Hos gynekologen sist..

[Gjest en smule ekkelt..]

Jeg var hos gynekologen her om dagen for undersøkselse. Da jeg satt meg litt nervøst i stolen ser jeg bort til høyre på det redskapet som brukes til innvendig ultalyd. Det var tredd en kondom på denne og hele saken var fylt med masse blod! Tydeligvis fra forrige pasient..

Jeg er ikke spesielt glad i å gå til gyn. undersøkelse fra før av, men dette gjorde ikke saken bedre. I tillegg er jeg veldig var mot å se blod. Men er dette normalt? Synes absolutt at leger bør fjerne sånt før neste pasient..

[morsan]

Enig med deg.

[Gjest Elextra]

Selvfølgelig burde det vært fjernet. Antar (håper?) det skjedde en glipp akkurat den dagen.

[Gjest Har vist dyret mange ganger]

Farlig bør nok slettes ikke ha vært. Det kan være at forrige pasient har hatt mensen men har hatt behov for en sjekk alikavel. Eller det kan være tynne slimhinner som har bristet av undersøkelsen osv.

MEN, at gynokologen ikke har fjernet og gjort klar til deg som neste pasient er et grovt feilsteg spør du meg.

Har aldri vært borti noen gynokolog på mine svært mange visitter som ikke har ordnet dette med en gang apparatet er tatt ut.

Fysjom, men vi få satse på at dette var en engangsglipp. Selv om det selvsakt må ha vært ganske vemmelig for deg så er ikke gynokologen mer en et menneske han/hun heller, og glipper kan desverre skje, selvom de helst ikke skal.

Prøv å glemme denne hendelsen og tenkt på det som en glipp du, så lenge ikke det eller andre rare ting skjer igjen.

Gyn. undersøkelse er forøvrig ikke farlig.

Har gått jevnt en gang i året siden jeg var 16 (er nå 40) pga kreftfare. Og siden jeg nå desverre to ganger har fått celleforandringsalarm så har jeg vært inne hver 3 og 6 måned.

Og jeg overlever hver eneste gang.

For å være ærlig så er ikke dette noe verre for meg nå enn vanlig legeundersøkelse el.

Så farlig er dette ikke

[Lillemus]

Au da. Selvfølgelig skulle dette vært ryddet, fjernet og sterilisert etter forrige pasient før du fikk slippe inn.

[trollemor;o)]

ÆSJ!!!

[jubalong70]

Ikke bra, og du burde sagt i fra. Forhåpentligvis var det en engangsglipp, men slikt skal ikke skje.

[Orio]

Ikke normalt. Sa du noe?

[meg__123!]

æsj.. tror jeg hadde droppa hele undersøkelsen,,

[Gjest en smule ekkelt]

Ikke normalt. Sa du noe?

Jeg sa ingenting og må innrømme at jeg angrer litt på det..

[songbirdy]

Motbydelig! Synd du ikke sa noe - det tror jeg jeg hadde gjort. "Eh, jeg håper jeg ikke har bruk for den der i dag??"

Gynekologen oppdaget det nok etterpå og håper vel på det sterkeste at du ikke så det.... Syns nok det er like ekkelt (om ikke annet yrkesetisk) som du.

[Gjest anna k]

Motbydelig! Synd du ikke sa noe - det tror jeg jeg hadde gjort. "Eh, jeg håper jeg ikke har bruk for den der i dag??"

Gynekologen oppdaget det nok etterpå og håper vel på det sterkeste at du ikke så det.... Syns nok det er like ekkelt (om ikke annet yrkesetisk) som du.

Man tenker ofte om seg selv at en nok hadde sagt noe. Men jeg tror ikke det er så rart at hun ikke sa noe. Naturlig at vi blir satt ut, og spesielt når en ligger med rumpa bar med sokker på beina..

Men en gang sa jeg i fra. Jeg hadde så friskt i minne alle de gangene jeg har ergret meg over meg selv og min unnvikenhet. Det var den mest ubehøvlede hjertespesialist en kan tenke seg. Feil, en kan ikke forestille seg noe slikt. Spesialisten satt og breiet seg bak sitt store bord. Holdt en lang utgreiing om noe jeg ikke var enig i, så jeg ba om å få taleordet for å gi min versjon av det. Nå skal du ti still sa han, og jeg svarte rolig at det kom jeg ikke til å gjøre. Jeg hadde noe på hjertet og nå fikk han høre litt på meg og. Ti still sa han igjen. Jeg tror han sa ti still til meg nærmere ti ganger. Like rolig og puppesyklende, med elektroder festet hist og pist sa jeg at jeg beklager men nei. Det er slutt på at jeg ikke skal få komme til orde med mitt. Det var som å vifte med en rød klut foran han. Jeg sykla og sykla. Han ble så sint at han ikke greide å gi slipp på meg. Jeg var der inne i tre kvarter. Selsomste du kan forestille deg.

Det bildet har prenta seg fast. Han sur som ei potte breiende bak en sværandes pult, og jeg på en ergometersykkel med puppene bar. Bestemt som bare fy. Men rolig nok. Nå ler jeg av det, men i bilen etterpå måtte jeg gråte litt for at han ikke knekte meg.

Sykepleieren som var der hvisket meg i øret at det var bra det jeg hadde gjort og sagt og at jeg gav han motstand, siden det virkelig var han som var usaklig, og ei som jobbet der spurte om han hadde en av dagene sine...Med andre ord burde jeg rapportert det inn.

Det gjør jeg neste gang.

Når man har opplevd det noen ganger sier en i fra, men med det samme er det mange som heller blir perplekse. Så jeg undrer meg ikke over trådstarters reaksjon og respons på den igjen.

[songbirdy]

Man tenker ofte om seg selv at en nok hadde sagt noe. Men jeg tror ikke det er så rart at hun ikke sa noe. Naturlig at vi blir satt ut, og spesielt når en ligger med rumpa bar med sokker på beina..

Men en gang sa jeg i fra. Jeg hadde så friskt i minne alle de gangene jeg har ergret meg over meg selv og min unnvikenhet. Det var den mest ubehøvlede hjertespesialist en kan tenke seg. Feil, en kan ikke forestille seg noe slikt. Spesialisten satt og breiet seg bak sitt store bord. Holdt en lang utgreiing om noe jeg ikke var enig i, så jeg ba om å få taleordet for å gi min versjon av det. Nå skal du ti still sa han, og jeg svarte rolig at det kom jeg ikke til å gjøre. Jeg hadde noe på hjertet og nå fikk han høre litt på meg og. Ti still sa han igjen. Jeg tror han sa ti still til meg nærmere ti ganger. Like rolig og puppesyklende, med elektroder festet hist og pist sa jeg at jeg beklager men nei. Det er slutt på at jeg ikke skal få komme til orde med mitt. Det var som å vifte med en rød klut foran han. Jeg sykla og sykla. Han ble så sint at han ikke greide å gi slipp på meg. Jeg var der inne i tre kvarter. Selsomste du kan forestille deg.

Det bildet har prenta seg fast. Han sur som ei potte breiende bak en sværandes pult, og jeg på en ergometersykkel med puppene bar. Bestemt som bare fy. Men rolig nok. Nå ler jeg av det, men i bilen etterpå måtte jeg gråte litt for at han ikke knekte meg.

Sykepleieren som var der hvisket meg i øret at det var bra det jeg hadde gjort og sagt og at jeg gav han motstand, siden det virkelig var han som var usaklig, og ei som jobbet der spurte om han hadde en av dagene sine...Med andre ord burde jeg rapportert det inn.

Det gjør jeg neste gang.

Når man har opplevd det noen ganger sier en i fra, men med det samme er det mange som heller blir perplekse. Så jeg undrer meg ikke over trådstarters reaksjon og respons på den igjen.

Jeg mente det nok ikke så krasst som det kan leses i det innlegget, for jeg skjønner godt at hun ikke sa noe, og jeg skjønner også godt om hun vegrer seg for å gå dit igjen! Men jeg selv hadde nok sagt noe, men det handler nok mer om at ting bare detter ut enn noe annet..

Jeg har øvd meg, skjønner du. Før hadde jeg sånn forferdelig autoritetsskrekk, og var overlykkelig over at jeg fikk en 14 dagers sykmelding når jeg egentlig trengte 3 mnd. Hadde problemer med å si hva jeg mente, hvordan jeg egentlig hadde det osv osv, særlig til leger.

Men noe har endret seg på det området, og jeg har som sagt (etter lang trening og veiledning) øvd meg opp i å si fra. Men; det detter ut (tenker før jeg snakker da, men jeg henger meg ikke så veldig opp i OM jeg skal si noe lenger, jeg bare hopper i det!).

Når det gjelder den hjertespesialisten din: HERREGUD! Gjett om du viftet med en rød klut! Dette var en maktperson de luxe. (Og bare bildet av den scenen ville nok fått enkelte sexologer/psykologer til å mene et og annet om denne spesialisten). FLOTT at du ikke lot deg knekke, kue og tie! Om du gråt en skvett i ensomhet etterpå, så var det nok fordi det kostet deg mye å stå i det løpet - all ære til deg! Tenker du lærte mye på den episoden, om deg selv og ditt forhold til andre. Viktig å stå opp for seg selv!

[Onsdag1365380628]

Jeg var hos gynekolog en gang og oppdaget noe blodgreier i et blikkfat som var plassert ved fotenden. Tydeligvis noen rester fra forrige pasient. Jeg sa ingenting og har vel ikke tenkt på episoden i ettertid. Selvsagt bør slike brukte redskaper fjernes, men i mine øyne er det ingen katastrofe egentlig.