Gjest Homofili Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Hadde du hatt problem med å takle at et av dine barn var homofil ? 0 Siter
Katt-ja Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Nei, ikke egentlig. Det jeg ville ha hatt problemer med å takle var at h*n kanskje hadde hatt noen trøblete år både bak seg og foran seg. Selv i 2009, dessverre. 0 Siter
morsan Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Overhodet ikke. Men jeg ville nok lett ha kunnet bekymre meg for hvordan det ville være for han. Ungdomstida kan være strevsom nok for mange uansett, og jeg tror at selv i våre dager kan det være enda tøffere hvis man er homofil. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Overhodet ikke. Men jeg ville nok lett ha kunnet bekymre meg for hvordan det ville være for han. Ungdomstida kan være strevsom nok for mange uansett, og jeg tror at selv i våre dager kan det være enda tøffere hvis man er homofil. Vi tenker da ofte likt ;-) 0 Siter
morsan Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Vi tenker da ofte likt ;-) Jeg så det;-) 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Overhodet ikke. Men jeg ville nok lett ha kunnet bekymre meg for hvordan det ville være for han. Ungdomstida kan være strevsom nok for mange uansett, og jeg tror at selv i våre dager kan det være enda tøffere hvis man er homofil. Enig, slik tenker jeg og. 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Ja, det tror jeg... Men etter å ha "sørget" ferdig, hadde jeg fint klart å leve med det. Hadde vært like glad i de. :0) 0 Siter
AneM1365380603 Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Overhodet ikke. Men jeg ville nok lett ha kunnet bekymre meg for hvordan det ville være for han. Ungdomstida kan være strevsom nok for mange uansett, og jeg tror at selv i våre dager kan det være enda tøffere hvis man er homofil. Sånn tenker jeg også! En i min manns familie fortalte nylig mora at han er homofil. Det hadde visst vært utrolig tøft for han å fortelle det, og han ble så lettet da hun ga han en kjempeklem. 0 Siter
Spirello Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Nei.. Men jeg hadde nok blitt lei meg for å ikke bli farmor da. Også hadde jeg vært mer bekymra for fremtiden han, særlig ungdomstiden. Er så mange med fordommer mot homofile desverre.. hadde ikke likt det hvis han hadde blirr over-femi, det ser bare kunstig og dumt ut.. 0 Siter
adelie Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Nei. Men hadde blitt litt urolig for om de ville fått et fint og stabilt samliv, og ev. barn. For det hadde jo vært hyggelig for alle parter tror jeg. 0 Siter
morsan Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Nei.. Men jeg hadde nok blitt lei meg for å ikke bli farmor da. Også hadde jeg vært mer bekymra for fremtiden han, særlig ungdomstiden. Er så mange med fordommer mot homofile desverre.. hadde ikke likt det hvis han hadde blirr over-femi, det ser bare kunstig og dumt ut.. ''Nei.. Men jeg hadde nok blitt lei meg for å ikke bli farmor da. '' Men man kan jo fortsatt bli forelder, selv om man er homofil, og det attpåtil biologisk! 0 Siter
morsan Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Sånn tenker jeg også! En i min manns familie fortalte nylig mora at han er homofil. Det hadde visst vært utrolig tøft for han å fortelle det, og han ble så lettet da hun ga han en kjempeklem. Så bra! :-) Det får meg til å legge til følgende: Jeg ville håpet at barnet mitt ikke hadde vært redd for å fortelle meg om slike ting. 0 Siter
AneM1365380603 Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Så bra! :-) Det får meg til å legge til følgende: Jeg ville håpet at barnet mitt ikke hadde vært redd for å fortelle meg om slike ting. Det er nok ikke den enkleste tingen å fortelle, uansett hvor godt forhold man har. Det kommer kanskje litt an på hvilke holdninger en har møtt i feks venneflokken og ellers i samfunnet. Jeg tror kanskje foreldrene i noen tilfeller kan være de verste å fortelle noe sånt til, for det betyr så utrolig mye å få aksept fra dem. Likevel håper jeg også at mine barn vil stole på at jeg respekterer dem uansett legning. 0 Siter
Gjest prust Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Jeg regner med at jeg hadde blitt lei meg, og hadde nehøvd en runde eller fem med meg selv - men at jeg fint hadde akseptert det og støttet ham/henne etterhvert. 0 Siter
Gjest Geir Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Nei, det hadde eg takla uten problemer. Men det ville sikkert vært litt sårt å vite at eg aldri ville blitt bestefar, men det hadde nok godt helt greit det også. 0 Siter
Gjest Kayia Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Nei, det hadde eg takla uten problemer. Men det ville sikkert vært litt sårt å vite at eg aldri ville blitt bestefar, men det hadde nok godt helt greit det også. Som andre sier lenger ned her; Klart du kunne blitt farfar. På noen områder har heldigvis tiden jobbet godt. 0 Siter
Shadow 650 Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Det hadde sikkert vært litt rart i begynnelsen. Men barna mine fortjener å elske. Så JA, eg hadde akseptert det. 0 Siter
Gjest Geir Skrevet 12. januar 2009 Skrevet 12. januar 2009 Som andre sier lenger ned her; Klart du kunne blitt farfar. På noen områder har heldigvis tiden jobbet godt. ''Som andre sier lenger ned her; Klart du kunne blitt farfar. På noen områder har heldigvis tiden jobbet godt.:)'' Nei, det er en biologisk umulighet! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.