Å slå rot i en ny by

[Gjest togli]

Jeg har alltid drømt om å besøke Ålesund og Molde, men jeg ville aldri sittet på den steinen der i løse lufta. Jeg grøsser alltid når jeg ser slike høydebilder. Slik som ved Prekestolen.

Trondheim er også en by jeg drømmer om å besøke. Dessuten er trøndere kule, he he.

Jeg er født i Molde og bor nå utenfor Ålesund. Molde er en koselig by, men egentlig ikke så "spesiell" (sorry til moldenserne her inne....Jeg er glad i Molde også ;-))

Ålesund er spesiell i det at det er en jugendstilby (man bør forsøke å overse f.eks. rådhuset o.l. ;-)).

Ålesund er en by man vil huske etter et besøk der (iallefall når det er pent vær ;-))

Jeg har forøvrig aldri sittet på denne steinen jeg heller, og det vil garantert ikke skje

Er du på disse trakter, så MÅ du få med deg Geiranger. Fantastisk flott

[Gjest togli]

Nei, det er sant. Det er bare byer, småbyer og ekstra små byer. )

Hehe, sant det

[AneM1365380603]

Jeg er født i Molde og bor nå utenfor Ålesund. Molde er en koselig by, men egentlig ikke så "spesiell" (sorry til moldenserne her inne....Jeg er glad i Molde også ;-))

Ålesund er spesiell i det at det er en jugendstilby (man bør forsøke å overse f.eks. rådhuset o.l. ;-)).

Ålesund er en by man vil huske etter et besøk der (iallefall når det er pent vær ;-))

Jeg har forøvrig aldri sittet på denne steinen jeg heller, og det vil garantert ikke skje

Er du på disse trakter, så MÅ du få med deg Geiranger. Fantastisk flott

Flott dialet er det også der

[Gjest frk.sunnmøre]

Bra det ikke bare er jeg som har hørt det

Jeg mener å huske at vi faktisk lærte rekkefølgen Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund når jeg gikk på skolen. Det er ganske mange år siden da, men

Hehe....Det er nok fordi Ålesundere liker å gjøre seg større enn de er.

[adelie]

Det er vel egentlig ikke så mange norske byer som kan sies å være storbyer heller da ;-)

Nei, ikke Oslo en gang. Selv om den er for stor, eller folketallet er blitt for stort. For mye biler, for lite sjarm, for lite rom for folk til fots. For dårlig grep på byplanlegging.

[adelie]

Oslo er en søppelby ja.

Skrotete!

[Faure]

Nei, ikke Oslo en gang. Selv om den er for stor, eller folketallet er blitt for stort. For mye biler, for lite sjarm, for lite rom for folk til fots. For dårlig grep på byplanlegging.

Godt skrevet. Når jeg er i Oslo blir jeg nesten kvelt av alle bilene. Kan nesten ikke finne en eneste fredelig plass. Hadde de bare kunnet revet hele byen og begynt på nytt, og også tatt i bruk mer av Marka, så kanskje det kunne ha blitt en fin by.

[Gjest togli]

Flott dialet er det også der

Selve bydialekten er litt "voldsom". Bedre dialekt utenfor selve sentrum

[Gjest togli]

Hehe....Det er nok fordi Ålesundere liker å gjøre seg større enn de er.

God mulig

(Psst: Jeg er ikke ålesunder, men det er min nærmeste by ;-))

[Gjest togli]

Nei, ikke Oslo en gang. Selv om den er for stor, eller folketallet er blitt for stort. For mye biler, for lite sjarm, for lite rom for folk til fots. For dårlig grep på byplanlegging.

Noen områder i Oslo er flotte, men byen kunne vært gjort mye penere og mer spennende!

[Gjest innflytteren]

Jeg tenker at hvis du først og fremst sliter med stress, utbrenthet osv, er det en fare for at du tar med deg nissen på lasset ved å flytte, uten å se på det store bildet: Nemlig hvordan hverdagen deres er innrettet, hva dere gjør for å få påfyll i hverdagen og hvor mye av det du driver med som faktisk gir deg noe.

Det er mange elementer i vurderingen:

1. Logistikken i hverdagen: Hvordan er det med levering/henting i barnehage, reisevei, kollektivtrafikk, handling osv. Er det noe dere kan gjøre der for å lette på rutinene, slik at hverdagene glir greiere?

2. Jobb: Har dere lang reisevei nå? Hvis dere flytter: Får dere ålreite jobber i din hjemby, eller innebærer det nedgang i jobbkvalitet eller lenger reisevei for en eller begge av dere? Det er en veldig viktig faktor å ta med i beregningen. Det hjelper lite å bo idyllisk til dersom en av partene må bruke størstedelen av dagen på jobb og reise.

3. Sosialt liv: Jeg har bodd flere steder i Osloområdet. Noen steder har jeg knapt kjent folk rundt meg, andre steder (som der jeg bor nå), har jeg virkelig følt meg hjemme. Husk også at når ungene vokser til, går på skole og fritidsaktiviteter, blir man gjerne kjent med folk i den sammenhengen. Har du mange venner i hjembyen som du kan ta opp samværet med når dere flytter? Fungerer det for mannen din også? Jeg har venner som har flyttet "hjem" etter mange år, bare for å oppdage at de måtte bygge opp en ny vennekrets i hjembyen også.

4. Omgivelsene: Hvis du først og fremst ønsker å bo et litt roligere sted, mens mannen ikke vil flytte, kan dere kanskje møtes litt på halvveien og finne et rolig, barnevennlig område i osloområdet, gjerne i retning av hjembyen din?

Nissen på lasset kjenner jeg til ja, og du treffer definitivt spikeren på hodet ift at man må se på hvordan man har det her og nå, om endringer kan gjøres.

Og endringer er gjort fortløpende hele det siste året siden vi har flyttet fra ytre sentrum til hus med hage 15 min kjøring utenfor sentrum. Vi har egentlig alt vi trenger her; vi har bil og kollektivtransport, butikker, handlesenter, barnehage og jobb mellom 5-25 min unna, så alt er på stell.. Bortsett fra tilknytningen.

Jeg har luftet tankene mine for mannen min og han lytter og prøver å forstå, men siden han er fra Oslo og har røtter, familie og gamle og nye venner her, forstår han nok ikke fullt ut. Han har heller ingen problemer med at barna våre vokser opp her, noe jeg sliter mer og mer med.

Om vi skulle flytte vekk fra byen er mitt hjemsted eneste alternativ. Men det betyr nettopp som du sier at vi må bytte jobb, og mannen min er av den ambisiøse typen slik at han ikke kan trives med "hva som helst".

OK, skal ikke legge ut mer nå, det er ikke noe enkelt svar her, vi må bare fortsette å ha dialogen i heimen. Takk for svar!

[Gjest innflytteren]

Skjønner deg meget godt. Jeg kunne aldri ha bodd i en by, føler meg kvalt.

Nei, man må ha grønne trær og fjell og daler rundt seg. Var det ikke slik det opprinnelig var? Jeg tror rett og slett at vi genetisk er bygget for naturen.Ikke asfalt, masse biler, eksos, støy, bråk, masse hus.

Vi har i mange år bodd i ytre sentrum, jeg kunne gå til sentrum på 20 min, men likevel hadde vi skog og mark rett bak huset (liten blokk) som jeg kunne ta lange joggeturer i. Det var nesten mer landlig der enn hit vi har flyttet nå (hus 15 min kjøring utenfor sentrum.)

Oslo har dessuten i det store og det hele svært mye, det har mange grønne lunger, det har hav og øyer, fjell og skoger. ALT man skulle trenge. Men om selve røttene mangler, er det vanseklig å tilpasse seg, hvertfall for min del. :-)