Nei til tidlig ultralyd i Danmark. Urimelig?

[henrikke71]

Jeg ringte legen min forleden dag. Ville høre hva mulighetene var for evt å få en henvisning til privat sykehus for å få foretatt en ekstra tidlig ultralyd. (uke 9)

Jeg er alene igjen etter at kjæresten også er ferdig med sin juleferie og reist, og det gir mye tid til tanker om det ene og det annet som kan gå galt.

Jeg har lest noen steder, at man kan få en henvisning til en tidlig ultralyd hvis man går og bekymrer seg mye, er over en viss alder etc.

Men legens respons var nei, det gjør vi ikke. Altså et helt annet svar enn mange av mine gravide medsøstre har fått i Norge.

Er norske leger mere forstående overfor dette problemet, eller er danske leger urimelige?

[Lotte :o)]

Du må sikkert oppsøke en privat klinikk og betale for en UL.

Her i Norge får vi heller ikke UL uten at det er en grunn for det (kan ha med arvelige sykdommer å gjøre, evt. blødninger osv). Men jeg vet om at noen har dratt til en klinikk og betalt 2000 kr for en UL.

[henrikke71]

[quote name=Lotte )' timestamp='1231965848' post='4065693]

Du må sikkert oppsøke en privat klinikk og betale for en UL.

Her i Norge får vi heller ikke UL uten at det er en grunn for det (kan ha med arvelige sykdommer å gjøre, evt. blødninger osv). Men jeg vet om at noen har dratt til en klinikk og betalt 2000 kr for en UL.

Åkei, jeg har nemlig hørt om noen som fikk en henvisning, men det kan jo selvsagt være at dette ikke er alminnelig praksis likevel.

2000 spenn, åh herlighet, ja, da er det ikke annet å gjøre enn å vente gitt:-)

[Gjest bikku]

Jeg har aldri hørt at bekymring i seg selv er grunn nok til tildlig UL. Hvis det er noen medisinske ting som tyder på at det er nødvendig, så kan det være. Men også da har jeg hørt at folk blir avvist, brutalt nok fordi det allikevel er så lite som kan gjøres så tidlig. Og om alt skulle være såre vel, så er det ikke utelukkende bra for fosteret å utsette det for unødvendig stråling.

Hvis du vil ha UL, så finnes det helt sikkert private klinikker som gjør det. Prisen blir sikkert høyere enn med henvisning, men du får fred i sjela.

For alt det er verd: Det går som regel bra! Og du gir etter for kontrollfølelsen denne gangen, så kan du finne på noe nytt å bekymre deg for seinere. Forsøk å jobbe med følelsen av frykt. Og når du har overvunnet den, så kan du nyte resten av svangerskapet.

Forresten: Hvis du strever med sånne følelser, så kan det kanskje være lurt å konsentrere seg fullt om studiene. Mener å huske du var student. De aller fleste gjennomfører svangerskap ved siden av jobb eller fulle studier, så det er absolutt mulig. Og det gir mye mindre rom for grubling, og mer fysisk tretthet. Nå, når kjæresten har dratt, kan du jo sove så mye du vil utenom studiedagen.

[henrikke71]

Jeg har aldri hørt at bekymring i seg selv er grunn nok til tildlig UL. Hvis det er noen medisinske ting som tyder på at det er nødvendig, så kan det være. Men også da har jeg hørt at folk blir avvist, brutalt nok fordi det allikevel er så lite som kan gjøres så tidlig. Og om alt skulle være såre vel, så er det ikke utelukkende bra for fosteret å utsette det for unødvendig stråling.

Hvis du vil ha UL, så finnes det helt sikkert private klinikker som gjør det. Prisen blir sikkert høyere enn med henvisning, men du får fred i sjela.

For alt det er verd: Det går som regel bra! Og du gir etter for kontrollfølelsen denne gangen, så kan du finne på noe nytt å bekymre deg for seinere. Forsøk å jobbe med følelsen av frykt. Og når du har overvunnet den, så kan du nyte resten av svangerskapet.

Forresten: Hvis du strever med sånne følelser, så kan det kanskje være lurt å konsentrere seg fullt om studiene. Mener å huske du var student. De aller fleste gjennomfører svangerskap ved siden av jobb eller fulle studier, så det er absolutt mulig. Og det gir mye mindre rom for grubling, og mer fysisk tretthet. Nå, når kjæresten har dratt, kan du jo sove så mye du vil utenom studiedagen.

Takk for det. Jo, optimalt sett skulle jeg gjerne legge klutene inn for å studere som hest. Men bekymringen gjør det vanskelig å konsentrere seg, og tankene flyr. I tillegg har jeg endel kvalme, som også går utover konsentrasjonen.

Men du har nok rett i at jeg sikkert bare kommer opp med nye bekymringer etter en evt vellykket ultralyd, og det er jo viktig å ta hensyn til fosteret i forhold til stråling.

[Mrs. Wallace]

Ellers friske gravide som ikke har noe slags risikosvangerskap har ikke noe slags krav på tidlig UL her til lands, så i de tilfellene noen har fått henvisning, har de nok truffet på en lege som er adskillig mer velvillig innstilt enn normen.

Men hvis du gjerne vil bli beroliget, kan du garantert finne en privat lege/klinikk som utfører det. Det gjorde jeg, og slappet godt av etterpå. ;o)

[Gjest ikke bruk unødige ressurser.]

Nei, det er ikke naturlig å få ultralyd så tidlig i svangerskapet. Det er forbeholdt de mødrene som har mistet barn tidligere eller har andre sykdommer som kan påvirke fosteret. Og dette må prioriteres for disse gruppene! Da kan ikke andre ta plassen i disse trange sykehusbudsjettene som finnes pr. idag.

Slå deg til ro med at når du har kvalme er det mer sannsynnlig for at svangerskapet går fint. Selv hadde jeg enorm kvalme med et barn og det ble fullbyrdet. Mens med tre andre barn kjente jeg ingen tegn på kvalme og disse mistet jeg.

Så du har nok all grunn til å slappe av og glede deg!

lykke til

[Glimtipper]

Jeg var vel omtrent ni uker på vei når jeg innså alle de nye bekymringene en graviditet og et barn bragte med seg. Spontanabort, senabort, fødselen, vil han være frisk, vil jeg ta godt vare på han, hva om han blir mobbet på skolen?

De aller fleste som blir gravide går igjennom den bekymringen du har nå. Men en ultralyd kan ikke fortelle deg noe særlig av nytteverdi så tidlig og det er ingenting man eventuelt kan gjøre om noe er galt.

Siden ingenting tyder på at noe er i veien med hverken deg eller fosteret, så må du nok ta deg selv i nakken og nyte graviditeten som best du kan

Forøvrig var prisen for privat ultralyd 700 kroner i Norge for omtrent 4 år siden.

[laban]

Man får i hvert fall ingen ting bare basert på alder, hvis man ikke er såpass gammel at man kommer innunder reglene for fosterdiagnostikk. Den aldersgrensen er høyere i Norge enn i Danmark.

Du kan, som de andre skriver, ta det privat hvis du absolutt vil. Men du får uansett ingen garantier. Du har nettopp startet på en tilværelse uten full kontroll :-)

Her er noe jeg pleier å skrive til gravide i din situasjon:

Det går aldri helt over. Du tror det blir bedre når magen vokser og du kan kjenne den sparke, men så kjenner du det ikke hver dag, og kanskje er det mindre eller svakere enn i forrige uke. Og tenk hvor mye fælt som kan skje under fødselen, og på krybbedød og hjernehinnebetennelse og plutselig er h*n to år og kan løpe ut i trafikken og litt senere vil h*n sykle alene langs veien og snart ligger du ikke våken lenger fordi h*n skriker, men fordi du ikke tør sovne før du har hørt at h*n har låst seg inn...

Livet er ikke for amatører, men du verden så mye innhold det får når man blir foreldre. Lykke til!

[Yeah_Right!]

Vi tok det privat i alle tre tilfellene og synes det er en svært grei måte å gjøre det på. Greit å vite at alt er som det skal og det er moro å se den lille sprelle og turne.