Orker ikke mer -om å være pårørende

[Gjest sliten]

Jeg er frustrert, trøtt og lei.

Jeg er pårørende til en rusmisbruker !!!

Har mann og barn, som jeg gjerne skulle ofret all min tid, kjærlighet og energi på.

Men de lider nok like mye som meg og resten av min familie.

Runddansen med politi og helsevesen, inget samarbeid...............herlighet for et system. Ingen kan hjelpe oss fram. I 2 år har vi kjempet natt og dag.

Stoffmisbrukeren er broren min og yngst av 4 søsken. Han har selvsagt ikke problemer.........alt er andre sin feil. Mamma og pappa skal han drepe, inget ord er usagt i hans munn.

Å komme på besøk i barndomshjemmet og se at ALT er knust.........dører, vegger, benker ....ALT.

Politiet henter ham, kjører ham bort og han er tilbake etter noen timer.

Ingen har vært midt oppi situasjonen og virkelig sett hvor alvorlig det er. Pappa er banket blå. Å måtte gå mellom foreldre og broren sin for å hindre mord.

Hva gjør vi ???. Har kontaktet alt og alle. Jeg orker ikke mer.

Ingenting forbauser meg mer. Han gjør alt for å være ond. Hans mål er å knekke mamma og pappa. Han har ikke selvinnsikt. Kommer hjem med sprøytestikk og tror det er mor og far som har satt dem på ham.

Storhetstanker, tankekjør, vrangforestillinger. Han er spion................blæ......

Jeg tror virkelig jeg hater ham.......

I går hadde han en ny ting som skulle knekke mamma og pappa.

Mamma hadde begått seksuelle overgrep mot ham i barndommen. Hun hadde gjort det en gang, mer kunne han ikke si. Han husket dette fordi han hadde tatt E. Og det hadde gjort at han hadde fått fotografisk hukommelse helt tilbake til sin egen fødsel.

Så nå skal han lage rettssak av dette.

Akk og ve .................jeg er tom for ord !!!

[Poetica]

Jeg vet ikke hva jeg skal, ingenting kan vel trøste når man lever midt oppe i ett helvete.

Men jeg vil bare minne deg på at tvangsinnleggelse er en mulighet når noen er til fare for seg selv og sine omgivelser, og det bør dere kanskje vurdere nå? Kontakt en lege for å få hjelp til å få ordnet dette.

Lykke til!

Med de beste ønsker og vennlig hilsen

[Gjest sliten]

Jeg vet ikke hva jeg skal, ingenting kan vel trøste når man lever midt oppe i ett helvete.

Men jeg vil bare minne deg på at tvangsinnleggelse er en mulighet når noen er til fare for seg selv og sine omgivelser, og det bør dere kanskje vurdere nå? Kontakt en lege for å få hjelp til å få ordnet dette.

Lykke til!

Med de beste ønsker og vennlig hilsen

Takk for omtanken. Han har vært tvangsinnlagt en gang før og da håpet vi på at det ville skje noe. Dette var på en psykiatrisk institusjon.

Han ble utskrevet etter noen dager etter å ha snakket dem trill rundt. Han testa positivt på hasj og amfetamin da han var inne og derfor tar de ham ikke inn igjen.

Han er RUSMISBRUKER og da er det tydeligvis ingen som kan hjelpe.

Har vært gjennom runde etter runde med legevakt, politi.........ALT. Men til ingen nytte. En føler at en er på vei........et stakkars øyeblikk.

Han snakker pent og pyntelig når andre er til stede, helt til de har vært der lenge nok.........da kommer hans sanne jeg frem.

Alt han sier er bare piss preik, prøver å hevde seg selv hele tiden.

Mamma og pappa har reist vekk fordi presset de har levt under har vært umenneskelig. Så nå skal vi søskena prøve å ta et tak.

Så hvor er det tverrfaglige sammarbeidet.......??????

Hvordan kan samfunnet vi lever i kalles en velferdsstat.

Det er et sant helvete !!!!

[Gjest engelen]

Kjære Sliten!

Skjønner godt at det sliter deg ut!! Men for meg høres det ut som om broren din ikke er frisk, mer manisk deppressiv, kjente igjen mange av symptomene. Vet dette, fordi vi hadde en del psykiatri på skolen. Rett og slett en blanding av manisk deppresiv og psykopat... Når en er manisk, tror en at en kan alt, greier alt osv.. Er han mye oppe om nettene, og sover lite?? Uansett hva det er, bør han få hjelp!! Du kan kontakte legevakta eller legen han bruker. Håper dere får hjelp!

Hilsen

[Gjest (Anonymous)]

Takk for omtanken. Han har vært tvangsinnlagt en gang før og da håpet vi på at det ville skje noe. Dette var på en psykiatrisk institusjon.

Han ble utskrevet etter noen dager etter å ha snakket dem trill rundt. Han testa positivt på hasj og amfetamin da han var inne og derfor tar de ham ikke inn igjen.

Han er RUSMISBRUKER og da er det tydeligvis ingen som kan hjelpe.

Har vært gjennom runde etter runde med legevakt, politi.........ALT. Men til ingen nytte. En føler at en er på vei........et stakkars øyeblikk.

Han snakker pent og pyntelig når andre er til stede, helt til de har vært der lenge nok.........da kommer hans sanne jeg frem.

Alt han sier er bare piss preik, prøver å hevde seg selv hele tiden.

Mamma og pappa har reist vekk fordi presset de har levt under har vært umenneskelig. Så nå skal vi søskena prøve å ta et tak.

Så hvor er det tverrfaglige sammarbeidet.......??????

Hvordan kan samfunnet vi lever i kalles en velferdsstat.

Det er et sant helvete !!!!

Har du tatt kontakt med Landsforbundet mot narkotika??

De har hjelpetelefon for pårørende, og om de ikke kan løse problemet ditt, så har du ihvertfall mulighet for å få pratet med mennesker som har mange av de samme erfaringene som du har. Anbefales virkelig. Det er et helvete å ha en rusmisbruker i familien, og viktig å gjøre ting som kan bygge deg opp!

hilsen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er et ekstremt vanskelig problem.

Ofte ser en at pårørende har sterkt overdrevne fantasier om hva innleggelse kan føre til av positiv endring. Jeg har liten tro på innleggelse som behandlingstiltak både for rusproblemer og psykiske lidelser.

For rusproblemer er pasientens motivasjon det helt avgjørende. Uten denne mislykkes alle tiltak.

I deres tilfelle ville jeg delt opp problemet i flere delproblemer og målene i flere delmål.

Å få din bror bort fra narkotika er et delmål. Å skape trygghet for foreldrene kan være et annet. Jeg ville konsentrert meg om det siste i og med at din bror ikke viser motivasjon for endring.

Her må en være tøff og alliere seg med politiet. Det må kjøres en linje med nulltoleranse, og dere (familien) må anmelde hvert eneste lovbrudd inkl. herverk og trussler. Dette er tøfft fordi det kan medføre at en sender sin sønn eller bror i fengsel, men det er nødvendig.