Ang. det som skjedde

[Katt-ja]

Poenget er jo at tingene er stjelt uansett om vi oppir navn eller ikke.

...og antageligvis solgt videre slik at bevisene er borte,- så det er vel liten sjanse for at jenta innrømmer det for politiet?

[Gjest VKF]

Det var akkurat den avveielsen jeg også måtte ta, som jeg skrev i et annet svar. Det var fryktelig ekkelt, men i ettertid var det verd prisen. Og jeg tror du er nødt til å ta med i beregninga at enten anmelder dere, med mulig utfall at dere mister vennene, eller så trekker dere anmeldelsen og vil aldri kunne oppnå et tillitsforhold til dem likevel...

Når foreldrene ikke svarer på henvendelsen, så sier det litt det også. Jeg tror jeg ville ha stått på rimelig hardt for å oppklare om mitt barn var mistenkt for noe slikt.

Det er sannelig ikke lett dette her. Jeg har grublet og grublet i flere dager.

Ser her mange reagerer med raseri, men de kan være glad de ikke er i mine sko akkurat nå.

Jeg er takknemlig for innlegget ditt. Jeg skal prøve med den samtalen med 16-åringen som foredrene burde ha tatt. Dessverre blir det nok mest kjefting og bannskap der, uten at de egentlig sier så mye nyttig.

Min plan er å legge ut om politi, rulleblad, hvor vanskelig det kan bli å få jobb i fremtiden osv osv. Jeg har tenkt å ta hardt i og skremme.

Den samtalen mener jeg foredrene burde tatt, men nå får jeg heller gjøre det.

Hjelper ikke det, må jeg navngi. Ser ingen vei utenom da.

[Gjest VKF]

Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor du har anmeldt.

Men... Hvordan du kan anmelde uten å gi politiet alle relevante fakta forstår jeg ikke. Man kan ikke bruke politiet (les: skattepenger) til å drive egen personlig vendetta. Anmelder du, må det være en selvfølge at du faktisk ønsker at politiet skal oppklare saken. Ellers holder du dem jo for narr. De har sikkert nok uoppklarte saker på bordet sitt, om de ikke skal få unødvendige saker også.

Jeg er i grunnen enig med deg og har bestemt meg for å forkaste vennene.

Dette her var en sak som trengte og modnes.

[Gjest VKF]

Men ønsker du virkelig venner som kommer på besøk og lar sine barn stjele fra barna dine? Kan bli et veldig dyrkjøpt vennskap etter hvert.

Nei guri! Inn i dette huset kommer ikke jenta flere ganger.

[Atene]

Poenget er jo at tingene er stjelt uansett om vi oppir navn eller ikke.

Men hvis dere oppgir navn og jenta blir dømt har i det minste forsikringsselskapet mulighet til å få igjen pengene de legger ut.

Du kan sikkert innvende at hun ikke blir dømt likevel, men la det nå ikke være fordi dere underslår informasjon.

[Gjest VKF]

Men hvis dere oppgir navn og jenta blir dømt har i det minste forsikringsselskapet mulighet til å få igjen pengene de legger ut.

Du kan sikkert innvende at hun ikke blir dømt likevel, men la det nå ikke være fordi dere underslår informasjon.

Jeg ser nå at hele anmeldelsen er tåpelig uten å navngi.

Jeg tror rett og slett mannen min tenkte slik at han heller ville ta sjangsen på å ikke få igjen noe på forsikringen fordi han synes det er mindre viktig med 4000 kr enn å miste vennskapet.

Han tok altså en sjangs.

Litt meningsløst.

Her er det jeg som må bestemme meg iom. at det først og fremst er mine venner og jeg har bestemt meg for rekkefølgen i dette her nå.

Først ta en skikkelig samtale med jenta, prøve og skremme med å prate om alle mulige konsekvenser.

Hjelper ikke det, må hun navngis. Til beste for henne og til beste for foreldrene egentlig på lengre sikt.

[BMS!]

Har du en perosonlig vendetta mot VKF gående, eller?

Det er mange av oss som mener det er poengløst med en anmeldelse uten å oppgi navn på jenta, men du tar liksom bare edder og galle ut i denne tråden.

Jeg blir mektig irritert over slik adferd, det må jeg inrømme. personlig mot VKF, nei, men sak er jeg enig at jeg har helt ut eder og galle, jeg syns det er så lavmål som det kan få blitt.

Jeg ante ikke engang hvem VKF var, så nei.

[Gjest VKF]

Jeg blir mektig irritert over slik adferd, det må jeg inrømme. personlig mot VKF, nei, men sak er jeg enig at jeg har helt ut eder og galle, jeg syns det er så lavmål som det kan få blitt.

Jeg ante ikke engang hvem VKF var, så nei.

Du skal bare vite jeg har grublet på dette i mange dager og at dette har vært et stort diskusjonstema på hjemmebane.

Saken trengte og modnes og jeg trengte tid til å komme frem til den avgjørelsen jeg nå har tatt.

Det var ikke for morro skyld jeg søkte råd hos dere på DOL.

[BMS!]

Du skal bare vite jeg har grublet på dette i mange dager og at dette har vært et stort diskusjonstema på hjemmebane.

Saken trengte og modnes og jeg trengte tid til å komme frem til den avgjørelsen jeg nå har tatt.

Det var ikke for morro skyld jeg søkte råd hos dere på DOL.

Jeg beklager om jeg virket unødvendig krass, men jeg beklager ikke hva jeg mener om saken.

Det var tross alt du som skrev ett innlegg til meg når jeg spurte hvorfor dere anmeldte når dere ikke ville ut med navn, og sa at det man får vel ikke forsikringspenger om ikke. Du brakte forsikringspengene på banen, og det var som å kaste bensin på bålet for meg, det beklager jeg.

Men hva jeg mener om saken, kan jeg ikke beklage.

[Gjest VKF]

Jeg beklager om jeg virket unødvendig krass, men jeg beklager ikke hva jeg mener om saken.

Det var tross alt du som skrev ett innlegg til meg når jeg spurte hvorfor dere anmeldte når dere ikke ville ut med navn, og sa at det man får vel ikke forsikringspenger om ikke. Du brakte forsikringspengene på banen, og det var som å kaste bensin på bålet for meg, det beklager jeg.

Men hva jeg mener om saken, kan jeg ikke beklage.

Det er vanskelig å få frem alt i en og samme omgang, men akkurat dette var også et diskusjonstema hjemme.

Mannen min sier til meg at han vil anmelde i et forsøk på å få igjen på forsikringen. Derfor stilte jeg dette spørsmålet uten å egentlig vite så mye om reglene rundt dette og fordi jeg visste at mannen min ville skåne foreldrene, men få igjen på forsikringen.

Det er ikke meg som skal skytes i denne saken og jeg får dessverre ikke bestemt over hans valg.

Jeg vet han mener det godt, men jeg vet også at det er som dere sier tåpelig og gjøre det på den måten.

Jeg har hele tiden vært den som har vært mest opptatt av å navngi her ikke pga. forsikringspengene, men fordi jeg synes det og stjele er MEGET alvorlig og jeg har lyst til at jenta skal fåen skikkelig LÆREPENGE en gang for alle.

Planen er nå å forsøke å gi henne en lærepenge på egen hånd ved å snakke skikkelig til henne. Det er jeg dessverre rimelig sikker på at foreldrene ikke gjør.

Går ikke det må hun navngis.

Nå viser det seg også at de har hatt med barnevernet og gjøre tidligere. Det skulle ikke da forbause meg om det har vært lignende saker før. Eller det kan være skolen som har gjort det fordi de ikke greier å få skikk på ungene.

De er ganske rebelske. Der overdriver jeg ikke.

Ja, jeg har vært usikker i denne saken, men har hele tiden hatt lyst til å navngi.

Dette er en veldig vanskelig sak og det er en sak der jeg har vært nødt til å tenke på mange forskjellige sider ved den.

Derfor søkte jeg råd hos dere. Noen forstår at dette er vanskelig for meg. Andre slik som deg, skjønner visst ikke det.

Det er greit og det er også en hjelp for meg i seg selv og se at noen reagerer med raseri. Da blir det på sett og vis lettere for meg å vite at mine egne tanker rundt dette har vært mest riktig.

[Lotte :o)]

Det er vanskelig å få frem alt i en og samme omgang, men akkurat dette var også et diskusjonstema hjemme.

Mannen min sier til meg at han vil anmelde i et forsøk på å få igjen på forsikringen. Derfor stilte jeg dette spørsmålet uten å egentlig vite så mye om reglene rundt dette og fordi jeg visste at mannen min ville skåne foreldrene, men få igjen på forsikringen.

Det er ikke meg som skal skytes i denne saken og jeg får dessverre ikke bestemt over hans valg.

Jeg vet han mener det godt, men jeg vet også at det er som dere sier tåpelig og gjøre det på den måten.

Jeg har hele tiden vært den som har vært mest opptatt av å navngi her ikke pga. forsikringspengene, men fordi jeg synes det og stjele er MEGET alvorlig og jeg har lyst til at jenta skal fåen skikkelig LÆREPENGE en gang for alle.

Planen er nå å forsøke å gi henne en lærepenge på egen hånd ved å snakke skikkelig til henne. Det er jeg dessverre rimelig sikker på at foreldrene ikke gjør.

Går ikke det må hun navngis.

Nå viser det seg også at de har hatt med barnevernet og gjøre tidligere. Det skulle ikke da forbause meg om det har vært lignende saker før. Eller det kan være skolen som har gjort det fordi de ikke greier å få skikk på ungene.

De er ganske rebelske. Der overdriver jeg ikke.

Ja, jeg har vært usikker i denne saken, men har hele tiden hatt lyst til å navngi.

Dette er en veldig vanskelig sak og det er en sak der jeg har vært nødt til å tenke på mange forskjellige sider ved den.

Derfor søkte jeg råd hos dere. Noen forstår at dette er vanskelig for meg. Andre slik som deg, skjønner visst ikke det.

Det er greit og det er også en hjelp for meg i seg selv og se at noen reagerer med raseri. Da blir det på sett og vis lettere for meg å vite at mine egne tanker rundt dette har vært mest riktig.

Jeg er enig med deg - du tar samtalen med denne 16-åringen - gjerne sammen med politiet - og/eller du fyrer deg kraftig opp overfor slyngelen.

Og anmelder med navn. Du tenker riktig.

[BMS!]

Det er vanskelig å få frem alt i en og samme omgang, men akkurat dette var også et diskusjonstema hjemme.

Mannen min sier til meg at han vil anmelde i et forsøk på å få igjen på forsikringen. Derfor stilte jeg dette spørsmålet uten å egentlig vite så mye om reglene rundt dette og fordi jeg visste at mannen min ville skåne foreldrene, men få igjen på forsikringen.

Det er ikke meg som skal skytes i denne saken og jeg får dessverre ikke bestemt over hans valg.

Jeg vet han mener det godt, men jeg vet også at det er som dere sier tåpelig og gjøre det på den måten.

Jeg har hele tiden vært den som har vært mest opptatt av å navngi her ikke pga. forsikringspengene, men fordi jeg synes det og stjele er MEGET alvorlig og jeg har lyst til at jenta skal fåen skikkelig LÆREPENGE en gang for alle.

Planen er nå å forsøke å gi henne en lærepenge på egen hånd ved å snakke skikkelig til henne. Det er jeg dessverre rimelig sikker på at foreldrene ikke gjør.

Går ikke det må hun navngis.

Nå viser det seg også at de har hatt med barnevernet og gjøre tidligere. Det skulle ikke da forbause meg om det har vært lignende saker før. Eller det kan være skolen som har gjort det fordi de ikke greier å få skikk på ungene.

De er ganske rebelske. Der overdriver jeg ikke.

Ja, jeg har vært usikker i denne saken, men har hele tiden hatt lyst til å navngi.

Dette er en veldig vanskelig sak og det er en sak der jeg har vært nødt til å tenke på mange forskjellige sider ved den.

Derfor søkte jeg råd hos dere. Noen forstår at dette er vanskelig for meg. Andre slik som deg, skjønner visst ikke det.

Det er greit og det er også en hjelp for meg i seg selv og se at noen reagerer med raseri. Da blir det på sett og vis lettere for meg å vite at mine egne tanker rundt dette har vært mest riktig.

Hei!

Flott at du tar tak i probelmet med jenta her. Får håpe at en samtale mellom deg og henne vil bære frem. Jeg tror uansett om du velger å anmelde henne, om samtalen ikke fører frem, at du vil gjøre jenta en stor tjeneste.

Kanskje denne jenta søker "bråk" for å få en eller annen reaksjon. Dessverre er det mange ungdommer som ikke blir sett av foreldrene sine, og netopp da, er det viktig at folk rundt dem gjør noe. Det er også viktig å lære at man ikke kan slippe unna med alt man gjør.

Igjen, jeg beklager virkelig om jeg virket personlig. Det mente jeg rett og slett ikke. Saken brakte bare frem det værste i meg, fordi jeg ikke har noe tilovers for dette tema, uten og gå inn på det igjen :-D

Lykke til

[Gjest VKF]

Hei!

Flott at du tar tak i probelmet med jenta her. Får håpe at en samtale mellom deg og henne vil bære frem. Jeg tror uansett om du velger å anmelde henne, om samtalen ikke fører frem, at du vil gjøre jenta en stor tjeneste.

Kanskje denne jenta søker "bråk" for å få en eller annen reaksjon. Dessverre er det mange ungdommer som ikke blir sett av foreldrene sine, og netopp da, er det viktig at folk rundt dem gjør noe. Det er også viktig å lære at man ikke kan slippe unna med alt man gjør.

Igjen, jeg beklager virkelig om jeg virket personlig. Det mente jeg rett og slett ikke. Saken brakte bare frem det værste i meg, fordi jeg ikke har noe tilovers for dette tema, uten og gå inn på det igjen :-D

Lykke til

Det er greit:-) Kan hende jeg selv også hadde fyrt meg opp om jeg hadde sett det hele utenifra:-)

Foredrene har håndert jenta på feil måte i alle år. Ingen direkte omsorgssvikt, men det blir mye kjeft, bråk og mas uten fornuftig prat og skikkelig prat.

Jeg har reagert på dette mange ganger og jeg har faktisk sagt det til foreldrene også.

- Men hun er så vanskelig !, er det de forsvarer seg med da.

[mil1365380270]

Lest hele tråden og mener at planen deres om å forsøke å få igjen på forsikringen samtidig som dere holder tilbake opplysninger for politiet, ikke gjør dere så mye bedre enn denne jenta... En slett handling og ikke noe man lærer barn at er ok å gjøre.

Nok om det! Om resten tenker jeg:

En på 15-16 som stjeler ting fra andre barn, mangler tilbakemelding på hvor feil den handlingen er. Også/eller, er det, som noen var inne på, et rop om grenser/oppmerksomhet.

Når det nå da er sånn at foreldrene hennes ikke har tenkt til å ta det på alvor, må du regne med at lite nytter av handlinger fra din side alene. Politiet vil kunne få henne på andre tanker, evt. hjelpe til å avdekke problemer som ligger til grunn for dette.

Ungdommer i den alderen kan drive med mye rart uten at foreldrene får det med seg, om de er typen som velger å ikke følge med. Alkohol, tyveri, dopbruk...

Om du sier navnet, kommer nok foreldrene til å bryte med deres familie. Muligens vil de også slenge dritt om dere for å dekke over sine egen families problemer og hva jenta har gjort. Kan og hende de allerede gjør det...?

Måtte vært et godt vennskap og gode grunner til om jeg ikke skulle oppgitt navnet, tror jeg. Særlig i lys av at dere faktisk har anmeldt. Blir sikkert ubehagelig, men vet ikke om det blir noe bedre av å la være, tatt i betraktning at dere må leve med deres egne handlinger også.

[candyqueen_83]

Jeg ville navngitt. Foreldre som ikke tar kontakt engang i en sånn situasjon er det ikke noe vits å beholde et vennskap med.

[Gjest VKF]

Lest hele tråden og mener at planen deres om å forsøke å få igjen på forsikringen samtidig som dere holder tilbake opplysninger for politiet, ikke gjør dere så mye bedre enn denne jenta... En slett handling og ikke noe man lærer barn at er ok å gjøre.

Nok om det! Om resten tenker jeg:

En på 15-16 som stjeler ting fra andre barn, mangler tilbakemelding på hvor feil den handlingen er. Også/eller, er det, som noen var inne på, et rop om grenser/oppmerksomhet.

Når det nå da er sånn at foreldrene hennes ikke har tenkt til å ta det på alvor, må du regne med at lite nytter av handlinger fra din side alene. Politiet vil kunne få henne på andre tanker, evt. hjelpe til å avdekke problemer som ligger til grunn for dette.

Ungdommer i den alderen kan drive med mye rart uten at foreldrene får det med seg, om de er typen som velger å ikke følge med. Alkohol, tyveri, dopbruk...

Om du sier navnet, kommer nok foreldrene til å bryte med deres familie. Muligens vil de også slenge dritt om dere for å dekke over sine egen families problemer og hva jenta har gjort. Kan og hende de allerede gjør det...?

Måtte vært et godt vennskap og gode grunner til om jeg ikke skulle oppgitt navnet, tror jeg. Særlig i lys av at dere faktisk har anmeldt. Blir sikkert ubehagelig, men vet ikke om det blir noe bedre av å la være, tatt i betraktning at dere må leve med deres egne handlinger også.

Jeg har vært gjennom alle disse tankene og jeg er enig.

Jeg vil gjøre et forsøk med henne, men hun tar ikke telefonen nå og svarer ikke på meldingen.

Da har vi ikke noe annet valg enn å forsøke med politiet enten det fører frem eller ikke.

Glem forsikringspengene. De er de minst viktige i denne saken. Ihverfall for meg. Kanskje ikke for "økonomen" jeg borsammen med.

[Gjest VKF]

Jeg ville navngitt. Foreldre som ikke tar kontakt engang i en sånn situasjon er det ikke noe vits å beholde et vennskap med.

Moren har nå tatt kontakt via meldinger. Det er nok fordi jeg har skremt henne litt også. Hun ønsker at jeg skal ta meg av det.

Egentlig synes jeg veldig synd på henne da hun er litt ressurssvak på den måten at hun har mye nerver og ikke greier å ta tak i ting på riktig måte, men det kan jeg dessverre ikke få gjort så mye med.

[Mrs D]

Det er vanskelig å få frem alt i en og samme omgang, men akkurat dette var også et diskusjonstema hjemme.

Mannen min sier til meg at han vil anmelde i et forsøk på å få igjen på forsikringen. Derfor stilte jeg dette spørsmålet uten å egentlig vite så mye om reglene rundt dette og fordi jeg visste at mannen min ville skåne foreldrene, men få igjen på forsikringen.

Det er ikke meg som skal skytes i denne saken og jeg får dessverre ikke bestemt over hans valg.

Jeg vet han mener det godt, men jeg vet også at det er som dere sier tåpelig og gjøre det på den måten.

Jeg har hele tiden vært den som har vært mest opptatt av å navngi her ikke pga. forsikringspengene, men fordi jeg synes det og stjele er MEGET alvorlig og jeg har lyst til at jenta skal fåen skikkelig LÆREPENGE en gang for alle.

Planen er nå å forsøke å gi henne en lærepenge på egen hånd ved å snakke skikkelig til henne. Det er jeg dessverre rimelig sikker på at foreldrene ikke gjør.

Går ikke det må hun navngis.

Nå viser det seg også at de har hatt med barnevernet og gjøre tidligere. Det skulle ikke da forbause meg om det har vært lignende saker før. Eller det kan være skolen som har gjort det fordi de ikke greier å få skikk på ungene.

De er ganske rebelske. Der overdriver jeg ikke.

Ja, jeg har vært usikker i denne saken, men har hele tiden hatt lyst til å navngi.

Dette er en veldig vanskelig sak og det er en sak der jeg har vært nødt til å tenke på mange forskjellige sider ved den.

Derfor søkte jeg råd hos dere. Noen forstår at dette er vanskelig for meg. Andre slik som deg, skjønner visst ikke det.

Det er greit og det er også en hjelp for meg i seg selv og se at noen reagerer med raseri. Da blir det på sett og vis lettere for meg å vite at mine egne tanker rundt dette har vært mest riktig.

''Det er ikke meg som skal skytes i denne saken og jeg får dessverre ikke bestemt over hans valg.''

Men det er tydeligvis _dine_ venner dette gjelder? Så du har neppe understreket nok for din mann at det viktige i denne saken er at jenta får en lærepenge og at deres barn får se hva som er riktig å gjøre når noen stjeler fra dem. Eller om de skulle finne på å stjele noe noen gang. Dette gjør ikke akkurat at du fremstår som mer troverdig enn mannen din i denne saken.

[Gjest VKF]

''Det er ikke meg som skal skytes i denne saken og jeg får dessverre ikke bestemt over hans valg.''

Men det er tydeligvis _dine_ venner dette gjelder? Så du har neppe understreket nok for din mann at det viktige i denne saken er at jenta får en lærepenge og at deres barn får se hva som er riktig å gjøre når noen stjeler fra dem. Eller om de skulle finne på å stjele noe noen gang. Dette gjør ikke akkurat at du fremstår som mer troverdig enn mannen din i denne saken.

Jeg er ikke så veldig opptatt om du ser på meg som troverdig eller ikke gitt;o)

Det er nok for meg at jeg kjenner meg selv.

Å understreke ting, betyr ikke at man alltid er enige av den grunn.

Dette har jeg sagt til han mange ganger, men jeg skal ikke nekte for at jeg også har trengt betenknigstid og råd utenifra.

Det er ikke vanskelig for meg å ta en tur til politiet uavhengig av han. Jeg kunne selvfølgelig ha gjort det for flere dager siden før han rakk og gjøre det, men jeg har vært ganske rådvill i denne saken og håpet vel på at et "mirakel" skulle skje. Det har det selvfølgelig ikke gjort.

Nå håper jeg at jeg får kontakt med jenta før i morgen. Det er siste sjangs.I morgen går jeg til politiet.

[candyqueen_83]

Moren har nå tatt kontakt via meldinger. Det er nok fordi jeg har skremt henne litt også. Hun ønsker at jeg skal ta meg av det.

Egentlig synes jeg veldig synd på henne da hun er litt ressurssvak på den måten at hun har mye nerver og ikke greier å ta tak i ting på riktig måte, men det kan jeg dessverre ikke få gjort så mye med.

Ja, jeg skjønner jo det er en vanskelig ting for dere å gjøre. Men denne jenta trenger jo tydeligvis en lærepenge, og at noen tar tak i henne.