Er vi ikke bra nok?

[PieLill]

He he, det er mange der ute som garantert hadde vært skikket til å passe babyen! Det betyr ikke at fru førstegangsmamma er klar for å løsrive seg... Jeg har full tillit til svigermor på det området:-)

Men da vil også din datter betale prisen for at du ikke lar henne få knytte seg mer til f.eks. farmor.

mvh

[Gjest gorgon vaktmester]

Jeg skjønner faktisk mannen din veldig godt. Det er klart at for ham er familien fullstendig kun når begge ungene hans er der. Jeg syns ikke dette er rart i det heletatt.

Jeg har en svoger som ikke bor sammen med sine to sønner fra et tidligere ekteskap. De har liten kontakt i det daglige, men når de er på besøk og han har alle ungene sine hos seg, ja da er han ekstra glad.

Jeg skjønner deg også, men jeg tror det er viktig at du ikke krever at han skal tenke annerledes. Babyen er jo en baby enda og det kan tenkes at det endre seg når h*n blir større.

[Anonym 82]

Dette høres ikke så mye ut som en mine-dine-våre-problematikk.

Mest som et stor-liten-problem.

Med en baby som ikke har rukket å få så sterke meninger om tradisjoner, er det både riktig å naturlig å ta hensyn til den største. Noe annet ville vært skikkelig dårlig gjort.

Du har valgt å ha faste, og fra mitt ståsted rigide, rutiner. Det er ditt valg.

Men du må innse at ved å velge en ting, velger du automatisk bort mange andre ting. Du har valgt at babyen skal legges hjemme klokken syv, hver kveld. Da har du også valgt bort å delta i alle ting som foregår utenfor hjemmet etter klokken syv om kvelden. Det er helt urimelig å forvente at andre skal tilpasse seg dine heller snevre tidsrammer.

Husk at for folk som er vant med fleksibilitet og slingringsmonn som standard, er det minst like vanskelig å plutselig skulle gå etter klokka og strikt timeplan som det er for deg å skulle flekse. De klarer kanskje ikke en gang å forstå hva som er så viktig med å følge den timeplanen du har satt opp til punkt og prikke ved en hver anledning.

Strikt timeplan har effektivitets- og forutsigbarhetsgevinst. Fleksibilitet har den gevinst at man kan få med seg mange flere ting og gjøre litt mer hva man ønsker.

Din svigermor gav deg to muligheter. Å komme på kvelden eller komme på formiddagen på juleaften. Du kunne ikke flette inn noen av disse mulighetene. Men det kan du da ikke bebreide din svigermor.

Du har gjort en del valg som gjør deg og barnet vanskelig tilgjengelig. Kan hende sitter din svigermor å lurer på om hun ikke er bra nok. Kanskje hun føler at din timeplan er viktigere enn kontakten med familien.

****

Med mitt første barn hadde nok omgivelsene langt større behov for at jeg tok meg litt fri fra morsrollen enn jeg selv hadde.

;-)

Men i etterkant ser jeg det var godt for både meg og barnet at jeg trakk meg tilbake iblant og lot andre bygge relasjoner det. Innkludert min svigermor.

;-)

Det er ikke alltid lett å få sitt første barn sammen med en som har et barn fra før. For deg er alt nytt og helt unikt. Og du ønsker at han skal gå med deg i denne førstegangvandringen.

For ham er det andre gang. Han har en datter fra før som han ønsker å integrere mest mulig både som datter og storesøster. Det er kjempepositivt!

Jeg synes det er helt supert at hans ryggmargsrefleks er å inkuldere begge sine barn i en hyggelig aktivitet. Det betyr at han ser begge barna.

Jeg kan også forstå din trang til å kjenne at dere tre må kunne være nok iblant.

Satt på spissen er din familie komplett når det er bare dere tre. Mens hans familie er mest komplett når han har sin kjære og _begge_ jentene sine.

Her er det viktig at dere gjensidig respekterer hverandres følelser og forpliktelser og ikke lar det bli noen konkurranse mellom dere.

Det er ikke slik at den ene har rett og den andre tar feil. Det er to "rett" som må integreres og tilpasses hverandre. Med god kommunikasjon og gjensidig anerkjennelse av hverandres ønsker, kan dere finne en god løsning.

mvh

Takk for godt svar:-)

For å få det på plass, så blei vi ikke invitert på lille julaften! Hadde vi blitt det, ville det uansett vært mye seinere enn at babyen kunne fått det med seg, og da ville jo poenget vært borte. Jeg kunne ha firet på rutinene og tatt henne med, men så seint som dette ville bli, så måtte hun sovet uanstett, for det er liksom ikke snakk om en halvtime etter vanlig leggetid... Og det er jo ikke _jeg_ som savner kontakt med svigermor, jeg savner at hun ønsker kontakt med babyen!

Julaften blir jo omtrent umulig, da jeg skal bade og stelle både meg og baby, legge pakker under treet osv på formiddagen mens pappaen sover, og så er det matlaging... Vi kunne selvfølgelig ha sløyfet steika, og dratt på julefrokost, så UMULIG er det ikke, men innmari lite praktisk!

Jeg ser det du sier, at tre er komplett for meg men ikke for ham. Likevel trenger jeg å føle at vi er nok. At vi er verdt å bruke tid på og gjøre noe sammen med! De store opplevelsene legger vi selvfølgelig til helger vi har stedatteren, for hun får jo mer ut av det enn babyen. Det samme med besøk til familie stedatteren ikke ser mye på egenhånd. Men det er snakk om enkle ting som å gå en tur i skogen eller slike ting, og det er sårt å da få høre at det kan vi gjøre når X kommer...

Men som jeg sier så har jeg tatt det opp, og jeg merker tydelig at han jobber med det! Det er veldig viktig for meg at babyen vokser opp og får følelsen av at hun er like viktig for pappa som det storesøster er!

[også en mor]

Etter å ha lest en hel del av innleggene her slår det meg at det ikke virker som du tenker på at babyen har pappaen sin 100%, mens den store jenta til sammenligning kun er med pappaen sin noen dager pr måned. At farmor kompenserer litt for dette synes jeg overhodet ikke er rart. Det virker som barnet ditt har en klok farmor, som -når du bare slipper henne til- vil være en nærværende og inkluderende farmor for babyen også.

Èn ting er ihvertfall sikkert, dette er ikke et problem for babyen deres. Men det er et stort problem for deg, og du bør ta tak i dette før du overfører dette på babyen din.

[PieLill]

Hvis babyen bodde noe annet sted, og bare var her annenhver helg, så hadde vi vært en fullstendig familie også når hun ikke var her ja... Og vi kunne absolutt gått en tur i skogen de dagene hun ikke var her også!

''Og vi kunne absolutt gått en tur i skogen de dagene hun ikke var her også!''

Om pappa har begrenset tid til skogsturer, kan jeg godt forstå om han vil ha med begge jentene når han først gjør det. Men selvsagt må ikke alle barn være til stedet ved en hver aktivitet.

mvh

[trollemor;o)]

Jeg vil at familien skal ønske å ha kontakt med babyen!

Og hva mener du med at babystadiet er tilbakelagt? Hun er 9 mnd... Men det spiller jo ingen rolle om hun er baby eller småbarn i dine eller mine øyne forsåvidt.

Babyer er kjedelige!

[fyrlykt]

Jeg synes det er FLOTT av din svigerfamilie ivaretar den eldste datteren på en så fin måte. Vanligvis blir disse barna nærmest glemt når det blir ny baby. Du skal være stolt over mannen din som fortsatt husker at han er pappa til to og ikke vil gjøre forskjell.

[Anonym 82]

Etter å ha lest en hel del av innleggene her slår det meg at det ikke virker som du tenker på at babyen har pappaen sin 100%, mens den store jenta til sammenligning kun er med pappaen sin noen dager pr måned. At farmor kompenserer litt for dette synes jeg overhodet ikke er rart. Det virker som barnet ditt har en klok farmor, som -når du bare slipper henne til- vil være en nærværende og inkluderende farmor for babyen også.

Èn ting er ihvertfall sikkert, dette er ikke et problem for babyen deres. Men det er et stort problem for deg, og du bør ta tak i dette før du overfører dette på babyen din.

Farmor ser stedatteren min mye mer enn pappaen gjør! De bor i sykleavstand fra hverandre, og moren til stedatteren min ber ofte svigermor om å være barnevakt! Så de har faktisk veldig mye kontakt! Og det unner jeg dem absolutt, de har et flott forhold:-) Skulle bare ønske babyen var god nok aleine også...

[Anonym 82]

Babyer er kjedelige!

Men det tror jeg ikke svigermor synes! Hadde det enda vært en så enkel grunn... Da ville det jo snart gått over!

[Anonym 82]

Jeg synes det er FLOTT av din svigerfamilie ivaretar den eldste datteren på en så fin måte. Vanligvis blir disse barna nærmest glemt når det blir ny baby. Du skal være stolt over mannen din som fortsatt husker at han er pappa til to og ikke vil gjøre forskjell.

Det er jeg helt enig i, og jeg roser ham gjerne for det også! Men vi kan ikke sitte 12 dager og vente på X, for så å "leve" i tre dager...!

[også en mor]

Farmor ser stedatteren min mye mer enn pappaen gjør! De bor i sykleavstand fra hverandre, og moren til stedatteren min ber ofte svigermor om å være barnevakt! Så de har faktisk veldig mye kontakt! Og det unner jeg dem absolutt, de har et flott forhold:-) Skulle bare ønske babyen var god nok aleine også...

''Farmor ser stedatteren min mye mer enn pappaen gjør!''

Dette var poenget mitt ja. Farmor synes sikkert det er sårt at elleve-åringen ikke ser pappaen sin så mye, kanskje er det akkurat _derfor_ at hun tar seg ekstra av henne!

Babyen derimot er så heldig å ha faren sin _hele_ tiden.

[Anonym 82]

Jeg skjønner faktisk mannen din veldig godt. Det er klart at for ham er familien fullstendig kun når begge ungene hans er der. Jeg syns ikke dette er rart i det heletatt.

Jeg har en svoger som ikke bor sammen med sine to sønner fra et tidligere ekteskap. De har liten kontakt i det daglige, men når de er på besøk og han har alle ungene sine hos seg, ja da er han ekstra glad.

Jeg skjønner deg også, men jeg tror det er viktig at du ikke krever at han skal tenke annerledes. Babyen er jo en baby enda og det kan tenkes at det endre seg når h*n blir større.

Ja, det kan tenkes... Men jeg ser ikke helt hvorfor det skulle det! Og da vil jeg heller ha tatt tak i det før hun merker det!

[Anonym 82]

''Farmor ser stedatteren min mye mer enn pappaen gjør!''

Dette var poenget mitt ja. Farmor synes sikkert det er sårt at elleve-åringen ikke ser pappaen sin så mye, kanskje er det akkurat _derfor_ at hun tar seg ekstra av henne!

Babyen derimot er så heldig å ha faren sin _hele_ tiden.

Tja... Hele tiden er også relativt når han jobber 10 timer HVER dag, men ja, jeg skjønner hva du mener...

[også en mor]

Ja, og som jeg sier så blir det bedre! Han er mer bevisst på det nå, og jeg ser at han noen ganger planlegger ting som bare vi tre kan gjøre:-) Så det kommer seg... Men familien hans har jeg ikke snakket med, og er ikke sikker på om jeg vil gjøre det heller! Han tok det jo såvidt opp som jeg sier, men jeg tror ikke svigermor ser det nei. Men igjen - det er jo kanskje ikke noe å se! Godt mulig jeg er litt sår her bare...

''Godt mulig jeg er litt sår her bare...''

Det er _veldig_ mulig!

La farmor få slippe til på egenhånd, så de får knyttet noen bånd de også!

[PieLill]

Takk for godt svar:-)

For å få det på plass, så blei vi ikke invitert på lille julaften! Hadde vi blitt det, ville det uansett vært mye seinere enn at babyen kunne fått det med seg, og da ville jo poenget vært borte. Jeg kunne ha firet på rutinene og tatt henne med, men så seint som dette ville bli, så måtte hun sovet uanstett, for det er liksom ikke snakk om en halvtime etter vanlig leggetid... Og det er jo ikke _jeg_ som savner kontakt med svigermor, jeg savner at hun ønsker kontakt med babyen!

Julaften blir jo omtrent umulig, da jeg skal bade og stelle både meg og baby, legge pakker under treet osv på formiddagen mens pappaen sover, og så er det matlaging... Vi kunne selvfølgelig ha sløyfet steika, og dratt på julefrokost, så UMULIG er det ikke, men innmari lite praktisk!

Jeg ser det du sier, at tre er komplett for meg men ikke for ham. Likevel trenger jeg å føle at vi er nok. At vi er verdt å bruke tid på og gjøre noe sammen med! De store opplevelsene legger vi selvfølgelig til helger vi har stedatteren, for hun får jo mer ut av det enn babyen. Det samme med besøk til familie stedatteren ikke ser mye på egenhånd. Men det er snakk om enkle ting som å gå en tur i skogen eller slike ting, og det er sårt å da få høre at det kan vi gjøre når X kommer...

Men som jeg sier så har jeg tatt det opp, og jeg merker tydelig at han jobber med det! Det er veldig viktig for meg at babyen vokser opp og får følelsen av at hun er like viktig for pappa som det storesøster er!

''For å få det på plass, så blei vi ikke invitert på lille julaften! Hadde vi blitt det, ville det uansett vært mye seinere enn at babyen kunne fått det med seg, og da ville jo poenget vært borte. Jeg kunne ha firet på rutinene og tatt henne med, men så seint som dette ville bli, så måtte hun sovet uanstett, for det er liksom ikke snakk om en halvtime etter vanlig leggetid... Og det er jo ikke _jeg_ som savner kontakt med svigermor, jeg savner at hun ønsker kontakt med babyen!''

Kanskje derfor hun ikke inviterte dere. Hun vet dere uansett ikke ville kommet. Jeg ville i hvert fall sluttet å invitere noen jeg vet ikke forlater hjemmet etter 1900.

Kontakten babyen får med farmor, er i stor grad avhengig av den kontakten du bygger med farmor. Du må jo ønske svigermor for sin egen skyld, ikke bare som en som skal oppfylle en plass i ditt barns liv.

Jeg synes det blir på kanten å ikke se vitsen i å treffe svigermor bare fordi barnet ikke får så mye utbytte av det.

''Julaften blir jo omtrent umulig, da jeg skal bade og stelle både meg og baby, legge pakker under treet osv på formiddagen mens pappaen sover, og så er det matlaging... Vi kunne selvfølgelig ha sløyfet steika, og dratt på julefrokost, så UMULIG er det ikke, men innmari lite praktisk!''

Veldig mye kunne gjøres dagen før. Du er vel en planlegger og organisator av rang. Din svigermor har nok gitt det beste tilbudet hun kunne. Hun har sikkert også en del ting som skal på plass på juleaften.

Det er fint at han ser ditt poeng med å gjøre noe ekstra når ikke eldsten er der. Pass bare på at du tydelig viser at du forstår at hans familie faktisk ikke er helt komplett uten begge barna.

Det er en av konsekvensene av samlivsbrudd. Det blir mange situasjoner der ting blir ganske "halve".

mvh

[PieLill]

Farmor ser stedatteren min mye mer enn pappaen gjør! De bor i sykleavstand fra hverandre, og moren til stedatteren min ber ofte svigermor om å være barnevakt! Så de har faktisk veldig mye kontakt! Og det unner jeg dem absolutt, de har et flott forhold:-) Skulle bare ønske babyen var god nok aleine også...

'' Skulle bare ønske babyen var god nok aleine også...''

Men hun har jo aldri fått babyen alene så langt.

Man bygger ikke relasjoner med en baby med julegrøt og store anledninger. Der er det tiden med alenetid som teller.

Med større barn blir de spesielle anledningene viktigere.

Når du ikke gir farmor hverdag og alenetid med jenta, synes jeg ikke det er så rart at hun ikke anstrenger seg for en julegrøt.

mvh

[morsan]

Farmor ser stedatteren min mye mer enn pappaen gjør! De bor i sykleavstand fra hverandre, og moren til stedatteren min ber ofte svigermor om å være barnevakt! Så de har faktisk veldig mye kontakt! Og det unner jeg dem absolutt, de har et flott forhold:-) Skulle bare ønske babyen var god nok aleine også...

''Skulle bare ønske babyen var god nok aleine også...''

Kanskje svigermor ønsker akkurat det samme - nemlig babyen _alene_.

[PieLill]

At han ikke føler at familien er komplett er nå en ting. Men hvorfor må alt det morsomme eller fine vente til familien er komplett? Skal vi sitte i sofaen i 12 dager og bare vente på at familien skal være komplett i 3 dager, og så sette oss og vente igjen? Eller skal man innse at man kan gjøre ting med "halve" familien også? I mellomtiden opplever jo X ting sammen med sin mor...

En 9 mndr gammel baby har svært begrenset behov for å gjøre spesielle ting.

Å gå et stykke langs veien å kikke på steiner og kaste noen av dem i en bekk er nok i massevis.

Hvor mye slipper du pappaen til og gir ham alenetid med jenta? Hvor mye beslutningsrett har han i forhold til henne?

mvh

[PieLill]

Men vi er ikke _bedt_ på lille julaften...

Men kanskje det er fordi de vet du ikke kommer?

mvh

[PieLill]

Ja, jeg ser poenget ditt:-) Jeg er kontrollfreak! Men dette har lite med det å gjøre faktisk... Jeg ringte også svigermor for å høre om vi kunne ta oss en tur en av dagene før jul, slik at hun fikk si god jul til minsta også, men da måtte hun høre hva X skulle først! Det er dette jeg synes er litt sårt.

Jeg har snakket med samboeren min om det! Og han har jobbet med det, det merker jeg:-) Så på den fronten tror jeg på at det kommer til å gå seg til over tid...

Om jeg skulle hilse på en baby, ville jeg helst gjøre det i rolige omgivelser. Det er da man kan bli kjent med babyen.

Skulle jeg hilse på mora til babyen, kunne jeg gjerne tatt en tur og så kunne babyen være med. Hadde nok blitt litt kjent med babyen også.

mvh