulig at det du nå beskriver som "småsnakk" (husker ikke nøyaktig hva du skrev), er kanskje et forsøk fra hans side på å få ned konfliktnivået/spenningsnivået under samtalene. Men i såfall fungerer det tydeligvis ikke etter hensikten.

[Gjest lurerlittpådet]

Jeg er litt forvirret.

Har han sagt direkte og ordrett at han skal ta kontakt med barnevernet?

Eller har han sagt "noe lignende" som svar på noe du har ytret, som "kan/skal noen melde meg til barnevernet nå?"

Helt ærlig?