Er vi ikke bra nok?

[Anonym 82]

Det er neimen ikke lett, dette med mine og dine og våre og slikt...

Jeg har ei stedatter på 11, og vi har en felles baby.

Helt til babyen blei født, har stedatteren vært det eneste barnet i nær slekt, så det har vært naturlig at alt har dreid seg om henne. Alt har blitt tilpasset hennes ønske/behov.

Men nå har vi jo fått en baby, og likevel føler jeg at det fortsatt bare er stedatteren som betyr noe. Dette er altså ikke sjalusi, bare en litt sår oppdagelse...

Jeg har nevnt det for samboeren noen ganger, og han har blitt mye bedre nå. Men fortsatt skjer det ganske ofte at jeg nevner en ting som kunne vært moro å gjøre, og samboeren utbryter: "ja, det kan vi jo gjøre til helga når X kommer".

Selvfølgelig kan vi finne på noe kost når hun kommer, men det er litt leit at babyen og jeg ikke duger aleine liksom... At det aldri går an å tenke at det kan vi tre gjøre, selv om X ikke er tilstede.

Det er ikke slik at jeg ikke ønsker å ha henne med, men jeg skulle også ønske at samboeren og hans slekt så på oss som en fullstendig familie uten X også! Jeg ser på X som en bonus når hun er her, men jeg føler at vi er en fullstendig familie uten henne også.

Dette gjelder som sagt også samboerens slekt. Som et eksempel kan vi ta jula igjen... Svigermor har hatt tradisjon i mange år, på å ha grøtfest på lille julaften. I år kan derimot ikke X på lille julaften, for hun skal noe sammen med sin mor. Dermed blei grøtfesten lagt til seint på kvelden, da X skulle komme til svigermor og overnatte. Så blei vi alle bedt på julefrokost på julaften isteden. Men samboeren jobber natt til julaften, og sover på morgenen. Så må vi lage maten, da vi skal feire hjemme. Så det blir altså ingen tur til svigermor på oss...

Det er selvfølgelig opp til svigermor hvem hun inviterer og når, men det gir meg igjen følelsen av at babyen ikke betyr noen ting - det er bare X som teller. (X er ikke klar over dette selv altså, og har ikke ytret noe ønske om at det skal gå etter hennes pipe!)

Samboeren min tok dette opp med svigermor en gang under en diskusjon, at han mente hun forskjellsbehandlet døtrene hans. Dette sa hun seg enig i, og la skylden på meg! Sa det var _jeg_ som gjorde det vanskelig for henne å ha kontakt med babyen. Riktignok har jeg ikke bedt henne om å være barnevakt enda, noe hun har ventet veldig på. Jeg har ikke hatt barnevakt overhodet, og vil gjerne ha datteren min selv! Men jeg har sagt til svigermor at hun er hjertlig velkommen hit, og hun må bare si ifra hvis hun avspaserer en dag, så tar vi oss en tur.

Er det bare slik det _må_ føles når en har dine og våre? Eller er jeg oversensitiv?

Jeg håper noen vil ytre sin mening, for hvis det er helt bortinatta av meg å tenke slik, så vil jeg begynne å jobbe med dette med en gang! Vil ikke at dette skal utvikle seg til en splid i familien - vi har nok av dem fra før...!

[Anonym 82]

For å presisere... Det er altså ikke slik at jeg ikke unner stedatteren min den oppmerksomheten og kjærligheten hun får av slekta! Det er heller ikke egentlig slik at jeg mener babyen må/bør få det samme. Men jeg øsker bare at vi skal være bra nok! At det skal være verdt å finne på noe med eller ta imot besøk av bare babyen også...

[mariaflyfly]

Nå skal jeg være veldig ærlig med deg, og si noe jeg tenker etter å ha lest en del av innlegga dine på dol:

Jeg tipper det eksempelet med lille julaften er ett i rekka av eksempler der du ikke er villig til å fire på rutinene til babyen din. Du fremstår som en skikkelig kontrollfreak. Jeg hadde tendensene til lignende med førstemann sjøl, og jeg så hvor mye enklere ting blei da jeg gjorde ting annerledes med andremann.

Små babyer sover over alt. Så hvorfor ikke ta med ungen til Svigermor på lille julaften, legge ungen til å sove når det er sovetid, og så enten trille ungen hjem på kvelden, eller løfte ungen over i bil og kjøre hjem? Alternativt overnatte hos svigermor alle sammen? Nå husker ikke jeg hvor gamme ungen din er, men det siste alternativet kan umulig være noe problem.

Det er overhodet ikke noe galt i å være tilhenger av rutiner til babyer, men det er heller ikke noe galt i å fire litt på dem noen ganger for å jenke til ting. Særlig ikke i jula, når det er mange å skulle ta hensyn til. Jeg tipper dette er det svigermora di mener når hun sier at du ødelegger for at hun skal ha et godt forhold til babyen.

[Lillemus]

Helt ærlig synes jeg du overdriver litt ja.

11-åringen er jo stor, babyen skjønner jo ikke så mye av ting den er med på ennå uansett. Og at pappan vil inkludere begge ungene sin er utelukkende positivt. Prøv å se for deg at du var i et slikt forhold som ham, med ett barn fra før som var halve tiden hos faren sin og en ny baby. Du hadde nesten garantert også ville ventet med spesielle koseting til begge barna var hos deg.

Når det gjelder svigermor og babyen så føler hun sikkert at du holder babyen for deg selv og ikke tør overlate babyen til henne. Du trenger ikke ha et reelt behov for barnevakt for å inkludere farmor litt vet du. Kan du ikke spørre om hun kan se etter babyen et par timer en lørdag f.eks. og ta deg en butikkrunde? Mens far og eldstedatter er opptatt med noe annet og ikke kan ha med babyen. Farmor vil sannsynligvis ikke trenge seg på og sant og si virker du bittelitt eiesyk når det gjelder babyen...

[Anonym 82]

Nå skal jeg være veldig ærlig med deg, og si noe jeg tenker etter å ha lest en del av innlegga dine på dol:

Jeg tipper det eksempelet med lille julaften er ett i rekka av eksempler der du ikke er villig til å fire på rutinene til babyen din. Du fremstår som en skikkelig kontrollfreak. Jeg hadde tendensene til lignende med førstemann sjøl, og jeg så hvor mye enklere ting blei da jeg gjorde ting annerledes med andremann.

Små babyer sover over alt. Så hvorfor ikke ta med ungen til Svigermor på lille julaften, legge ungen til å sove når det er sovetid, og så enten trille ungen hjem på kvelden, eller løfte ungen over i bil og kjøre hjem? Alternativt overnatte hos svigermor alle sammen? Nå husker ikke jeg hvor gamme ungen din er, men det siste alternativet kan umulig være noe problem.

Det er overhodet ikke noe galt i å være tilhenger av rutiner til babyer, men det er heller ikke noe galt i å fire litt på dem noen ganger for å jenke til ting. Særlig ikke i jula, når det er mange å skulle ta hensyn til. Jeg tipper dette er det svigermora di mener når hun sier at du ødelegger for at hun skal ha et godt forhold til babyen.

Men vi er ikke _bedt_ på lille julaften...

[Anonym 82]

Helt ærlig synes jeg du overdriver litt ja.

11-åringen er jo stor, babyen skjønner jo ikke så mye av ting den er med på ennå uansett. Og at pappan vil inkludere begge ungene sin er utelukkende positivt. Prøv å se for deg at du var i et slikt forhold som ham, med ett barn fra før som var halve tiden hos faren sin og en ny baby. Du hadde nesten garantert også ville ventet med spesielle koseting til begge barna var hos deg.

Når det gjelder svigermor og babyen så føler hun sikkert at du holder babyen for deg selv og ikke tør overlate babyen til henne. Du trenger ikke ha et reelt behov for barnevakt for å inkludere farmor litt vet du. Kan du ikke spørre om hun kan se etter babyen et par timer en lørdag f.eks. og ta deg en butikkrunde? Mens far og eldstedatter er opptatt med noe annet og ikke kan ha med babyen. Farmor vil sannsynligvis ikke trenge seg på og sant og si virker du bittelitt eiesyk når det gjelder babyen...

Nei, de helt store opplevelsene får hun jo ikke med seg... Men det er snakk om slikt som et enkelt besøk da! Jeg ringte henne forleden og lurte på om ikke vi også kunne ta oss en tur opp til henne nå før jul. Ikke at hun skulle stelle istand noe eller noe altså, men at vi bare kunne stikke innom. Da sa hun at hun kunne svare meg litt seinere, for hun visste ikke helt hva X skulle disse dagene...

Og i forhold til samboeren så forstår jeg ikke dette at vi alltid må vente til X kommer nei! Jeg kan foreslå noe så enkelt som å ta oss en skikkelig tur i skogene kommende helg. Men da må vi altså vente til neste helg, for da kan jo X også være med! Kunne vi ikke gått begge helgene da? Hvorfor duger vi ikke aleine?

[Lillemus]

Nei, de helt store opplevelsene får hun jo ikke med seg... Men det er snakk om slikt som et enkelt besøk da! Jeg ringte henne forleden og lurte på om ikke vi også kunne ta oss en tur opp til henne nå før jul. Ikke at hun skulle stelle istand noe eller noe altså, men at vi bare kunne stikke innom. Da sa hun at hun kunne svare meg litt seinere, for hun visste ikke helt hva X skulle disse dagene...

Og i forhold til samboeren så forstår jeg ikke dette at vi alltid må vente til X kommer nei! Jeg kan foreslå noe så enkelt som å ta oss en skikkelig tur i skogene kommende helg. Men da må vi altså vente til neste helg, for da kan jo X også være med! Kunne vi ikke gått begge helgene da? Hvorfor duger vi ikke aleine?

Har du snakket med samboeren din om dette da?

[Anonym 82]

Har du snakket med samboeren din om dette da?

Ja, og som jeg sier så blir det bedre! Han er mer bevisst på det nå, og jeg ser at han noen ganger planlegger ting som bare vi tre kan gjøre:-) Så det kommer seg... Men familien hans har jeg ikke snakket med, og er ikke sikker på om jeg vil gjøre det heller! Han tok det jo såvidt opp som jeg sier, men jeg tror ikke svigermor ser det nei. Men igjen - det er jo kanskje ikke noe å se! Godt mulig jeg er litt sår her bare...

[morsan]

Akkurat dette med at farmoren tar mest hensyn til 11-åringen når hun skal planlegge grøtfest synes jeg er naturlig, da dette naturlig nok betyr enormt mye mer for en 11-åring enn for en baby.

Og dessuten: selv om samboeren din jobber natta og sover utpå dagen - hvorfor kan ikke du og babyen dra til svigermor, da? det er jo egentlig bare samboeren din som ikke kan delta på denne frokosten.

Og så kan jeg ikke dy meg for å kommentere at du får dette til å høres negativt ut *knegg*. ''Så det blir altså ingen tur til svigermor på oss...''

Det at svigermor får bedre kontakt med et større barn som hun har "lettere tilgang til" er heller ikke så rart. Også min egen mor har vært klar på det at hun må få ha barnebarna litt alene uten moren tilstede for å kunne knytte seg mer til dem. Jeg tror det er ganske naturlig.

Samtidig er det ofte naturlig for mødre med små babyer å ville være sammen med babyen så mye som mulig. Det at du ikke har hatt barnevakt ennå er ikke så uvanlig, og dersom du ikke føler deg komfortabel med det, så er det greit å vente. Men vær klar over at alt du velger - uansett hvor naturlig det er for deg - vil kunne ha konsekvenser som du må ta med på kjøpet.

''Men jeg har sagt til svigermor at hun er hjertlig velkommen hit, og hun må bare si ifra hvis hun avspaserer en dag, så tar vi oss en tur.''

Jeg vet ikke hvordan dette ytres, men jeg kan jo skjønne at svigermor kan føle seg litt 'avspist' ettersom det bare er hun som må jenke seg og innrette seg for å få kontakt med barnebarnet. Dersom man vil at barna skal få god kontalkt med besteforeldrene, må man som oftest legge forholdene litt til rette for det selv også.

''Er det bare slik det _må_ føles når en har dine og våre? Eller er jeg oversensitiv?''

Dette "farmor-problemet" kan umulig være knyttet til dine-mine-våre-barn-problematikken. Hun er jo farmor for begge to. Det er mer en problematikk knyttet til store kontra små barnebarn, og svigerdøtre kontra svigermødre.

Når det gjelder samboeren din, synes jeg det er trist at du føler at han oppfører seg som om dere ikke er en fullstendoig familie med bare dere og babyen! Dette bør du virkelig ta opp med han og få sagt klart i fra hva du mener og føler.

Men pass på at dette ikke kommer fram som en "konflikt" opp mot hans førstefødte, for poenget er jo hvordan han behandler deg og babyen når det store barnet ikke er der.

[bustebeisa]

For å presisere... Det er altså ikke slik at jeg ikke unner stedatteren min den oppmerksomheten og kjærligheten hun får av slekta! Det er heller ikke egentlig slik at jeg mener babyen må/bør få det samme. Men jeg øsker bare at vi skal være bra nok! At det skal være verdt å finne på noe med eller ta imot besøk av bare babyen også...

Hmmmm....

Hvor gammel er babyen?

En annen ting, som for deg kanskje kan være litt kjedelig, er at familien hans har opplavd babystadiet før. De vet hva det dreier seg om, mens for deg er alt mer nytt og spennende. Ikke at det skal gi tydlige utslag, men noen tenker mer praktisk enn andre. :-)

11 åringen har vært der i 11 år. De er glade i henne og bryr seg om henne. Mange ønsker kanskje å ta vare på henne og prøve å hindre at hun skal bli sjalu på babyen. Derfor viser de henne mer oppmerksomhet enn babyen. For hun ville jo oppdaget det godt om alle gav babyen masse oppmerksomhet, mens babyen merker jo ikke at storesøster er den som alle snakker med.

Men jeg ser at du synes dette er synd. For babyen er jo din første baby og alt er nytt og spennende. Du ønsker at babyen skal ha en like stor og naturlig del av familien.

Når det gjelder kontakt med farmor, så kan det jo hende at hun faktisk føler at du holder henne på avstand. 11 åringen kan hun låne, passe og gjøre ting sammen med. Når det gjelder babyen, får hun lov å komme på besøk til, eller ha besøk av dere, men hun får vel ikke noen følelse av å slippe helt inn og få lov å være til nytte.

Jeg skjønner at du gjerne vil ha babyen rundt deg hele tiden, og at du kanskje ikke har behov for barnevakt. Men kanskje farmor vil få en bedre følelse om hun for eksempel fikk lov å passe bare litt.

Hvorfor ikke spørre om hun kan passe babyen en time, mens du og mannen skal ut og kjøpe en bestemt julegave, eller mens du skal til frisøren eller noe liknende?

Og igjen, når det gjelder både mannen din og andre, så tenk at de bare ser det praktiske i det de gjør og hvordan de handler. Om det er snakk om å gå i svømmehallen for eksempel, så gir muligens 11 åringen en annen type tilbakemelding enn en baby. For mange er det lettere å forholde seg til den man kan prate med og leke med. 11 åringen vil også lettere reagere på å ikke bli tatt med, selv om hun også har godt av å oppleve at hun ikke kan være midtpunktet hele tiden, enn en baby. Babyen vet jo ikke hva som skjer i den sammenhengen. :-)

[Lotte :o)]

Kjære vene! Du kommer til å irritere deg ihjel av svigerfamilie og samboer. Du kommer ALDRI til å bli fornøyd, om du ikke endrer din innstilling.

Hva er galt med å la svigermor slippe til? Har du noe som helst å tape på det??! Babystadiet er tilbakelagt.

Du vil ha kontroll på alt og alle, tror jeg. I tillegg vil du gjerne bestemme hvor, hvor mye og hvordan alle de andre skal omgås hverandre.

Si meg, _vil_ du til svigermor på lillejulaften - eller irriterer du deg til du sprekker, fordi det ikke i første rekke er tatt hensyn til deg og "babyen"? Jeg hadde heller ikke overanstrengt meg for å behage en svigerdatter, som egentlig ikke klarer å bli fornøyd samme hva som skjer.

[tonie]

Nei, de helt store opplevelsene får hun jo ikke med seg... Men det er snakk om slikt som et enkelt besøk da! Jeg ringte henne forleden og lurte på om ikke vi også kunne ta oss en tur opp til henne nå før jul. Ikke at hun skulle stelle istand noe eller noe altså, men at vi bare kunne stikke innom. Da sa hun at hun kunne svare meg litt seinere, for hun visste ikke helt hva X skulle disse dagene...

Og i forhold til samboeren så forstår jeg ikke dette at vi alltid må vente til X kommer nei! Jeg kan foreslå noe så enkelt som å ta oss en skikkelig tur i skogene kommende helg. Men da må vi altså vente til neste helg, for da kan jo X også være med! Kunne vi ikke gått begge helgene da? Hvorfor duger vi ikke aleine?

''Da sa hun at hun kunne svare meg litt seinere, for hun visste ikke helt hva X skulle disse dagene...''

Kan det være at hun føler at du ikke inkluderer X nok, og at derfor er ekstra påpasselig med å se til at hun også får være med? Jeg stusser enda en gang på måten du skriver om forholdet til din manns barn. Hun _er_ en del av familien deres samme hvor mye du ønsker å lage en egen liten boble rundt bare deg, ham og babyen.

[Anonym 82]

[quote name=Lotte )' timestamp='1229163411' post='4038167]

Kjære vene! Du kommer til å irritere deg ihjel av svigerfamilie og samboer. Du kommer ALDRI til å bli fornøyd, om du ikke endrer din innstilling.

Hva er galt med å la svigermor slippe til? Har du noe som helst å tape på det??! Babystadiet er tilbakelagt.

Du vil ha kontroll på alt og alle, tror jeg. I tillegg vil du gjerne bestemme hvor, hvor mye og hvordan alle de andre skal omgås hverandre.

Si meg, _vil_ du til svigermor på lillejulaften - eller irriterer du deg til du sprekker, fordi det ikke i første rekke er tatt hensyn til deg og "babyen"? Jeg hadde heller ikke overanstrengt meg for å behage en svigerdatter, som egentlig ikke klarer å bli fornøyd samme hva som skjer.

Jeg vil at familien skal ønske å ha kontakt med babyen!

Og hva mener du med at babystadiet er tilbakelagt? Hun er 9 mnd... Men det spiller jo ingen rolle om hun er baby eller småbarn i dine eller mine øyne forsåvidt.

[mariaflyfly]

Men vi er ikke _bedt_ på lille julaften...

Ok, da misforsto jeg deg. Men du ser kanskje poenget mitt likevel?

Jeg synes forresten det er leit at du føler at samboeren din ikke ser på dere som en familie uten datra hans. Dette må dere snakke sammen om!

[Lillemus]

''Da sa hun at hun kunne svare meg litt seinere, for hun visste ikke helt hva X skulle disse dagene...''

Kan det være at hun føler at du ikke inkluderer X nok, og at derfor er ekstra påpasselig med å se til at hun også får være med? Jeg stusser enda en gang på måten du skriver om forholdet til din manns barn. Hun _er_ en del av familien deres samme hvor mye du ønsker å lage en egen liten boble rundt bare deg, ham og babyen.

''Hun _er_ en del av familien deres samme hvor mye du ønsker å lage en egen liten boble rundt bare deg, ham og babyen.''

Nemlig. Samme hvor mye Anonym82 har problemer med det så er 11-åringen nøyaktig like mye pappas barn som deres felles baby. Og jeg skjønner godt at han ikke synes familien er komplett med bare det ene barnet sitt tilstede.

[Anonym 82]

''Da sa hun at hun kunne svare meg litt seinere, for hun visste ikke helt hva X skulle disse dagene...''

Kan det være at hun føler at du ikke inkluderer X nok, og at derfor er ekstra påpasselig med å se til at hun også får være med? Jeg stusser enda en gang på måten du skriver om forholdet til din manns barn. Hun _er_ en del av familien deres samme hvor mye du ønsker å lage en egen liten boble rundt bare deg, ham og babyen.

Ja, hun er en del av familien! Men vi er også en fullstendig familie når hun ikke er her... Det er det jeg skal frem til - at vi burde være bra nok da også!

[mariaflyfly]

''Da sa hun at hun kunne svare meg litt seinere, for hun visste ikke helt hva X skulle disse dagene...''

Kan det være at hun føler at du ikke inkluderer X nok, og at derfor er ekstra påpasselig med å se til at hun også får være med? Jeg stusser enda en gang på måten du skriver om forholdet til din manns barn. Hun _er_ en del av familien deres samme hvor mye du ønsker å lage en egen liten boble rundt bare deg, ham og babyen.

Jeg tror kanskje du har rett i det du sier.

[Lillemus]

Ok, da misforsto jeg deg. Men du ser kanskje poenget mitt likevel?

Jeg synes forresten det er leit at du føler at samboeren din ikke ser på dere som en familie uten datra hans. Dette må dere snakke sammen om!

''Jeg synes forresten det er leit at du føler at samboeren din ikke ser på dere som en familie uten datra hans. Dette må dere snakke sammen om!''

Hadde du sett på deg, guttungen og kjæresten som hele familien om jentungen var hos pappan? Det hadde ikke vært helt komplett?

[Lillemus]

Ja, hun er en del av familien! Men vi er også en fullstendig familie når hun ikke er her... Det er det jeg skal frem til - at vi burde være bra nok da også!

For ham er det ikke en fullstendig familie når det ene barnet hans ikke er der. Jeg fatter ikke at du ikke skjønner det! Det vil si det samme som at du og samboeren er en fullstendig familie om babyen er hos noen andre en stund.

[morsan]

[quote name=Lotte )' timestamp='1229163411' post='4038167]

Kjære vene! Du kommer til å irritere deg ihjel av svigerfamilie og samboer. Du kommer ALDRI til å bli fornøyd, om du ikke endrer din innstilling.

Hva er galt med å la svigermor slippe til? Har du noe som helst å tape på det??! Babystadiet er tilbakelagt.

Du vil ha kontroll på alt og alle, tror jeg. I tillegg vil du gjerne bestemme hvor, hvor mye og hvordan alle de andre skal omgås hverandre.

Si meg, _vil_ du til svigermor på lillejulaften - eller irriterer du deg til du sprekker, fordi det ikke i første rekke er tatt hensyn til deg og "babyen"? Jeg hadde heller ikke overanstrengt meg for å behage en svigerdatter, som egentlig ikke klarer å bli fornøyd samme hva som skjer.

Ikke fullt så Kofi Annan i dag, gitt! ;-)

Men rene ord for penga, og du setter opp en del spørsmål som vil vel alle burde tenke over til tider når det gjelder forholdet til svigermor! :-)