Hadde du dratt i dette bryllupet?

[pekkaline]

Himmel! Nei der hadde jeg ikke følt meg velkommen. Så uhøflige da! ",)

[Gjest Elextra]

Hvem inviterer til bryllupet - er det brudeparet eller foreldrene?

For meg hadde dette antakelig vært ganske avgjørende for om jeg hadde valgt å overse onkelens kommentar.

Uansett hadde det ikke vært så hyggelig å komme i bryllupet under de rådende omstendighetere, og jeg er veldig enig i VKF's anførsler under her.

[Debra-irl]

Bli hjemme. Hvis ikke du skulle få tak i noen til å passe ungene dine. Det er vondt å bli nedprioritert. Da min svoger skulle gifte seg, ringte svigers den dagen vi skulle reise over fjellet og ba oss om ikke å komme. Bare min mann. De sa de hadde snakket om det dagen i forveien og kommet frem til at de ikke ville ha ungene i bryllupet likevel fordi "de helt sikkert kom til å lage så mye bråk". Jeg spurte om ikke vi kunne få være med i vielsen og på mottakelsen før middagen. Vi klarte å få kranglet oss til vielsen.

Hadde det vært i dag, hadde jeg latt være å reise. Men vi valgte å reise likevel fordi datteren min hadde gledet seg i flere uker til å være sammen med farfar.

[matildes mor]

Ser at du har fått en del "diplomatiske" svar men jeg vet at hadde dette hendt meg hadde jeg blitt fryktelig såret,skuffet og til slutt forbannet. Jeg hadde definitivt ikke reist. Mulig jeg hadde blitt så forbannet og såret at jeg hadde droppa hele gaven også.

Uansett så burde du vel snakket med din kusine om dette ,og om du ikke drar kan det være greitt å fortelle henne hvorfor du ikke kommer. Da vil du finne ut om hun også har en finger med i spillet eller om hun også blir overkjørt.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg hadde følt meg såret av en sånn telefon. Det er ikke opp til din onkel hva slags avtaler du har med din far. Hvis din onkel har hatt som vane å skulle bestemme over din far, så skjønner jeg godt at faren din ikke vil dra.

Det er ikke onkelen din som skal bestemme hvem som er de viktigste gjestene, det er det da virkelig brudeparet som skal.

Jeg syns ikke du skal presse faren din til å dra. Hvis du selv nå totalt har mistet lysten på å dra, så kan dere bli hjemme, både du og faren din. Men jeg syns du skal oppgi grunnen når du melder avbud. At du sier rett ut til brudeparet at du ikke kommer fordi du ikke føler deg velkommen.

[morsan]

Bli hjemme. Hvis ikke du skulle få tak i noen til å passe ungene dine. Det er vondt å bli nedprioritert. Da min svoger skulle gifte seg, ringte svigers den dagen vi skulle reise over fjellet og ba oss om ikke å komme. Bare min mann. De sa de hadde snakket om det dagen i forveien og kommet frem til at de ikke ville ha ungene i bryllupet likevel fordi "de helt sikkert kom til å lage så mye bråk". Jeg spurte om ikke vi kunne få være med i vielsen og på mottakelsen før middagen. Vi klarte å få kranglet oss til vielsen.

Hadde det vært i dag, hadde jeg latt være å reise. Men vi valgte å reise likevel fordi datteren min hadde gledet seg i flere uker til å være sammen med farfar.

Jeg kan faktisk forstå ønsket om å ikke ha med barn i bryllup, selv om det er ens egne nieser og nevøer, og spesielt for barnløse par. Vi giftet oss før vi fikk barn, og heldigvis hadde ingen av søsknene våre barn heller¨. :-)

Men jeg synes det er trist og rart at de kommer med kontrabeskjed så sent, slik at dere ikke får ordnet det på en annen måte. Men kanskje de følte at de hadde "gitt etter" tidligere?

[alwaysme]

Nå har vi bestemt oss for å ikke dra, siden det er det vi føler oss mest komfortable med.

Mine foreldre har heller ikke lyst å dra, ettersom de også syns den samtalen de fikk var en smule på kanten.

[Gjest mallet]

Folk er rare når det kommer til brylluper. Jeg ble nylig invitert i bryllup til et familiemedlem. Kun jeg ble invitert, ikke min mann (som jeg har barn med og har bodd sammen med i fem år). At de ikke inviterte barna er greit nok, selv om den minste er så liten at det ikke ville vært så greit med barnevakt siden bryllupet var i en annen by. Men å ikke invitere mannen min synes jeg er sært. Jeg valgte å stå over bryllupet (ikke bare av denne grunnen, men også fordi reisen ville blitt ganske dyr og jeg måtte tatt av dyrebare feriedager som jeg heller vil bruke sammen med mann og barn)

[tonie]

Huffameg, den var lei:/ Jeg hadde ikke dratt med mindre brudeparet klart ga uttrykk for at jeg var en like ønsket gjest som de andre.

[morsan]

Folk er rare når det kommer til brylluper. Jeg ble nylig invitert i bryllup til et familiemedlem. Kun jeg ble invitert, ikke min mann (som jeg har barn med og har bodd sammen med i fem år). At de ikke inviterte barna er greit nok, selv om den minste er så liten at det ikke ville vært så greit med barnevakt siden bryllupet var i en annen by. Men å ikke invitere mannen min synes jeg er sært. Jeg valgte å stå over bryllupet (ikke bare av denne grunnen, men også fordi reisen ville blitt ganske dyr og jeg måtte tatt av dyrebare feriedager som jeg heller vil bruke sammen med mann og barn)

Jeg har også opplevd å bli invitert i en venninnes bryllup uten mannen min. Vi hadde da vært gift i mer enn 10 år og venninnen var i vårt bryllup. Snodig....

Skjønner at man må begrense, og at hun tenkte at vi nok ikke hadde hatt så mye kontakt på de årene som hadde gått, men da hadde det nesten vært bedre å kutte ut oss begge, synes jeg.

[Gjest ChiengMai]

Folk er rare når det kommer til brylluper. Jeg ble nylig invitert i bryllup til et familiemedlem. Kun jeg ble invitert, ikke min mann (som jeg har barn med og har bodd sammen med i fem år). At de ikke inviterte barna er greit nok, selv om den minste er så liten at det ikke ville vært så greit med barnevakt siden bryllupet var i en annen by. Men å ikke invitere mannen min synes jeg er sært. Jeg valgte å stå over bryllupet (ikke bare av denne grunnen, men også fordi reisen ville blitt ganske dyr og jeg måtte tatt av dyrebare feriedager som jeg heller vil bruke sammen med mann og barn)

''Men å ikke invitere mannen min synes jeg er sært.''

Sært? Jeg vil si det var direkte _ufint_! I bryllup inviterer man da par som har vært sammen over litt tid også, og i alle fall ektefelle eller samboer som man har vært sammen med over flere år.

[Gjest ChiengMai]

Jeg har også opplevd å bli invitert i en venninnes bryllup uten mannen min. Vi hadde da vært gift i mer enn 10 år og venninnen var i vårt bryllup. Snodig....

Skjønner at man må begrense, og at hun tenkte at vi nok ikke hadde hatt så mye kontakt på de årene som hadde gått, men da hadde det nesten vært bedre å kutte ut oss begge, synes jeg.

''da hadde det nesten vært bedre å kutte ut oss begge, synes jeg.''

Helt enig!

[Gjest ChiengMai]

Bli hjemme. Hvis ikke du skulle få tak i noen til å passe ungene dine. Det er vondt å bli nedprioritert. Da min svoger skulle gifte seg, ringte svigers den dagen vi skulle reise over fjellet og ba oss om ikke å komme. Bare min mann. De sa de hadde snakket om det dagen i forveien og kommet frem til at de ikke ville ha ungene i bryllupet likevel fordi "de helt sikkert kom til å lage så mye bråk". Jeg spurte om ikke vi kunne få være med i vielsen og på mottakelsen før middagen. Vi klarte å få kranglet oss til vielsen.

Hadde det vært i dag, hadde jeg latt være å reise. Men vi valgte å reise likevel fordi datteren min hadde gledet seg i flere uker til å være sammen med farfar.

''Da min svoger skulle gifte seg, ringte svigers den dagen vi skulle reise over fjellet og ba oss om ikke å komme. Bare min mann. De sa de hadde snakket om det dagen i forveien og kommet frem til at de ikke ville ha ungene i bryllupet likevel fordi "de helt sikkert kom til å lage så mye bråk".''

Alt folk får seg til å gjøre, og sikkert uten å føle den minste skam over sånn frekkhet. *rister på hodet*

[Gjest ChiengMai]

Jeg kan faktisk forstå ønsket om å ikke ha med barn i bryllup, selv om det er ens egne nieser og nevøer, og spesielt for barnløse par. Vi giftet oss før vi fikk barn, og heldigvis hadde ingen av søsknene våre barn heller¨. :-)

Men jeg synes det er trist og rart at de kommer med kontrabeskjed så sent, slik at dere ikke får ordnet det på en annen måte. Men kanskje de følte at de hadde "gitt etter" tidligere?

Jeg er enig i alt du skriver her. Men det er nå noe med det at om man ikke ønsker å ha barna til noen med i bryllupet sitt, så lar man rett og slett være å be dem fra starten av. Det er ufint å komme med sånne kontrabeskjeder i siste liten.

[Gjest ChiengMai]

Han har ikke folkeskikk. Hvis det er kjempeviktig at dine foreldre kommer, kunne han heller sagt at ungene kunne være med.

Enig!

[Mrs. Wallace]

Ser at du har fått en del "diplomatiske" svar men jeg vet at hadde dette hendt meg hadde jeg blitt fryktelig såret,skuffet og til slutt forbannet. Jeg hadde definitivt ikke reist. Mulig jeg hadde blitt så forbannet og såret at jeg hadde droppa hele gaven også.

Uansett så burde du vel snakket med din kusine om dette ,og om du ikke drar kan det være greitt å fortelle henne hvorfor du ikke kommer. Da vil du finne ut om hun også har en finger med i spillet eller om hun også blir overkjørt.

'' Mulig jeg hadde blitt så forbannet og såret at jeg hadde droppa hele gaven også. ''

Å la det gå ut over kusinen at tanten og onkelen har vært teite, er jo akkurat like barnslig og ufint som det hun har vært utsatt for her.

[matildes mor]

'' Mulig jeg hadde blitt så forbannet og såret at jeg hadde droppa hele gaven også. ''

Å la det gå ut over kusinen at tanten og onkelen har vært teite, er jo akkurat like barnslig og ufint som det hun har vært utsatt for her.

Ja det vet jeg. Men som jeg skrev det er mulig jeg hadde blitt så såret og forbannet at jeg hadde droppet gaven,og da er det ikke sikkert jeg hadde tenkt så mye i nuet. Men hvor klokt det eventuellt hadde vært er jo en annen sak.

[Gjest mallet]

Jeg har også opplevd å bli invitert i en venninnes bryllup uten mannen min. Vi hadde da vært gift i mer enn 10 år og venninnen var i vårt bryllup. Snodig....

Skjønner at man må begrense, og at hun tenkte at vi nok ikke hadde hatt så mye kontakt på de årene som hadde gått, men da hadde det nesten vært bedre å kutte ut oss begge, synes jeg.

Ja, jeg hadde ikke tatt det ille opp om ingen av oss var invitert, vi har lite med brudeparet å gjøre i hverdagen.

[morsan]

Jeg er enig i alt du skriver her. Men det er nå noe med det at om man ikke ønsker å ha barna til noen med i bryllupet sitt, så lar man rett og slett være å be dem fra starten av. Det er ufint å komme med sånne kontrabeskjeder i siste liten.

Ja, jeg er helt enig i det.

[brilleslangen]

Nå har vi bestemt oss for å ikke dra, siden det er det vi føler oss mest komfortable med.

Mine foreldre har heller ikke lyst å dra, ettersom de også syns den samtalen de fikk var en smule på kanten.

Jeg hadde heller ikke dratt... så jeg støtter deg i avgjørelsen. Men kusinen burde kanskje få vite hvorfor siden dere før den samtalen hadde takket ja og nå melder avbud... Jeg ville sagt til henne at jeg forstår at ho ikke har hatt noe med saken å gjøre, men at den likevel gjør at dere ønsker å stå over... Så får ho selv ta et oppgjør med de som har "ødelagt"