Er vi ikke bra nok?

[Lillemus]

Takk for godt svar:-)

For å få det på plass, så blei vi ikke invitert på lille julaften! Hadde vi blitt det, ville det uansett vært mye seinere enn at babyen kunne fått det med seg, og da ville jo poenget vært borte. Jeg kunne ha firet på rutinene og tatt henne med, men så seint som dette ville bli, så måtte hun sovet uanstett, for det er liksom ikke snakk om en halvtime etter vanlig leggetid... Og det er jo ikke _jeg_ som savner kontakt med svigermor, jeg savner at hun ønsker kontakt med babyen!

Julaften blir jo omtrent umulig, da jeg skal bade og stelle både meg og baby, legge pakker under treet osv på formiddagen mens pappaen sover, og så er det matlaging... Vi kunne selvfølgelig ha sløyfet steika, og dratt på julefrokost, så UMULIG er det ikke, men innmari lite praktisk!

Jeg ser det du sier, at tre er komplett for meg men ikke for ham. Likevel trenger jeg å føle at vi er nok. At vi er verdt å bruke tid på og gjøre noe sammen med! De store opplevelsene legger vi selvfølgelig til helger vi har stedatteren, for hun får jo mer ut av det enn babyen. Det samme med besøk til familie stedatteren ikke ser mye på egenhånd. Men det er snakk om enkle ting som å gå en tur i skogen eller slike ting, og det er sårt å da få høre at det kan vi gjøre når X kommer...

Men som jeg sier så har jeg tatt det opp, og jeg merker tydelig at han jobber med det! Det er veldig viktig for meg at babyen vokser opp og får følelsen av at hun er like viktig for pappa som det storesøster er!

''For å få det på plass, så blei vi ikke invitert på lille julaften! Hadde vi blitt det, ville det uansett vært mye seinere enn at babyen kunne fått det med seg, og da ville jo poenget vært borte.''

Og du ser ikke det jeg ser som den veldig sannsynlige årsaken til at dere ikke er invitert? Fordi du uansett hadde sagt nei fordi det er etter babyes leggetid.... Som Flyfly sa - babyen kan sove i vogna si når dere borte også, vanligvis går det helt fint.

[PieLill]

Hmm, hæ? Har jeg gitt uttrykk for det?

Jeg har ikke hatt barnevakt til henne nei, men svigermor er stort sett den som styrer med henne når vi er der. Hun skifter bleier, kler av og på, leker og styrer! Hun er veldig flink med barn, og babyen reagerer positivt på henne, så jeg bekymrer meg ikke slik...

Men det er kanskje denne type tid svigermor ønsker med barnebarnet. Ikke tur eller hektisk julegrøtseanse. Og alenetid.

mvh

[Gjest Aimabel]

Kan det være at dette vil endre seg når datteren din blir større og har mer glede av å være med på ting?

[PieLill]

For å presisere... Det er altså ikke slik at jeg ikke unner stedatteren min den oppmerksomheten og kjærligheten hun får av slekta! Det er heller ikke egentlig slik at jeg mener babyen må/bør få det samme. Men jeg øsker bare at vi skal være bra nok! At det skal være verdt å finne på noe med eller ta imot besøk av bare babyen også...

Men når du skal sette alle premissene for kontakten babyen har med resten av slekta, blir det ikke enkelt å få oppfyldt dette ønske.

Så lenge du ikke er villig til å slippe kontroll, vil ikke babyen kunne bygge de relasjonene du lengter etter på hennes vegner og få den plassen du ønsker hun skal få.

Jeg tror rett og slett du står i veien for det du ønsker for jenta di.

mvh

[Gjest Aimabel]

Tja... Hele tiden er også relativt når han jobber 10 timer HVER dag, men ja, jeg skjønner hva du mener...

Ville bare skyte inn at jeg ikke er enig med de andre her som synes svigermor skal få ha babyen for seg selv. Det synes jeg må være opp til dere. Det må vel være hyggelig å få besøk av babyen og foreldrene sammen også? Jo oftere hun ber dere alle sammen jo bedre vil hun bli kjent med babyen og dermed vil det bli lettere for dere å la henne passe barnet.

[PieLill]

Jeg ønsker ikke at babyen skal ha det samme forholdet til svigermor som X har, det ville være unaturlig! De har hatt 11 år sammen, og mye kontakt. Det vil aldri bli slik med babyen, av div årsaker. Jeg ønsker bare at det skal gå an å komme på besøk med babyen uten at det må tilpasses X med en gang.

At jeg må gi litt slipp og la svigermor slippe til og få ha babyen et par timer i ny og ne, det ser jeg! Men det er lettere sagt enn gjort se... :-) Men hun er veldig flink med barn, og jeg har full tillit til at hun klarer å ta seg av henne! Så at det er noe jeg må jobbe med meg selv rundt, det er sikkert!

Da bør du også la være å bebreide svigermor at hun ikke inkluderer babyen, all den tid du på mange måter ekskluderer farmor fra babyens liv.

mvh

[Lillemus]

Takk for godt svar:-)

For å få det på plass, så blei vi ikke invitert på lille julaften! Hadde vi blitt det, ville det uansett vært mye seinere enn at babyen kunne fått det med seg, og da ville jo poenget vært borte. Jeg kunne ha firet på rutinene og tatt henne med, men så seint som dette ville bli, så måtte hun sovet uanstett, for det er liksom ikke snakk om en halvtime etter vanlig leggetid... Og det er jo ikke _jeg_ som savner kontakt med svigermor, jeg savner at hun ønsker kontakt med babyen!

Julaften blir jo omtrent umulig, da jeg skal bade og stelle både meg og baby, legge pakker under treet osv på formiddagen mens pappaen sover, og så er det matlaging... Vi kunne selvfølgelig ha sløyfet steika, og dratt på julefrokost, så UMULIG er det ikke, men innmari lite praktisk!

Jeg ser det du sier, at tre er komplett for meg men ikke for ham. Likevel trenger jeg å føle at vi er nok. At vi er verdt å bruke tid på og gjøre noe sammen med! De store opplevelsene legger vi selvfølgelig til helger vi har stedatteren, for hun får jo mer ut av det enn babyen. Det samme med besøk til familie stedatteren ikke ser mye på egenhånd. Men det er snakk om enkle ting som å gå en tur i skogen eller slike ting, og det er sårt å da få høre at det kan vi gjøre når X kommer...

Men som jeg sier så har jeg tatt det opp, og jeg merker tydelig at han jobber med det! Det er veldig viktig for meg at babyen vokser opp og får følelsen av at hun er like viktig for pappa som det storesøster er!

''Julaften blir jo omtrent umulig, da jeg skal bade og stelle både meg og baby''

Den er grei, det må man nesten gjøre på dagen

''legge pakker under treet osv på formiddagen mens pappaen sover''

Det gjør du kvelden før.

''og så er det matlaging... Vi kunne selvfølgelig ha sløyfet steika, og dratt på julefrokost, så UMULIG er det ikke, men innmari lite praktisk!''

Steika kan langsteikes over natta og bare varmes på dagen. Gulrøtter og poteter skrelles og legges i kaldt vann kvelden før så det er bare å slå på komfyren når dere skal begynne med middagen.

Det meste av dette kan med andre ord gjøres dagen før. )

[PieLill]

Ville bare skyte inn at jeg ikke er enig med de andre her som synes svigermor skal få ha babyen for seg selv. Det synes jeg må være opp til dere. Det må vel være hyggelig å få besøk av babyen og foreldrene sammen også? Jo oftere hun ber dere alle sammen jo bedre vil hun bli kjent med babyen og dermed vil det bli lettere for dere å la henne passe barnet.

Det er selvfølgelig opp til foreldrene når de vil overlate babyen til noen andre. (I dette tilfellet er det nok bare opp til moren...)

Men da må man også ta konsekvensene av dette valget, og innse at farmor ikke blir like mye og like raskt knyttet til barnet som om hun hadde fått alenetid med babyen.

Foreldre som ikke på vilkår vil slippe kontrollen over egne barn, setter en effektiv brems på barnets mulighet til å bygge relasjoner med andre.

mvh

[Gjest Aimabel]

Det er selvfølgelig opp til foreldrene når de vil overlate babyen til noen andre. (I dette tilfellet er det nok bare opp til moren...)

Men da må man også ta konsekvensene av dette valget, og innse at farmor ikke blir like mye og like raskt knyttet til barnet som om hun hadde fått alenetid med babyen.

Foreldre som ikke på vilkår vil slippe kontrollen over egne barn, setter en effektiv brems på barnets mulighet til å bygge relasjoner med andre.

mvh

Men barnet må jo bli godt kjent med bestemor først?

[UlrikkeE]

Takk for svar!

Du tar meg der, jeg sier jeg skal jobbe med meg selv ja, men hadde nok ikke tenkt til å realisere det riktig så snart;-) Har veldig lyst til å skrive at svigermor er så opptatt osv kjenner jeg... :-/

Og selvfølgelig har du rett i det med forholdet til stebarna dine! Tre stebarn, det er jammen ikke lite å ta på seg altså! Synes det er mye med den ene noen ganger jeg, men "problemene" ville kanskje ikke vært større om de var fler...

Til å begynne med hadde jeg faktisk et ganske godt forhold til stedatteren min! Hun er ei nydelig jente, og tok godt imot meg. En periode forbandt hun nytt ansvar og nye forventnigner med meg, men hun innså nok snart at det hadde mer med at hun blei eldre å gjøre. Så blei det veldig fint igjen en stund.

Men den siste tiden har det vært anstrengt! Det har mest med oppdragelse å gjøre, altså etter min mening mangel på det når hun er her... Hvordan gjør dere slikt hos dere? Har dere alltid vært enig i hvordan ting skal være? Syntes du at han hadde en naturlig god oppdragelse på dem når han var aleine med dem? Eller har du bare valgt å la være å se de tingene du mener ikke er ok?

Jenta er så snill og god, og det er litt leit at slike ting skal ødelegge så mye for forholdet vårt! Men det er ting som ikke lar seg gjøre å overse... Og pappaen vil naturlig nok ikke være "streng pappa" den lille tiden hun er her!

Jeg er overbevist om at svigermor ville synes bedre om meg dersom jeg hadde et nærere forhold til stedatteren min, men hva svigermor synes om _meg_ spiller igrunnen liten rolle for meg. selvfølgelig vil jeg gjerne ha et godt forhold til stedatteren min, men ikke for svigermors skyld. Og uansett synes jeg ikke det at svigermor misliker _meg_ skal gjøre at hun ikke vil ha kontakt med babyen...

I en perfekt verden skal det ikke spille noen rolle, nei...

Dessverre er de færreste perfekte, og ting som de i utgangspunktet kan synes er litt kronglete, blir ihvertfall ikke BEDRE dersom det er småting som de kan henge seg opp i ellers.

Jeg sier ikke at man skal gå helt på akkord med seg selv altså... Jeg sier bare at noen ganger BØR man gjør ting annerledes enn det man kanskje i utgangspunktet ville gjort - fordi man vet at det vil løse opp i en del andre saker...

[UlrikkeE]

Takk for svar!

Du tar meg der, jeg sier jeg skal jobbe med meg selv ja, men hadde nok ikke tenkt til å realisere det riktig så snart;-) Har veldig lyst til å skrive at svigermor er så opptatt osv kjenner jeg... :-/

Og selvfølgelig har du rett i det med forholdet til stebarna dine! Tre stebarn, det er jammen ikke lite å ta på seg altså! Synes det er mye med den ene noen ganger jeg, men "problemene" ville kanskje ikke vært større om de var fler...

Til å begynne med hadde jeg faktisk et ganske godt forhold til stedatteren min! Hun er ei nydelig jente, og tok godt imot meg. En periode forbandt hun nytt ansvar og nye forventnigner med meg, men hun innså nok snart at det hadde mer med at hun blei eldre å gjøre. Så blei det veldig fint igjen en stund.

Men den siste tiden har det vært anstrengt! Det har mest med oppdragelse å gjøre, altså etter min mening mangel på det når hun er her... Hvordan gjør dere slikt hos dere? Har dere alltid vært enig i hvordan ting skal være? Syntes du at han hadde en naturlig god oppdragelse på dem når han var aleine med dem? Eller har du bare valgt å la være å se de tingene du mener ikke er ok?

Jenta er så snill og god, og det er litt leit at slike ting skal ødelegge så mye for forholdet vårt! Men det er ting som ikke lar seg gjøre å overse... Og pappaen vil naturlig nok ikke være "streng pappa" den lille tiden hun er her!

Jeg er overbevist om at svigermor ville synes bedre om meg dersom jeg hadde et nærere forhold til stedatteren min, men hva svigermor synes om _meg_ spiller igrunnen liten rolle for meg. selvfølgelig vil jeg gjerne ha et godt forhold til stedatteren min, men ikke for svigermors skyld. Og uansett synes jeg ikke det at svigermor misliker _meg_ skal gjøre at hun ikke vil ha kontakt med babyen...

Nei, vi er ikke alltid enige i oppdragelsen. Jeg skjønner imidlertid at når det gjelder hans barn, er det faktisk han og mora som har det siste ordet. Noe av det nevner jeg ikke, det som går helt på tvers av hvordan jeg vil at vår felles datter skal ha det, det tar jeg opp på en nøytral og objektiv måte. Noen ganger endrer han mening og møter meg på halvveien, og det er flott. Andre ganger står han på sitt, og det er selvfølgelig en utfordring! Allikevel er det ikke et "større" problem enn at han ville gjort det sånn dersom vår felles datter var eneste barn også... Vi ville fortsatt vært uenige! Da løser man det på best mulig måte...

"Heldigvis" for dere er aldersforskjellen hele 10 år på deres to. Det er det mellom eldste og yngste her også. At de noen gang skal merke de store forskjellene i oppdragelsen, det tviler jeg veldig sterkt på. Til det er aldersforskjellen for stor og de behandles helt ulikt pga det hele tiden uansett. Kanskje noe å tenke på? Hvorfor LAGE problemer av noe som sannsynligvis blir minimale problemer uansett?

[PieLill]

Men barnet må jo bli godt kjent med bestemor først?

Barn er svært ulike i hvor godt de takler å være uten foreldrene. Noen enser det knapt. For andre går verden under. Så bastante meninger om hvordan slikt skal gjøres praktisk for den enkelte, kan man ikke ha.

Uansett blir det enklere jo tidligere man begynner. Små doser i starten. - Ikke minst av hensyn til en førstegangsmor...

;-)

Når begrunnelsen for å ikke låne bort barnet er at man ikke gjør det fordi man ikke vil gi slipp på barnet i en time. Da må man også akseptere at man selv har satt store begrensninger i barnets mulighet til å bygge relasjoner med andre.

Man kan også forsinke eller redusere barnets evne til å komme i kontakt med nye mennesker.

mvh

[Anonym 82]

En 9 mndr gammel baby har svært begrenset behov for å gjøre spesielle ting.

Å gå et stykke langs veien å kikke på steiner og kaste noen av dem i en bekk er nok i massevis.

Hvor mye slipper du pappaen til og gir ham alenetid med jenta? Hvor mye beslutningsrett har han i forhold til henne?

mvh

Hva har det med saken å gjøre? De er sammen hver ettermiddag, etter at han har kommet hjem fra jobb... Da er de hovedsaklig aleine.

Og jeg mener jo ikke å reise til Tusenfryd akkurat! Jeg snakker om enkle ting som å gå i skogen etc. Det er ting vi alle tre setter pris på, og som kan gjøres både når vi er tre og fire...

[Anonym 82]

''For å få det på plass, så blei vi ikke invitert på lille julaften! Hadde vi blitt det, ville det uansett vært mye seinere enn at babyen kunne fått det med seg, og da ville jo poenget vært borte.''

Og du ser ikke det jeg ser som den veldig sannsynlige årsaken til at dere ikke er invitert? Fordi du uansett hadde sagt nei fordi det er etter babyes leggetid.... Som Flyfly sa - babyen kan sove i vogna si når dere borte også, vanligvis går det helt fint.

Ja, det hadde sikkert gått helt fint! Men poenget her var jo at babyen skulle få tid med farmor, og det ville det jo ikke blitt noe av så seint...

[Anonym 82]

Kan det være at dette vil endre seg når datteren din blir større og har mer glede av å være med på ting?

Det kan godt være! Men jeg synes likevel det er trist at det ikke er noen vilje til å se henne nå... Også tenker jeg på hvordan det vil føles for henne dersom det _ikke_ forandrer seg...

[Anonym 82]

Ville bare skyte inn at jeg ikke er enig med de andre her som synes svigermor skal få ha babyen for seg selv. Det synes jeg må være opp til dere. Det må vel være hyggelig å få besøk av babyen og foreldrene sammen også? Jo oftere hun ber dere alle sammen jo bedre vil hun bli kjent med babyen og dermed vil det bli lettere for dere å la henne passe barnet.

Det er nettopp det! Jeg har stor tro på svigermor som babypasser, for hun er veldig flink! Men jeg vil jo at babyen skal kjenne henne og være trygg på henne før vi etterlater henne der... Og slik det er nå, så blir de jo aldri kjent!

[Anonym 82]

''Julaften blir jo omtrent umulig, da jeg skal bade og stelle både meg og baby''

Den er grei, det må man nesten gjøre på dagen

''legge pakker under treet osv på formiddagen mens pappaen sover''

Det gjør du kvelden før.

''og så er det matlaging... Vi kunne selvfølgelig ha sløyfet steika, og dratt på julefrokost, så UMULIG er det ikke, men innmari lite praktisk!''

Steika kan langsteikes over natta og bare varmes på dagen. Gulrøtter og poteter skrelles og legges i kaldt vann kvelden før så det er bare å slå på komfyren når dere skal begynne med middagen.

Det meste av dette kan med andre ord gjøres dagen før. )

Langsteikes? Ja... Nå har jeg nok med å steke den vanlig jeg da...! Men som sagt - det er ikke UMULIG!

Pakkene kan derimot ikke legges under treet kvelden før, det blir bare styr i forhold til katta. Hun går berserk! Stenger vi henne ute den natta, kommer hun på taket og maser oss våkne, og da våkner babyen også osv... Må stenge henne inne på badet i så fall da. Er jo en mulighet...

[morsan]

Det kan godt være! Men jeg synes likevel det er trist at det ikke er noen vilje til å se henne nå... Også tenker jeg på hvordan det vil føles for henne dersom det _ikke_ forandrer seg...

'Også tenker jeg på hvordan det vil føles for henne dersom det _ikke_ forandrer seg...''

Det var en som skrev her inne forleden at man ikke skal ta sorgene på forskudd, for da risikerer man å sørge dobbelt opp:-)

[Anonym 82]

Nei, vi er ikke alltid enige i oppdragelsen. Jeg skjønner imidlertid at når det gjelder hans barn, er det faktisk han og mora som har det siste ordet. Noe av det nevner jeg ikke, det som går helt på tvers av hvordan jeg vil at vår felles datter skal ha det, det tar jeg opp på en nøytral og objektiv måte. Noen ganger endrer han mening og møter meg på halvveien, og det er flott. Andre ganger står han på sitt, og det er selvfølgelig en utfordring! Allikevel er det ikke et "større" problem enn at han ville gjort det sånn dersom vår felles datter var eneste barn også... Vi ville fortsatt vært uenige! Da løser man det på best mulig måte...

"Heldigvis" for dere er aldersforskjellen hele 10 år på deres to. Det er det mellom eldste og yngste her også. At de noen gang skal merke de store forskjellene i oppdragelsen, det tviler jeg veldig sterkt på. Til det er aldersforskjellen for stor og de behandles helt ulikt pga det hele tiden uansett. Kanskje noe å tenke på? Hvorfor LAGE problemer av noe som sannsynligvis blir minimale problemer uansett?

Her har det ikke noe med forskjellig oppdragelse av de to jentene, det regner jeg med at vil gå seg til! Han vil nok også oppdra vår felles datter litt strengere, fordi han har henne hele tiden.

Tingene det går på er slikt som at hun aldri gjør som hun blir bedt om. Vi sender henne opp for å rydde før hun skal hjem, og så kommer vi opp for å hente henne når hun skal dra - og hun sitter og tegner.

Hun går på badet, og vi ber henne være litt rolig fordi babyen akkurat har sovnet, og det går _som alltid_ 20 sek, så står hun og danser og synger.

Hun blir bedt om å være litt kjapp fordi vi skal rekke noe, og setter seg heller ned og leker med babyen.

Slike ting driver meg til vanvidd i hverdagen! Det er helt sikkert helt normalt for en 11åring, men frustrerende når jeg ikke kan si noe på det! Samboeren maser heller ti ganger for hver ting, enn å si klart ifra den første gangen og sette seg i respekt. Veit virkelig ikke hvordan jeg skal takle disse tingene, for jeg har jo ikke noe med hvordan han velger å oppdra sitt barn. Likevel går det utover oss alle...

Det er som sagt ei snill og god jente, og disse tingene er selvsagt bagateller! Men å leve med dette uten å kunne åpne munnen og si noe, det er faktisk ikke lett:-/

[Anonym 82]

'Også tenker jeg på hvordan det vil føles for henne dersom det _ikke_ forandrer seg...''

Det var en som skrev her inne forleden at man ikke skal ta sorgene på forskudd, for da risikerer man å sørge dobbelt opp:-)

Flowy, var det ikke? :-) Jo, det er jammen sant! Men sånn er jeg nå engang, og det kan jeg jobbe med seinere;-)